Anmeldelse: Brillebjørn på ferie

Brillebjørn er godt kjent hos de fleste barn. Han snakker med dem da de voksne ikke ser og han løser problemer med sin fantasimagi. Da klapper han i hendene og får virkeligheten til å bli morsommere eller mer spennende ved hjelp av kostymer eller rekvisitter.

I den andre kinofilmen om Brillebjørn skal han på ferie med Julian. Julian er en vanlig gutt som gjerne vil bli kjent med nabogutten. Julian er sjenert. Så dette må Brillebjørn hjelpe han med.

Filmen tar for seg en rekke aktuelle temaer for barn. Blant annet sjenanse og hvordan man kan gå frem for å få seg venner. Budskapet er med andre ord trygt og godt, men allikevel veldig viktig.

Det Brillebjørn skårer høyt på hos meg er den pedagogiske tilnærmingen den har. Vi lærer å lage vaffelrøre, plante frø, krabbefiske og å nyte ute-lek generelt. TV, «data-spill» (i noen form) eller mobiltelefoner er totalt fraværende. Det eneste foreldrene til Julian tyr til av virkelighetsflukt er en god og tykk roman.

Det er også lagt inn aktive pauser i filmen hvor Brillebjørn beordrer publikum opp fra setet for å danse hans ikoniske Brillebjørn-dans. Har du sett TV-serien hans så kan du den. Det er også lagt inn kjente og skjære barnesanger som Brillebjørn vil synge med publikum. Dette også med bevegelser. Dette elementet fungerer godt for målgruppen da det kan bli kjedelig å sitte stille for lenge. Filmen er heller ikke så lang. Dette er et stort pluss for denne type film.

Man kan godt tenke at dette er en produksjon som burde ha brukt flere av pengene de burde ha tilgjengelig. Med tanke på alle produktene som er solgt med og i Brillebjørn-navnet, TV-serien og så videre. Jeg tenker at filmen, som er for de i tre-fireårsalderen, så er det akkurat det her som skal til. Det er ingen tvil om at den beste skuespilleren er Brillebjørn selv, da flesteparten av de andre ikke fremstår som så veldig gode på skuespillerfronten.

Poenget er at dette funker. Jeg ser meg rundt i salen. Noen av de voksne sover, men barna,  de i målgruppa, de følger med. Jeg velger derfor å basere mitt terningkast på barnas reaksjon av filmen og da ender det der det gjør. Man kan selvfølgelig klage på lavbudsjett og enkle løsninger her og der, men akkurat de elementene, som ellers kan være så viktig for en film er faktisk ikke det sentrale her. Og de som tenker at barn ser hva som helst og er fornøyd med det, de har enten ikke barn selv, eller så vet de ikke bedre. Og dette var en av de filmene hvor barna var engasjerte og fulgte med.

Jeg så filmen med datteren min på snart tre år. Hun var storfornøyd. Jeg hadde også med sønnen min på fem. Han var i utgangspunktet ikke så begeistret for gjensyn med den, for han, noe barnslige Brillebjørn. Denne holdningen glemte han rimelig raskt da filmen startet og han koste seg mye han også. Og når barna mine og de rundt meg har det bra. Så har jeg jammen ta meg det bra jeg også!