Anmeldelse: Jurassic World: Dominion

Jurassic Park som filmserie har vært preget av både oppturer og nedturer. Nå kommer endelig det avsluttende kapittelet Jurassic World: Dominion hvor vi får servert bedre dinosaur-action enn det vi har fått på mange år.

Det er gått fire år siden hendelsene i Jurassic World: Fallen Kingdom (2018) og dinosaurene lever nå side om side med menneskene både i byer og i skogen. Menneskene er fortsatt ute etter å utnytte dinosaurene for alt de er verdt.

Når «Blue» forsvinner må Owen Grady (Chris Pratt) igjen ut på eventyr for å finne ut både hvor favoritt-dinosauren hans er blitt av, men også hva de som tok henne har tenkt å bruke Velociraptoren til. I sin søken etter svar krysses også veien med gamle kjenninger fra de aller første Jurassic Park-filmene.

Dominion skal, om vi skal tro filmselskapet, være konklusjonen til serien som har holdt det gående siden 1993 med den aller første filmen regissert av legenden Steven Spielberg selv. Serien består nå (med denne inkludert) av seks filmer og en tilhørende TV-serie kalt Jurassic World Camp Cretaceous (eller Jurassic World Dinosaurleiren på norsk) for barn på Netflix.

Det er absolutt lydbildet som skinner sterkest i denne filmen. Åpningsscenen alene hadde god trøkk og fikk kinosalen til å sparke godt fra seg. Når det eskalerer på kinolerretet så får basskassene en skikkelig god treningsøkt. Du kan tydelig kjenne på kroppen når de største dinosaurene tramper i vei fra A til B. Når en Tyrannosaurus rex brøler så kjenner du at det rister godt i kinosetet.

Lydeffektene som sprer seg fra lydkanal til lydkanal var også svært effektive. Du kan høre rasling i både trær og busker både foran og bak deg. Spesielt et øyeblikk i akt tre føltes så virkelig ut at jeg i et lite øyeblikk begynte å lure på om det var fysisk inne i kinosalen noe skummelt foregikk.

Mye av filmen er blitt filmet med klassiske filmkameraer (henholdsvis 35 mm og 65 mm) som tar i bruk filmruller istedenfor dagens digitale kameraer som bruker minnebrikker, eller disker til å lagre innholdet sitt på. Et klassisk filmkamera gir en mer kornete bildepresentasjon enn det et digitalt kamera gjør, og dette gir en mer klassisk filmfølelse.

Personlig har ikke jeg noe imot det, det er tross alt en del av sjarmen. Christopher Nolan bruker fortsatt kameraer med filmruller og er spesielt kjent for å ta i bruk 70 mm film i flere av sine produksjoner. 70 mm er av høyere kvalitet enn standarden på 35 mm.

Jeg må si at jeg koste meg virkelig med Jurassic World: Dominion. Filmen har noen rørende scener både mellom World sine hovedkarakterer, men også de tilbakevendende fra tidligere filmer i serien.

Det er ikke noen tvil om at de returnerende karakterene fra Spielberg sin originale film spiller på både mine og alle andres nostalgiske strenger. Det er ting som skurrer, men totalt sett er det en bedre og mer underholdende film enn den forrige i rekken som føltes både tam og direkte begivenhetsløs.

Det er dog et par problemer her som er gjeldende i Jurassic World: Dominion, men disse problemene har også vært gjengangere i hver eneste oppfølgerfilm fra The Lost World: Jurassic Park til nå med Dominion.

Jurassic World: Dominion fortsetter å tygge på det evige etiske spørsmålet om det er riktig av forskere å genmanipulere og klone levende organismer (i filmens tilfelle dinosaurer). Dette har serien med dinosaurfilmer hatt som tema så lenge jeg kan huske.

Det endrer seg aldri. Det gjøres den samme feilen igjen og igjen som skaper en ny og livsfarlig dinosaur som løper fritt. Det er rett og slett urealistisk at folk kan være så dumme og tomme i pappen at de gjør den samme feilen fire-fem ganger uten å lære noen verdens ting.

Det er spesifikt en karakter som totalt har vært med i fire Jurassic Park-filmer, derav tre av dem er blant World-filmene. Han dukket først opp i den aller første Jurassic Park-filmen og er fortsatt like patetisk og dum nå som han var da. Han lærer aldri av feilene sine og man skulle jo tross alt tro at hjernen hans skulle ha utviklet seg siden 1993.

De digitale og praktiske effektene er i det store og det hele gode, men jeg hevet et øyenbryn her og der underveis. Til tider virker det veldig tydelig hvilke effekter som filmskaperne har prioritert.

I et øyeblikk ser alt veldig bra ut mens i et annet så er det tydelig at en gigantisk T. Rex må se bra ut, mens den lille Velociraptoren er ikke så viktig, så den har ikke fått i nærheten av like mye «kjærlighet» i produksjonen. I det store og det hele var det vel kun en scene ved bruk av green screen som ble så dårlig at den endte opp med å bli komisk.

Jurassic World: Dominion er kanskje filmserien sin foreløpige siste film, men den avslutter ikke med slik fanfare som man skulle tro. Markedsføringen gjør heller ikke dette bedre. Hele grunnen til at Owen Grady og Claire Dearing forlater sitt relativt rolige liv i skjul er på grunn av en liten Velociraptor som blir tatt fra moren sin ved navn Blue.

Det høres ikke så episk ut på papiret og det er det ikke heller. Jeg forstår godt at det er blitt bygd opp et forhold mellom Owen og Blue som man tross alt gjennom tre filmer forventer et visst utbytte for. Blue ble trent opp av Owen i den aller første Jurassic World, så vi har fått en tilknytning til Velociraptoren, men det hele føles underveldende som en sentral historietråd i et siste kapittel.

Det er enda en historietråd i filmen som involverer den aller første Jurassic Park sitt rollegalleri. Denne tråden er av en større og verdenstruende skala, men den tar fort baksetet, fordi fokuset ligger i hovedsak på denne lille kidnappede dinosauren.

I det store og det hele er jo hele poenget å knytte sammen alle de relevante trådene i den siste filmen, men Dominion føles kun som enda en Jurassic World-film som i seg selv ikke nødvendigvis er en dårlig ting, men ikke ideelt for en serie sitt siste kapittel.

Jurassic World: Dominion er en pakke fullstappet med moro som ikke rekker helt opp til originalen. I all hovedsak på grunn av svake og direkte dumme karakterer som virkelig burde ha utviklet seg siden den aller første filmen i serien. Den redder seg inn ved å være stappet full med gode actionsekvenser og knallgod lyd som virkelig fikk kinosetet til å vibrere i takt med det som skjedde på skjermen.

Rollelisten i Jurassic World: Dominion er som følger:

Chris Pratt (Owen Grady), Bryce Dallas Howard (Claire Dearing), Isabella Sermon (Maisie Lockwood), Jeff Goldblum (Ian Malcolm), Sam Neill (Alan Grant), Laura Dern (Ellie Sattler).