Anmeldelse: Den vesle vampyren

Den vesle vampyren har ikke så mye med den originale bokserien å gjøre, men er det en dårlig film av den grunn? Nei, dette er en helt grei og fin animasjonsfilm som jeg tenker ikke burde hatt noe med Den vesle vampyren å gjøre.

Filmen er en flott mulighet til å introdusere vampyrsjangeren og folketro rundt teamet til den yngre generasjonen.

Samtidig var den til tider meget morsom og bød på vitser både jeg og min sønn lo høyt av. Og det er ikke så ofte at en barnefilm evner å treffe det mentale humornivået til både en femåring og en trettiåring på den måten, på samme tid. Vel, kanskje det sier mest om meg.

Anton og Rydiger.


Før vi kan ta for oss filmen føler jeg det er viktig å nevne bokserien dette eventyret er basert på. Løst basert på.

For jeg fikk disse bøkene lest på sengekanten da jeg var liten og jeg leste de også selv da jeg ble litt eldre og kunne lese selv.

Jeg har også såvidt begynt å lese den første boka for sønnen min nå. Og denne filmen bærer i det store og det hele, for meg, ingen troskap til bokserien, vel, bortsett fra at karakterene heter det samme.

Den vesle vampyren, altså Rydiger, i sin originale form var ganske lik Karlsson. Du vet han Astrid Lindgren skrev om, han på taket.

Vampyren Rydiger besøker Anton på rommet og tar Anton med på korte eller lengre eventyr derifra. Anton var en ganske normal gutt som elsket vampyrbøker og vampyrer mer enn gjennomsnittet. Og Rydiger var som Karlsson en verdensmester på det meste. I alle fall mente han det selv (Akkurat som Karlsson). Og viktigst av alt: Rydiger var den første vampyren Anton ble kjent med.

Originalhistorien er skrotet i filmen. Møtet mellom Anton og Rydiger finner sted på et slott der Anton redder Rydiger fra sollyset og en vampyrjeger han har hakk i hel. Anton er naturligvis redd, men han vet at Rydiger er en vampyr, for i denne versjonen har Anton allerede sett vampyrer. Og denne vampyrjegeren, ikke ulik Van Helsing, skyr ingen midler i kampen mot vampyrene. Alt for å skape mye action i en historie som egentlig, originalt, er ganske stillegående.

Men er det en dårlig film? Nei, det syns jeg så absolutt ikke! Den viser til folketroen om vampyrer. Den lærer oss om hvor mye de hater hvitløk, sollys og at de ikke har speilbildet. Det er enkelt og greit en flott introduksjon til vampyrverden slik vi voksne kjenner den. Det som gnager hos meg er at de kuppet temaet Den vesle vampyren. Og dette er ikke en nostalgisk-reise til originalmaterialet. Dette er en helt ny historie som helt fint kunne stått alene. Alt de hadde trengt å gjøre var å gi karakterene nye navn og kalt filmen noe annet.



Karakterene ser fine ut, sett bort ifra at de burde lignet mer på de i bøkene. Animasjonen er det ikke noe å utsette på. Og selv om handlingen er noe tynn så er det helt klart en fin liten film om vennskap, likeverd og vampyrer.

Rydiger slik jeg kjenner ham. Stank av død, Skitten og rett fra graven. Ingen Twilight-polert vampyrskikkelse.