Anmeldelse: Den skyldige

Den skyldige mestrer kunsten å fortelle mye med lite.

Vi møter Asger, en politimann som jobber på operasjonssentralen i København. Han mottar en telefon fra Iben.

Vi skjønner raskt at hun later som hun ringer til datteren sin, og Asger forstår fort at hun har blitt kidnappet og befinner seg i en bil en eller annen plass utenfor byen. Det blir opp til Asger å forsøke å lokalisere bilen, og ved hjelp av kollegaer i politiet redde Iben før det er for sent.

Hele filmen foregår i to rom inne på operasjonssentralen. Det aller meste av tiden er det kun Asger vi ser i bildet og nesten alt av interaksjon med andre karakterer opplever vi kun gjennom de telefonsamtalene han har.

Et slik grep krever svært mye av både skuespillere og manus for at det ikke skal bli kjedelig. Her fungerer det strålende!

Spenningen er mesterlig bygd opp, og man blir sittende langt fremme på stolsetet mens handlingen utspiller seg.

Vi får underveis stadig nye drypp med informasjon om Iben, hennes kidnapper og ikke mist om Asger.

Hans bakhistorie om hvorfor han har blitt plassert mot sin vilje på operasjonssentralen, er med på å forklare hvorfor han engasjerer seg så sterkt i Ibens sak.

Han gjør noen valg som politimann som jeg underveis stiller spørsmål ved, men alle brikker faller til slutt på plass.

Vi har tidligere sett lignende filmer med en lokasjon, en skuespiller og handling i sanntid.

Dette er en av de bedre. Det føles aldri som en gimmick at vi kun ser Asger og aldri forlater alarmsentralen.

Det er et grep som føles svært riktig og som filmen tjener på.

Det at vi aldri får se Iben forminsker ikke intensiteten i hennes fortvilelse i det hele tatt. Brutaliteten rundt kidnappingen er så ubehagelig å se på at jeg ble litt satt ut. Det er ganske imponerende med tanke på at ble formidlet over telefonen. Filmen tar et par vendinger underveis som gav meg skikkelig sug i magen!

Jakob Cedergren i hovedrollen gjør en svært god jobb! Han er i bildet absolutt hele tiden og kameraet går til tider svært tett. Det er ingen enkel jobb å skulle bære en film så til de grader på sine skuldre, men det er ingen tvil om at man her har funnet riktig mann til jobben.

Han støttes godt opp av solide stemmeskuespillere som er med på å gi filmen en solid dose autensitet. Det er lenge siden jeg har sett en så spennende film på kino.

85 minutter gikk veldig fort.

Takk til Trondheim Kino for presseadgang.