Anmeldelse: Bodies Bodies Bodies

A24 er ute med nok en skrekkfilm som har som oppdrag å tøye strikken innenfor sin respektive sjanger. Bodies Bodies Bodies er en morsom skrekk-komedie som tar Mafia-konseptet til nye høyder.

Med en storm i anmarsj samles en gjeng med søkkrike ungdommer i 20-årene for å ha en voldsom fest. Sophie (Amandla Stenberg) og Bee (Maria Bakalova) er de siste som ankommer festen.

Når stormen er i gang og uler i bakgrunnen sparkes festen for alvor i gang. Med en voldsom vind og klaskende regn mot vindusrutene setter vennegjengen seg ned for å spille Bodies Bodies Bodies.

Det deles ut kort der en av dem er kveldens morder. Med kortene i hendene, alkohol og andre substanser i blodet gjør de seg klare for en festlig kveld. Alle er helt uvitende om at dette kan bli deres siste dag på kloden.

Filmen er regissert av Halina Reijn som er en nederlandsk, skuespiller, forfatter og regissør. Tidligere har hun regissert den nederlandske filmen Instinct (2019).

Bodies Bodies Bodies som film er sterkt inspirert av både kortspillet Mafia og Varulv. Her er det om å gjøre å finne ut hvem morderen er etter at hvert lik blir funnet. Når hver runde er over stemmes det og den som får flest stemmer er ute. Dette fortsetter helt til man har funnet morderen eller til morderen vinner.

I filmverdenen minner Bodies Bodies Bodies om filmer som Knives Out og de siste nytolkningene av Poirot. Målet for vennegjengen er tross alt å finne ut hvem det er som går rundt og tar livet av dem en etter en.

Ved aller første øyekast virker Bodies Bodies Bodies intet annet enn en film med sterke likheter til andre filmer innenfor samme sjanger. Derav filmer som for eksempel Friday The 13th (1980) eller I Know What You Did Last Summer (1997). Bodies Bodies Bodies er ved nærmere inspeksjon ikke i nærheten av å være så generisk.

Alle karakterene har knallsterke personligheter som konstant overdøver hverandre. Mye av dette kommer av at de er rike og bortskjemte med svært selvsentrerte personligheter. Kokain, piller og alkohol er lett tilgjengelig og gir såpass selvopptatte mennesker en mye større grunn til å gå i strupen på hverandre.

For det viser seg at mange av dem helt fra start ikke er særlig gode venner. Underveis oppdager man at omtrent alle har noe mot hverandre. Tidligere hendelser kommer frem i lyset. Dette splitter vennegjengen og putter dem mot hverandre i et spill som allerede er blitt en kamp om liv og død.

Sophie (Amandla Stenberg) har en trøblete fortid. Hun er tidligere rusmisbruker, men har vært på avrusning, og fått den hjelpen hun trengte for å bli nykter. Hun har rotet med ganske mange før hun fant ut at hun er lesbisk. Hun ankommer med kjæresten Bee som er et ganske ferskt forhold.

Bee (Maria Bakalova) er Sophie sin nye kjæreste. Hun er svært nervøs idet hun kommer frem til festen da hun ikke kjenner noen. Det har hun svært god grunn til for de andre er ganske nysgjerrige på henne på godt og vondt.

David spilt av Pete Davidson er en klassisk Pete karakter. Han er svært høylytt og kommer med kjappe replikker og vitser som hvem som helst kan føle seg truffet av. For noen kan nok Pete Davidson sin karakter bli svært slitsom, men for min egen del er han den som skiller seg mest positivt ut i et mylder av andre høylytte og irriterende karakterer.

Greg spilt av Lee Pace er kjæresten til Alice (Rachel Sennott) og er betydelig eldre enn de andre i vennegjengen, noe som får flere av dem til å rynke litt på øyenbrynene.

Alice er vennegjengens mest oppmerksomhetssyke. Hun er en influenser, vel i det minste så streber hun etter å bli det. Hun er opptatt av alt det nyeste når det kommer til trender og prøver så godt hun kan å utnytte det til det fulle for å bli kjendis.

Emma (Chase Sui Wonders) er sammen med David som er Sophie sin tidligere kjæreste. David er også verten for festen som holdes i foreldrene hans sitt hus.

Jordan (Myha’la Herrold) er den eneste som ikke har noen kjæreste, men har allikevel flere mørke hemmeligheter som kommer frem i løpet av festen.

Tonalt er Bodies Bodies Bodies like mye en komedie som en skrekkfilm. Filmen legger et stort fokus på satire og benytter hver eneste mulighet til å gjøre narr av dagens samfunn, og spesielt det samfunnet vi som unge voksne lever i. Det gjøres stikk til omtrent hver eneste en av de store sosiale mediene du kan tenke deg, og hvor opptatt vi som mennesker er av hvor bra vi ser ut.

Kulturelle forskjeller og skillet mellom fattige og rike er sentrale temaer. Filmens karakterer er svært opptatt av penger siden de kommer fra velstående familier. Dette gjør at de er svært dømmende overfor andre som ikke har i nærheten av like mye penger og velferd som dem.

Bodies Bodies Bodies sin bildepresentasjon er svært mørk i sin utstråling med ganske så nøytrale farger gjennom filmens spilletid. Neonfarger kommer dog med til en god fest og det har Bodies Bodies Bodies mer enn nok av i opptil flere av filmens scener i total mørke.

Bodies Bodies Bodies har i hovedsak en veldig dialogdreven lydmiks. I praksis vil det si at det er ikke så voldsomt mye som foregår i kinosalen sitt lydsystem. Det er for det meste regnet i bakgrunnen og dialogen som opptar mesteparten av plassen.

Bassen kicker inn når den trengs for partymusikken. Charlie XCX sin låt Hot Girl er et godt høydepunkt.

Bodies Bodies Bodies er mye mer enn kun en skrekk-komedie med dumme og høylytte rike unge voksne. Filmen gjør narr av både den rike livsstilen, men også de selvsentrerte menneskene som styres av sosiale medier på satirisk vis.

De som følger med belønnes med verdifulle og tilfredsstillende frampek for hendelser senere i filmen.

Alle filmens skuespillere gjør en fenomenal jobb med å portrettere en vennegjeng som sakte, men sikkert glir fra hverandre etter hvert som leken sklir over i en kamp om liv og død.