• Nyheter
  • ANMELDELSER
  • KINOBRANSJEN
  • LES MAGASINET DIGITALT
  • Om oss
  • Kontakt
  • LEDIG STILLING
KM
  • Nyheter
  • ANMELDELSER
    • Anmeldelse: 65
    • Anmeldelse: Boy From Heaven
    • Anmeldelse: Agent Max
    • En sterk og adrenalinfylt oppfølger: John Wick: Chapter 4
    • Anmeldelse: Shazam! Fury of the Gods
  • KINOBRANSJEN
    • Varsler storsatsing på kinofilmer
    • Filmdistributørene hedret Vega Scene 
    • Kinoklubben har nådd en stor milepæl
    • Flere nye abonnenter på KINOMAGASINET på nyåret 2023
    • Kun Dolby-utstyr i Altas nye kinosal
  • LES MAGASINET DIGITALT
    • KINOMAGASINET 8•2022
    • KINOMAGASINET 1•2022
    • SPESIALBILAG: Lange flate ballær III
    • Et abonnement gir deg gratis digitalversjon og bladet tilsendt i Posten
    • Beskyttet: KINOMAGASINET 6•2021
  • Om oss
  • Kontakt
  • LEDIG STILLING
  • Facebook

  • RSS

ANMELDELSE

Anmeldelse: Coco

Coco spiller seg inn til en topp-plass hos KINOMAGASINETs anmelder: terningkast seks!

KINOFILM : Coco

6
Karakter:

Konklusjon:

Coco er Pixars vakreste film til nå. En strålende animasjonsfilm fylt med liv, farge og kultur som viser oss hvordan musikken kan påvirke oss og hvor viktig det er å minnes de avdøde.

Eksterne lenker. Les mer hos:

Anmeldelse: Coco
Rafael Motamayor
1. februar 2018

FILMFAKTA

Norgespremiere: 02.02.2018
Sjanger: Animasjon
Skuespillere: Anthony Gonzalez, Gael García Bernal Benjamin Bratt, Alanna Ubach, Renee Victor
Regi: Lee Unkrich, Adrian Molina
Manus: Lee Unkrich, Jason Katz, Matthew Aldrich, Adrian Molina
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk
Lengde: 1 t. 45 min.
Produksjonsår: 2017
Produksjonsselskap: Pixar Animation Studios, Walt Disney Pictures
Distribusjon: The Walt Disney Company Nordic
Aldersgrense: 6 år
Begrunnelse: Flere dramatiske scener og enkelte truende skikkelser, gjør at denne filmen får 6-årsgrense.

HANDLING

Til tross for at familien gjennom generasjoner har hatt et gammelt forbud mot musikk, drømmer Miguel om å bli en dyktig musiker akkurat som sitt idol, Ernesto de la Cruz.

Coco er kanskje ikke Pixars mest revolusjonære film, men den er Pixars vakreste og viktigste. En storslått animasjonsfilm som også er et kjærlighetsbrev til meksikansk kultur og tradisjon.

Fra øyeblikket jeg først hørte at Pixar ville lage en film om meksikansk kultur ble jeg bekymret. Disney har ikke akkurat en plettfri historie med kulturell følsomhet, spesielt ettersom Coco-produksjonen startet med at Disney ville kjøpe opphavsretter til «De dødes dag». (Som er filmens grunntema.)

Men så er filmen her, og angsten forsvinner med en gang bestemor Abuelita Elena (Reene Victor) blir opprørt etter vår hovedkarakter Miguel Rivera (Anthony Gonzalez) takker nei til mer mat, og da hun truer en musiker med en sandal.

Coco starter med det som har blitt en Pixar tradisjon: nemlig en prolog fortalt med vakker animasjon – denne gangen gjennom papel picado, eller tradisjonell tørkepapirkunst. Vi lærer at for flere år siden, var tipptippoldemoren til Miguel, Mamá Imelda (Alanna Ubach), gift med en musiker som forlot henne og deres datter for å forfølge sine drømmer. For å støtte sin datter, måtte Imelda da lære seg et yrke, nemlig skotøy, som har blitt en familiebedrift – og i bittert svar til sorgen påført av Imelda sin mann, forbød hun alt musikk fra livene deres.

Fire generasjoner senere, er Rivera-husstanden strukturert som et tradisjonelt meksikansk matriarkat, der Imeldas datter Mamá Coco (Ana Ofelia Murguía) og bestedatter Abuelita Elena leder familien. Selv om familiesamspill og verdier framstilt i filmen kan være kjent for de fleste latinere – men ikke nødvendigvis overfor folk verden rundt – er måten Coco-filmen fremstiller familiedynamikken iboende meksikansk. Alle i familien jobber med skotøy, og ingen går i mot familiens ønsker, slik at de ikke møter kraften til den mektige chancla, eller sandalen som latinske mødre bruker som et masseødeleggelsesvåpen.

