Anmeldelse: Black Adam

Er Black Adam verdt pengene sine på det store lerretet? Nei, absolutt ikke. Hold deg hjemme!

For nesten fem tusen år siden fikk Black Adam sine enorme krefter fra seks mektige trollmenn. Ikke lenge etter tok han hevn på de som hadde brukt ham og hans familie som slaver.

Når han endelig slipper løs skal han vise frem sin egen form for rettferdighet i den moderne verden for å redde det fiksjonelle landet Khandaq.

Jeg har lite kjennskap til karakteren Black Adam. Jeg har hovedsakelig sett ham i noen episoder av Batman: The Brave and the Bold og i Injustice-spillet. Med det vil jeg si at det kan være fans av karakteren kanskje liker denne filmen, men hos meg falt den ikke i smak. Jeg har noe mer erfaring med birollene i superheltteamet the Justice Society of America.

Historien er i bunn og grunn meget enkel. En nasjon som er tatt over og omgjort til et diktatur. Black Adam våkner opp i den nye verden og kjemper for sitt folk på ny for å sette dem fri. Selv om dette er temaet er konstant aktuelt har filmen blitt laget så den føles meget gammeldags ut.

I løpet av de siste tyve årene har vi hatt superheltfilmer av god klasse som The Dark Knight, Logan, Zack Snyder’s Justice League, flere av Avengers-filmene og flere av X-Men-filmene, årets The Batman, Guardians of the Galaxy, Joker, Captain America: The Winter Soldier og Black Panther med mer. Disse filmene er ikke bare superheltfilmer som var gode på actionscener, men de hadde også mer å si om sine karakterer og verden de lever i.

Black Adam derimot føles ut som om den ble laget lenge før disse og derfor ikke har lært noe fra de filmene. Den er mer som en gammel actionfilm hvor helten har få personlighetstrekk. Den er fokusert på å prøve å se spektakulær ut, men ikke ende opp med å ha noe annet å si. Litt som flere av Rambo-filmene, Liam Neesons nyere actionfilmer eller meget gamle actionfilmer som Blown Away.

Den dystre vinklingen her blir for meg altfor mørkt. For å si det på annen måte: «De prøver å gjøre det kjempedystert, men jeg ender heller opp med å kjede meg mye over det krampaktige forsøket på dysterhet». Ellers er det flere tydelige inspirasjoner fra andre filmer som Blade Runner, med mer. Dessverre er det meste levert mye bedre i andre filmer.

Personifiseringene av flere av karakterene er også meget lite interessante og ufullførte. Black Adam selv er blir også altfor dyster. Han prøver liksom å være helt, men ender opp med å føles mer ut som en soldat med superkrefter og veldig lite følelser. Det som er blir veldig dårlig levert.

Dwayne Johnson gjør forsåvidt en grei skuespillerprestasjon. Uheldigvis drar det dårlige manuset det meste ned. Spesielt når han prøver å være morsom. Ofte tenkte jeg: «Hvordan kunne de tenke at det her kunne være morsomt?». Dette er ekstremt teit fordi dette har vært hans drømmerolle – og så blir det illustrert så dårlig i filmen.

Filmen har også med superheltteamet the Justice Society of America. Dette teamet har gått igjennom mange versjoner med forskjellige medlemmer i tegneseriene og andre steder. Jeg kan for eksempel anbefale TV-serien Stargirl som også handler om en versjon av det teamet. Den utforsker det teamet på en meget bra måte samtidig som det moderniseres.

I Black Adam-filmen derimot består teamet av Pierce Brosnan som Doctor Fate alias Kent Nelson, Aldis Hodge som Carter Hall alias Hawkman, Noah Centineo som Al Rothstein alias Atom Smasher og Quintessa Swindell som Maxine Hunkel alias Cyclone. Alle har noe interessant ved seg på grunn av grunnkonseptet de er formet rundt.

Brosnan kommer best ut av dette som den meget kule Doctor Fate. Alle kreftene hans ser meget bra ut. Han har en underholdende personlighet, med mye mystikk. Manuset mangler uheldigvis mye av den dybden jeg har sett ellers fra karakteren i andre manifestasjoner.

De andre er helt greie. Hodge gjør det bra som Hawkman og legger til noe interessant forhistorie til teamet. Han har også flere morsomme scener med Atom Smasher. Swindells tolkning av Cyclone og Centineos tolkning av Atom Smasher er også greie. De gir OK flyt til filmen. Samtidig er karakterene meget mangelfullt illustrerte når man tenker på det kule potensialet som kunne kommet fram hvis de hadde gått dypere inn på dem.

Skuespillere som Sarah Shahi, Viola Davis, Mohammed Amer og Bodhi Sabongui gjør også gode prestasjoner selvom mye av det kunne vært gjort bedre.

Actionscenene var nok det beste med filmen. De var godt gjennomført og tilførte litt hygge til meg. Dessverre ga disse også meg en hul opplevelse fordi jeg ikke klarte å bry meg noe særlig om karakterene. Det hjelper heller ikke når Lorne Balfe sin musikk er så generisk og lite engasjerende.

Den beste actionscenen var nok en ekstremt god hyllest til westernklassikeren The Good, The Bad and the Ugly. Her har de laget en scene som ligner veldig på den kjente avsluttende skytescenen i nevnte filmen. Også tar de inn den fantastiske musikken til Ennio Morricone.

PS: Hvis du fortsatt skal se filmen hele veien gjennom så er det også en scene halvveis etter rulleteksten som viser Black Adam møte en av DCs mest kjente karakterer.