Anmeldelse: Et glass til

Se for deg Limitless, bare med fulle dansker og mindre suksessrate.

Et glass til (originaltittel: Druk) er den nyeste danskspråklige filmen fra Thomas Vinterberg, regissøren som skapte filmhistorie med den første såkalte «dogmefilmen» i 1998, Festen.

Hans nye film bringer sammen mye av staben og skuespillerne fra den Oscar-nominerte Jakten (Jagten), også regissert av Vinterberg i 2012.

Tobias Lindholm er tilbake som co-manusforfatter, og Mads Mikkelsen og Thomas Bo Larsen har hovedrollene nok en gang.

Mads Mikkelsen spiller Martin, en historielærer på en videregående skole, som plutselig får det for seg at alle syns han er kjedelig – inkludert han selv.

I fødselsselskapet til en kollega bryter han sammen om dette foran sine nærmeste venner og kolleger (spilt av Thomas Bo Larsen, Magnus Millang og Lars Ranthe).

Martins erkjennelse om sin manglende selvtillit og livsglede inspirerer han til å teste ut en hypotese framlagt av den norske psykiateren Finn Skårderud, som mener at mennesker er født med en halv promille for lavt.

Han begynner derfor å drikke kontrollerte mengder i hverdagen, og ikke lenge etter hiver de tre andre seg på eksperimentet.

Thomas Vinterberg er en regissør jeg har stor respekt og beundring for. Han har en evne til å balansere komikk og dramatikk på en helt særegen måte. Samtidig tar ofte filmene hans utgangspunkt i et kjent tema, men viser det fra et uventet og ofte tabu perspektiv.

Festen viste en mørkere side ved familiedramaer som få tør diskutere. Jakten tok opp temaet seksuelt overgrep, men med fokus på et annet type offer enn de man vanligvis ser.

 

Et glass til tar for seg alkoholkultur og alkoholisme; temaer veldig mange filmer har tatt opp før.

Innfallsvinkelen denne gangen er å prøve å skildre dette fra et mer eller mindre positivt – eller hvert fall optimistisk – perspektiv.

Jeg kan se for meg at dette vil være en svært splittende film, særlig internasjonalt. Vinterberg har sagt i intervjuer at dette ikke er en feiring av alkoholkultur som sådan, men at det er en «feiring av livet».

Dette er også blitt en meget personlig film for Vinterberg, ettersom hans 19 år gamle datter døde i en bilulykke under produksjonen (filmen er dedisert til henne).

Jeg syntes Et glass til var en utrolig trist film, særlig ved ettertanke. Den hadde kanskje fungert en del bedre hvis karakterene var litt yngre, fordi å se en gjeng 40-50 åringer plutselig begynne å omfavne alkoholisme som en livsstil gjorde meg rett og slett ukomfortabel tvers igjennom. Noen ganger er dette tydelig intensjonelt, mens andre ganger føler jeg at Vinterberg vil skape en feelgood-film ut av dette. Denne tonale uklarheten er allikevel en grunn til at jeg vil se filmen igjen.

Jeg kan ikke klage for mye på alderen til karakterene når skuespillerne er så gode. Mads Mikkelsen er selvsagt en legende både innenfor film og TV (og i 2019 vant han til og med pris for sitt skuespill i et dataspill). Dette er en mann med et utrolig spekter av talenter, og denne filmen benytter seg tilsynelatende av alle sammen. Den overnevnte scenen der hans karakter bryter sammen på fødselsselskapet er noe av det såreste og fineste jeg har sett en skuespiller gjøre på lenge.

Thomas Bo Larsen fortjener også mye ros her, for han var den eneste av de fire hovedkarakterene som faktisk gjorde de ukomfortable alkoholiserte situasjonene direkte morsomme for min del. Dette til tross for at han kanskje er den mest tragiske av alle karakterene.

Om Et glass til oppleves som komedie og feelgood-dramafilm, kommer nok til å avhenge av ditt syn på alkoholbruk.

Uansett vil det være nærmest umulig å ikke sette pris på den vakre kinematografien og det utrolige skuespillet. Filmen er kanskje verdt å se for sluttscenen alene. Jeg kommer alltid til å være fascinert av Vinterbergs filmer, selv om ikke alle treffer like bra.