Akkurat fordi alle respekterer og følger Abuelita Elena og unngå alt slags musikk, er det ingen overraskelse at det eneste Miguel ønsker å bli er en musiker. Ikke en hvilken som helst musiker, han ønsker å følge sitt idol, Mexicos største musikk og filmstjerne Ernesto de la Cruz (Benjamin Bratt). Så kommer Día de los Muertos, eller De dødes dag, og Miguel ødelegger familiens ofrenda – en privat alter der man legger bilder og personlige ting fra avdøde kjære for å minne dem og feire fem – og ender opp med å bli transportert bokstavelig tatt til De dødes rike, der han vil oppdage hemmelighetene om familien sin.

Det er ikke et animasjonsselskap noe sted som utfordrer teknologien bak animasjon på samme måten som Pixar, og Coco er deres mest imponerende film så langt. Ikke bare at man nesten glemmer at Mamá Coco ikke er en ekte person, men De dødes rike føles ekte – og fylt av liv og energi. Det første man merker er en blomsterbru som forbinder de dødes og levende land. I en tid der presidenten i USA snakker om å bygge murer for å holde folk ute, bygger Coco broer. Bokstavelig tatt.

De dødes by er et vidunder i seg selv. Tusenvis av bygninger med forskjellige form, som nesten beveger seg, i tillegg til hundrevis av skjeletter som føles som forskjellige folk med personligheter. Denne er Pixars vakreste film noensinne, og man merker det med en gang man ser de livlig matrisene av varme farge som hjelper å skjule litt filmens seriøse temaer som død og hukommelse.

Filmens medforfatter og medregissør Adrian Molina sørget for at Pixar-teamet reiste til Mexico for å finne den mest ærlige fremstillingen. Rulleteksten lister fire kulturelle konsulenter, som sørget for at Coco ble et produkt av kjærlighet og respekt, og ikke bare kulturtilegnelse. Det skader ikke å ha en vaskeekte latinamerikansk rollebesetning, med unntak av Pixar-gjenganger John Ratzenbergers sin obligatoriske gjesteopptreden. Det absolutt beste måten å se Coco på er på det amerikansk-engelske originalspråket. Da kan man virkelig få med seg autentisiten av å ha stemmeskuespillere som er latinske, og som legger inn enkelte spanske ord og uttrykk i samtaler.

Selv om man trenger ikke å være latinsk i det hele tatt for å like Coco, sørger filmskaperne for at filmen oppleves som ekstra spesielt for dem som er kjent med kulturen. (Slik undertegnede er.) Det finnes skjulte detaljer som pirat-piñataer basert på Disney-karakterer, og gjesteopptredener fra feirede meksikanske ikoner som Frida Kahlo, Cantinflas, Pedro Infante og til og med den kjente wrestleren El Santo. Coco kunne lett blitt en karikatur av Mexico, med overfladiske referanser, eller en respektløs blanding av latino-kulturer som Moana, men i stedet er filmen spesiell fordi den er en hyllest av kulturen som er ikke fremstilles som eksotisk eller utenlandsk, men normalisert.

Pixar har offisielt sett ikke laget en musikalfilm, men Coco er det nærmeste vi kommer. Filmen handler om hvordan musikk kan påvirke oss i dype måter, og filmskaperne sørget for å gjøre dette til en uforglemmelig opplevelse. Ikke bare har vi den mesterlige Michael Giacchino som komponist, men teamet fikk med seg den meksikansk-amerikansk komponisten Germaine Franco og remixartisten Camilo Lara fra Mexican Institute of Sound som konsulenter. De brukte 50 musikere fra alle sjangre for å omorganisere filmens soundtrack, som er en kjærlig hyllest til flere meksikanske musikkstiler. Så kommer Remember Me, den Oscar-nominerte sangen som klarer å ikke la en eneste person sitte igjen med tørre øyne i salen.

Coco er kanskje ikke Pixars mest revolusjonerende film, men måten de behandler kulturen filmen framstiller, og de temaene som er behandler i filmen gjør dette til en av Pixars aller beste. Det er garantert at med en gang man forlater kinosalen ønsker man å ringe besteforeldrene og spørre de om alle slektningene de var glade i!

