Anmeldelse: Holiday

Holiday er en provoserende film som sitter igjen lenge etter rulleteksten er ferdig.

Filmen viser et portrett av en ung dansk kvinne fanget i et forhold med en eldre narkoleder med psykopatiske tendenser. Med stor presisjon i sin debutfilm viser Isabella Eklöf seg som en svært interessant regissør.

Filmen oppleves ikke som en tom provokasjon, men klarer å avbilde en verden av overfladiske fornøyelser med så sterk appell at til og med menneskene som er fanget i den, ikke kan nekte dens tiltrekning.

Sacha (Victoria Carmen Sonne) reiser til Tyrkia for å tilbringe late sommerdager sammen med narkokongen Michael (Lai Yde), som inkluderer mye festing og dop. Her presenteres vi for et mannsdominert miljø hvor kvinnene eksisterer for mennenes begjær og underholdning. Som objekter for det mannlige blikk (i filmens handlingsrom) må Sachas kropp stilles til disposisjon når det ønskes, om hun vil eller ikke.

Det vil være enkelt å se på Sacha som en dame i nød, men i stedet tilbyr Holiday et mer nyansert bilde av den unge kvinnens tvetydige forbrytelser, og en bredere kritikk av forbrukeriske lyster.

Her presenteres vi for den kvinnelige hovedrollens blikk og opplevelse av handlingsforløpet. Uansett om vi holdes på en armlengde (svært lite bruk av nærbilder) er det i motsetning til de dominerende og klassiske gangsterfilmene i Holiday kvinnen som er i sentrum blant griske menn.

Holiday er en stilren og visuelt flott film. Det ekstravagante miljøet presenteres gjennom fargerike og idylliske bilder. Man sitter nærmest å kjenner solen i ansiktet.

Eklöf følger Sachas tilværelse med en god blanding av rolige, gjennomtenkte tagninger som skaper eksplosiv kontrast til de plutselige voldelige utbruddene som vises. På brilliant vis illustrerer dette de sterke kontrastene i narkomiljøet. På et øyeblikk kan det glamorøse og luksuriøse forvandles til en blodig affære dersom man tråkker over grensene.

Mye av filmens troverdighet ligger i fortjenesten til de fabelaktige skuespillerprestasjonene til hovedrollen(e).

Victoria Carmen Sonne gir en fryktløs og subtil prestasjon. Men Lai Ydes rolletolkning av den vulgære, dominerende narkotikakongen Michael er fantastisk. Det er modig å ta på seg en slik usympatisk rollefigur, så all ære til Yde for å ta den utfordringen og å briljere.

Filmen blir etter hvert en traumatisk overlevelseshistorie, hvor den unge kvinnen er ute av stand, eller gjerne mer korrekt, er uinteressert i å korrigere de harde ekstremene i hennes tjeneste overfor Michael. Istedenfor å flykte fra den korrupte verden hun befinner seg i, virker det enklere å lære seg spillereglene.

Holiday er en film som klarer å uttrykke mye gjennom lite dialog, få tagninger og minimal bruk at instrumental stemningsmusikk. Det er motstridende følelser denne anmelderen sitter igjen med. Jeg er både provosert og interessert, nysgjerrig og irritert, involvert og oppgitt. Filmen må prosesseres, men en ting er sikkert; det er en film som ikke kan ignoreres.