Anmeldelse: Hercules

Hercules får terningkast fem av KINOMAGASINETs anmelder.

Vi har hørt historien utallige ganger før. Legenden. Halvt gud, halvt menneske, sønn av Zevs. Denne gang er det Rush Hour-regissør Brett Ratner som setter Hercules i sving med sverd og muskler. Og hvilke muskler det er!

Opp igjennom årene har vi sett utallige filmatiseringer av denne helten, men som regel har det vært dårlig kvalitet over de fleste av dem. Frem og tilbake skildres tiden der greske styrker slåss mot hverandre, og hvor vår helt gjør sin fremtreden.

Storfilmregissøren og produsenten Brett Ratner derimot, klarer på sin måte å bringe frem kvalitetsinntrykket og ta oss med på en reise inn i fortellingen om den populære helten som overvinner hver en frykt og tar voldelige metoder i bruk på sin reise gjennom historien.

Så var det historien da. Herkules er en kriger som lever på sitt rykte. Legenden om ham gjør at han er attraktiv som frontkriger, i denne særdeles brutale og vanskelig tiden ca år 358 før Kristus. Han er like ydmyk som muskuløs, og tjener derfor godt på sitt gode navn og rykte. Samtidig er han en skadet krigshelt, plaget av sine smertefulle sår fra fortiden.

Fremtredende scener fra filmens trailer leder an i åpningsminuttene der man går rett på sak og hvor blodet siler. Med løvens hode som hjelm og med beistets hoggtann rundt halsen fremtrer Dwayne «The Rock» Johnson i rollen som Hercules med prakt.

Den vakre prinsessen Ergenia (Rebecca Ferguson) forteller Hercules at hennes far, kong Cotys, trenger stor muskelkraft for å beseire den onde Rhesus i Thrakia. Belønningen for dette er Hercules vekt i gull.

Filmskapernes valg av hovedrolleinnehavere, som leverer varene til de grader, gjør at filmens litt tynne story likevel når frem. Ved sin side har Hercules de nødvendige hjelpere Iolaus (Reece Ritchie) Amphiaraus, (Ian McShane), Tydeus (Aksel Hennie), Atalanta (Ingrid Bolsø Berdal) og Autolycus (Rufus Sewell).

All ære til Hennie og Berdal, som begge gjør en formidabel bra jobb i denne filmen. De kommer med stor sannsynlighet til å få tilbud om flere jobber i det amerikanske filmmekka etter disse prestasjonene. Hennie og Berdal goes to Hollywood, det skal være helt sikkert!

Eventyret fortsetter med til tider gode 3D-effekter, mens hovedtyngden i bildene føles litt flatt. Selv om spektakulære kulisser og stormende krigere bærer sammen er det ikke alltid like enkelt å presentere dette i tre dimensjoner. Den effekten sees best når hoder ruller og når spyd og piler flyr gjennom luften. Folk dør som fluer, og det er nesten umulig å ikke la seg påvirke og leve seg ytterligere inn i handlingen.

Ratner har gjort om halvguden til en mann og introduserer mytologiske skikkelser som kentaurer, hydraen, trehodede beist, ulver og maskerende krigere.

Dialogen i filmen føres med stort glimt i øyet, og føles derfor ikke så dempet og flat som slike storslagne epos som dette har lett for å gjøre.

Målet med en slik film er først og fremst å holde oss seere underholdt, og det gjør filmen på strak arm. Vi får servert hardtslående action hele filmen igjennom, og de langtråkige øyeblikkene uteblir.

Dwayne Johnson har lagt mye arbeid og sjel inn i denne produksjonen, som gjør at han passer perfekt som helteskikkelse med mengder av muskler og halvlangt hår.

Vi møter også erfarne og velkjente skuespillere som Joseph Fiennes, John Hurt, Ian McShane og Rufus Sewell i filmen, som også kler sine viktige roller godt.

Filmens flotte visuelle effekter og gode koreografi øker standarden og fremhever de naturtroe og historiske kulissene. Kronen på verket settes av Fernando Velázquez, som leverer musikken til filmen. Den passer utmerket godt inn i alt fra høylytte scener til de mer rolige partiene.

Ta derfor turen til et kinomørke nær deg, ta på deg 3D-brillene og handle popcorn og brus. Du kommer ikke til å angre!

Takk til SF Kino Sarpsborg for presseadgang.