Coco-trailer med norske stemmer.
Miguel – Remember Me fra Coco.
Relaterte sakerForsiden
Kommentarer:
Klikk for å legge til en kommentar
ANMELDELSE
1. februar 2018
Rafael Motamayor https://www.facebook.com/rafael.motamayor?fref=ts

Skribent for KINOMAGASINET. Journalistikkstudent.

Relaterte sakerForsiden
  • Pixar om livet etter døden 01.02.2018
  • Pixars ti toppfilmer 27.09.2016

Siste saker fra ANMELDELSE

Anmeldelse: 65

Terje Thomassen30. mars 2023
Les mer

Anmeldelse: Boy From Heaven

Anne Helen Houg30. mars 2023
Les mer

Anmeldelse: Agent Max

Joachim Eikeri27. mars 2023
Les mer

En sterk og adrenalinfylt oppfølger: John Wick: Chapter 4

Jon Smeland Olsen25. mars 2023
Les mer

Anmeldelse: Shazam! Fury of the Gods

Matias Kjølstad23. mars 2023
Les mer

Anmeldelse: The Dam

Anne Helen Houg15. mars 2023
Les mer
KM

KINOMAGASINET.no er et produkt fra JB Forlag, Halfdan Kjerulfs vei 6A, 1410 KOLBOTN.

Redaktør: John Berge • Tlf. 975 99 007

I redaksjonen: Anne Helen Houg, Christian Høkaas, Iver Neset, Joachim Eikeri, Joakim Rekaa, Jon S. Olsen, Katrine Wang Svendsen, Magnus Meling, Matias Kjølstad, Terje Thomassen og Torunn Sola

http://loans-cash.net

Design: Per Mork • Tlf. 411 43 640

Alt innhold er copyrightbeskyttet og kan ikke gjengis uten tillatelse.

KINOMAGASINET arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. KINOMAGASINET er medlem av Norsk Tidsskriftforening og Fagpressen.

KINOMAGASINET er medlem av
Fagpressen

Siste nyheter

  • Anmeldelse: 65
    ANMELDELSE30. mars 2023
  • Anmeldelse: Boy From Heaven
    ANMELDELSE30. mars 2023
  • Varsler storsatsing på kinofilmer
    KINOBRANSJEN28. mars 2023
  • Anmeldelse: Agent Max
    ANMELDELSE27. mars 2023

Aktuelle tema på Kinomagasinet

Forsiden Kino Anmeldelse Video Teknologi VOD DVD Blu-ray trailer drama film Kinobransjen action Disney Magasinet Digitalt abonnement Marvel skrekk Fremhevet Netflix thriller Star Wars spenning superhelt komedie Skrekkfilm Festival dc animasjon eventyr

© 2013-2023 JB Forlag. KINOMAGASINET.no startet 26. april 2013. Det trykte magasinet startet opp i august 2012, under navnet HIGH-DEF og skiftet navn til KINOMAGASINET i januar 2014.

Scroll for more
Tap

Sidebanner 1

  • Populært

  • Siste

  • Kommentarer

  • Disney+ sender Oscar-utdelingen
    PRISUTDELING3. mars 2023
  • En John som aldri dør
    FILMOMTALE21. mars 2023
  • Anmeldelse: The Mandalorian: sesong 3 – episode 1: The Apostate
    ANMELDELSE5. mars 2023
  • Anmeldelse: Shazam! Fury of the Gods
    ANMELDELSE23. mars 2023
  • Anmeldelse: 65
    ANMELDELSE30. mars 2023
  • Anmeldelse: Boy From Heaven
    ANMELDELSE30. mars 2023
  • Varsler storsatsing på kinofilmer
    KINOBRANSJEN28. mars 2023
  • Anmeldelse: Agent Max
    ANMELDELSE27. mars 2023
  • Skeie gir gass, ansetter flere og har fått ny salgssjef. – Scenemagasinet says:

    […] Skeie med Nordisk Film-kontrakt […]

  • Sønn av DX-gründeren overtar ledelsen av firmaet – Kulturhusmagasinet says:

    […] Norsk billettsystemselskap med nye vyer […]

  • Sønn av DX-gründeren overtar ledelsen av firmaet – Kulturhusmagasinet says:

    […] Flere forbedringer fra DX […]

  • Sønn av DX-gründeren overtar ledelsen av firmaet – Kulturhusmagasinet says:

    […] Filmprogrammering på nett fra DX […]

Sidebanner 2

Sidebanner 3

Sidebanner 4

Sidebanner 5

Sidebanner 6

Sidebanner 8

Sidebanner 10

Sidebanner 11

Sidebanner 12

Sidebanner 13

Sidebanner 14

Sidebanner 15

Anmeldelse: Let the Sunshine In
Anmeldelse: C’est la vie!