Anmeldelse: Eternals

Marvels tredje film i år, Eternals, fortsetter å vise oss spennende eventyr med kule karakter. Dessverre er det også litt mye gjenbruk fra andre filmer.

Eternals historie er ikke akkurat grensesprengende, og føles ikke så veldig ny heller. Jo, jeg koste meg med å se på enda en spennende film satt til et univers jeg elsker. Historien har fortsatt noe interessant ved seg, og flere av karakterene var kule. Samtidig var flere sider med historien og karakterene meget tynt bygget opp. Flere av karakterene minner på godt og vondt om andre superhelter. Det er lite med dem som gjør dem unike.

Skuespillerne leverer meget blandede prestasjoner. Flere av dem føles puttet inn kun fordi de er kjente. Blant dem har vi Kit Harrington, Richard Madden og selveste Angelina Jolie. De er alle tre meget gode skuespillere, men deres roller passer ikke helt til deres skuespillerevner. Det føles ut som de kunne passet bedre til noen mer ukjente skuespillere.

På den andre siden har vi strålende skuespill fra f. eks. Barry Keoghan, Salma Hayek, Brian Tyree Henry og Gemma Chan, som får frem mye spennende dynamikk i sine rollene. Spesielt Barry Keoghan imponerer med rørende framvisning av sin rolle, Druig, som har ønsker å kunne hjelpe, men kan ikke.

Jeg vil også si at døve Lauren Ridloff var ekstremt god som Makkari. Her fortsetter Marvel å vise hvor godt det går an å vise forskjellige roller, selvom de ikke får nok skjermtid. Filmen kunne gjerne vist mer fra hennes eller Druig sitt synspunkt.

Tidligere nevnte Brian Tyree Henry gjør en fremragende rolle som en homofil forelder samtidig som han også prøver å beskytte verden. Bra at Disney og Marvel ikke velger å redigere det bort for land som ikke egentlig er for homofili.

Actionscene er råtøffe. De forskjellige kreftene de har, bidro til noen meget engasjerende actionscener. Dette var spesielt i det store klimakset som viste oss hver av karakterene på sitt beste. I tillegg har Ramin Djawadi laget mye episk musikk til filmen som gjorde underverker med stemningen. Bildene fortsetter å være meget cinematiske som vi er vant til fra Marvel.

Humoren var meget bra, men sammenlignet med tidligere var det ikke like mye. Hovedsakelig var det som ble presentert meget morsomt. Spesielt i en sekvens hvor en person fra et filmcrew har med seg ekstremt mange kameraer. Samtidig var ikke alt like godt gjennomført heller.

Alt i alt er dette egentlig en veldig god film. Den innfrir mye av det vi forventer fra en superheltfilm og kom med enkelte små spennende overraskelser i løpet av spilletiden. Samtidig, siden dette er den 26. filmen i MCU, begynner den vanlige superheltfilm-oppskriften å virke litt oppbrukt.

Jeg ville gjerne likt noe mer i bane med f. eks. Shang-Chi and the Legend of the Ten Rings som gjorde oppskriften mer frisk og spennende. Når til og med James Bond kan frigjøre seg fra inngrodde tradisjoner, er det kanskje på tide her og. Jeg sier ikke akkurat nei takk til Eternals, men kanskje det hadde passet bedre om de kunne brukt mer tid på den og gitt en bedre versjon på kino neste år?

Utover dette verket er det en lys framtid for Marvel-fans i vente. TV-serien What If? har nettopp blitt ferdig og den var meget spennende selv om episodene hadde veldig varierende kvalitet. Senere denne måneden får vi Hawkeye-serien som ser ut til å bli meget interessant. Og til jul får vi se hvordan det går med Spider-Man etter hendelsene i Spider-Man Far From Home i Spider-Man: No Way Home.

Atpåtil, 12. november holder Disney en pressekonferanse om fremtidige filmer/serier som kommer på Disney+. Ikke bare Marvel, men alt Disney eier. Dette blir spennende å få med seg.

PS:
Det var som vanlig et par scener etter rulleteksten for Eternals, en midt i som presenterer noen karakterer som kan bli viktig for oppfølgeren og en etter all rulleteksten som involverer noen spennende hint om en karakters familie.