Anmeldelse: Colette

Colette forteller historien om den franske kvinnen Sidonie-Gabrielle Colette (bedre kjent som Colette, 1873-1954) som var mimer, journalist og novellist. I 1948 ble hun nominert til Nobelprisen i litteratur.

Filmens handling fokuserer på Colette som gifter seg med den karismatisk, og selvsentrerte forfatteren Willy, som er fjorten år eldre enn henne.

Selv begynner hun å skrive, men hennes dominerende ektemann krever at hun utgir bøkene i hans navn. Den fenomenale suksessen til Claudine-serien hennes gjør Willy til en kjent forfatter og Colette og Willy blir det første moderne kjendisparet. Ekteskapet skranter drevet av Colettes voksende interesse for kvinner og henne ønske om uavhengighet fra ektemannen.

Rollen som Colette innehaver Keira Knightly. Keira virker komfortabel i roller i kostymedramaer som tidligere har spilt i The Duchess, Pride & Prejudice og Anna Karenina.

I denne rollen virker hun litt stiv og uengasjert, utenom en kraftfull scene mot filmens slutt, hvor både hun og karakteren bryter ut av sin tildelte rolle.

Rollen som ektemannen Willy har Dominic West, tidligere kjent fra blant annet seriene The Wire og The Affair.

West gjør en kurant rolle som den egosentriske ektemannen. Samspillet mellom West og Knightly er dessverre ikke helt på topp, og virker rett og slett litt klønete. Dette går utover filmens autentisitet, fordi ekteskapet er en svært sentral del av filmens handling.

Ekteskapet mellom Colette og ektemannen virker i store deler av filmen å være ganske fint. De har en felles enighet om å ha et åpent ekteskap, som begge er tilfreds med (men Colette kan så klart ikke ligge med andre menn, kun kvinner).

 

Det vises kun korte sekvenser hvor Willy på traumatisk vis, tvinger Colette til å skrive. Han låser henne inne på kontoret og tvinger henne til å produsere enn viss mengde sider, før han slipper henne ut. Første gang (og eneste gang dette vises), virker det som innlåsingen inspirerer henne og hun skriver i timevis. Senere i filmen forteller Colette ektemannen at han nærmest torturerte henne i disse scenarioene (forståelig nok). Denne tvetydigheten i manus er uheldig.

Colette har også mange viktige bi-karakterer som får for lite plass i historien. For eksempel den transkjønnede Missy, som var en sentral person i Colettes personlige liv i mange år, har noen få replikker. Hun burde hatt en mer sentral rolle i filmen.

Colette har dog svært flotte kostymer og kulisser. Scenografien oppleves tidsriktig, og dermed autentisk. Kostymene er en god blanding av kjoler med digre underskjørt, og androgyne antrekk som er helt fantastiske!

Colette var en svært interessant person, men denne filmen gir henne ikke rettferdighet. Manuset er for svakt, skuespillerne har ikke nok å jobbe med og dermed blir det stivt i blant.

Men min nysgjerrigheten rundt den ekte Colette er pirret, og jeg ønsker å vite mer om henne. Hvordan var det å være lesbisk rundt århundreskiftet, og være androgyn i tid hvor «feminitet» var synonymt med å holde pusten i korsett og lange ekstravagante kjoler? Hvordan føles det å ha sitt livsarbeid stjålet av din ektemann?

Filmen Colette hadde nytt godt av å fokusere mer på Colette, enn ekteskapet hennes med Willy.