Anmeldelse: Corpus Christi

Til tross for den høye kvaliteten på manus, regi, skuespill, og så videre, forblir Corpus Christi en indie-film.

Corpus Christi er en film som er vanskelig å anmelde. På den ene siden ligger det mye god teknikk i dette verket, fra bilde til spill til regi – men på den andre har vi konteksten i filmen, som gjør lite tilgjengelig for et bredere publikum.

I dette polske dramaet følger vi Daniel, som blir løslatt fra ungdomssfengsel og lurer en liten bygd til å tro at han er prest. Han hjelper bygdebefolkningen med å jobbe gjennom sorgen sin etter at syv mennesker døde i en ulykke.

Dette er et vakkert narrativ om tilgivelse, og med lag på lag av tankevekkende filosofi er denne filmen absolutt verdt å se.

Bartosz Bielenia gjør en fantastisk jobb som Daniel i hovedrollen. Han gjør mye ut av en stille karakter og driver spenningen nesten helt på egen hånd. Andre skuespillere som skiller seg ut er Barbara Kurzaj, som spiller enken til et av ofrene i filmen.

Gråtoner er brukt i stor grad her; et virkemiddel som understreker den tunge og kjedelige hverdagen til menneskene i filmen.

Det gjør det også lettere å forstå hvordan kirken kan fylle en så stor plass i livene deres, og særlig når presten er en så sjarmerende og utradisjonell karakter. En minimalistisk bildebruk styrker stilen ytterliggere. Scenene er vakkert, men enkelt filmet, og mangelen på bakgrunnslyd er en annen ting å merke seg.

Alle disse tingene bygger opp til et sterkt portrett av samfunnet som blir skildret her. Kanskje finner du en metafor eller to også.

Men filmen faller igjennom når det gjelder kontekst. Ikke fordi den er dårlig, tvert imot, den fanger samfunnet sitt godt.

Det er derimot enkelte punkter som kan være vanskelig å forstå for et utenforstående publikum – særlig et norsk. Her er kulturforskjeller såpass tydelige at narrativet til tider kan virke urealistisk eller kjedelig – til tross for at det er det stikk motsatte.

Likevel er dette en fin film å se nettopp når man søker andre perspektiver. Den er nok ikke like fangende, eller tilgjengelig, som for eksempel den koreanske Parasitt, men man kan få mye fint ut av denne også.

Derfor anbefaler jeg Corpus Christi mer til de som er spesielt interessert i film og særlig manus og karakter – for noe popkorn-film er dette ikke.

Corpus Christi vant hele elleve polske filmtitler nylig, inkludert beste film, beste regissør, beste manus og beste skuespiller. Dette er bare noen av prisene den har vunnet i europeiske filmpris-utdelinger. Filmen har også vært nominert til beste internasjonale film under den 92. Oscar-utdelingen. Jan Komasa har tidligere regissert kjente titler som Warsaw 44 og Suicide Room.