Anmeldelse: Jumanji: The Next Level

Den tredje Jumanji-filmen leverer på flere områder.

Da det ble annonserte at de skulle lage en ny Jumanji-film må jeg si interessen min var svært lav, selv om jeg likte den originale Robin Williams-filmen fra 1995.

Men da nye Jumanji kom ut i 2017 ble jeg svært positivt overrasket over filmens sjarm og morsomme karakterer.

Jumanji: The Next Level bygger videre på karakterene vi så i den forrige filmen, som oppfyller et ønske mange nok har hatt en gang i våre liv, å leve i et videospill.

Jeg har alltid vært en stor fan av action/eventyr-filmer, som er noe det ikke har vært like mye av gjennom de siste tiårene, ettersom superhelt-filmer har tatt over mye av markedet. Det er derfor deilig å se at Jumanji: The Next Level fungerer svært godt. Filmskaperne har «skjønt» hva slags film dette er og bør være, og koser seg sammen med skuespillerne med å få til nettopp dette.

I denne oppfølgeren har vi de samme avatarene – spilt av Johnson, Hart, Gillan og Jackson, pluss noen nye som Awkwafina og en sort hest (!).

Denne gangen er ting annerledes, da flere av karakterene bytter avatarer.

Karen Gillan er den samme usikre, men badass jungeldamen fra forrige film, men utenom det er alle de andre er forskjellige. I tillegg spiller Johnson og Hart avatarene til Danny DeVito og Danny Glover, to gamlinger som har blitt pensjonister. Dette setter opp til herlig dynamikk mellom Hart og Johnson som leker seg fullt ut med gamling-vitser. Samtidig er det ikke bare vitser vi får, da vi gjennom disse også får en innsikt i hvordan det er å bli eldre, som gir filmen en uforventet emosjonell side, som faktisk rørte meg litt. Jeg hadde aldri trodd en Jumanji-film skulle gi meg gåsehud.

Skurkene i filmen er skrevet dårlig med vilje, da de åpenbart vil speile 90-talls videospill-skurker, som bringer filmen en viss forståelse av ironi.

Regissør Jake Kasdan har gjort en svært god jobb med å balansere actionen med humoren. Effektene i filmen er overraskende troverdige, og når de ikke er det, kjøper man det på en måte likevel, ettersom det er et videospill. Det hele skal på en måte se litt falskt ut. Action-sekvensene er storslagne og svært intense til tider.

Filmen har i tillegg noen gode kampscener. Blant annet Gillans karakter får lov til å skinne med hennes danse-slåssing, som gir noen spektakulære sekvenser.