Anmeldelse: Barndom

Dokumentarfilmen Barndom får terningkast seks av KINOMAGASINETs anmelder.

Varm, tankevekkende, gripende og viktig! Magreth Olin er igjen klar for å skape debatt gjennom et nært møte med barns lek.

«Tid for lek og læring» lyder stortingsmeldingen om barnehager som kom i mars 2016.

Og nå ett år senere kommer det Magreth Olin selv karakteriserer som en protest mot dette.

«Lek er læring» har hun uttalt, og da er vi ved kjernen og drivkraften i hennes nye dokumentarfilm.

I Barndom får vi et unikt innsyn i barns lek. I ett år har Olin og hennes kamerateam fulgt barn og voksne i Aurora barnehage på Nesodden.

Barndom er en film produsert etter Direct Cinema-prinsippet, som er en type dokumentarfilm som er passivt observerende.

Olin og hennes team bestående av en kameramann og en lydmann har virkelig klart mesterstykket med å være «flue på veggen».

Og det krever ikke bare profesjonalitet, men også en stor medmenneskelighet.

Tillit er et viktig stikkord for å klare å komme så nært på noe så sårbart som barns lek er.

Ikke bare tillit til barna, men også personalet og foreldrene.

Å finne en barnehage som kan gi denne tilliten har ikke vært enkelt for Magreth Olin, og hun endte til slutt opp i barnehagen hvor hennes egne barn gikk.

Der fikk hun tilliten hun trengte og det har nok vært en viktig faktor for resultatet.

Vi kommer på innsiden av avdelingen Store Aurora og får et nært møte med pedagogen Kristoffer, den tidligere kokken Tore og guttene Uriel, Ludvik og Johannes. Og nært er møtet med barn og voksen.

Olin og hennes team har vært observanter i en lang rekke situasjoner som måltid, diverse formingsaktiviteter og ikke minst barnas frilek.

Og det er i frileken Olin utviser sin dyktighet i hvordan hun mestrer dokumentarfilmen. Og det gjelder ikke bare hva hun har klart å fange med sitt kamera, men også hvordan hun har valgt ut scenene og klippet de sammen.

Filmens lengde på 1 time og 29 minutter er disponert perfekt i hvordan de voksne og barna får «scenetid».

Her får vi ikke bare et unikt innblikk i barns lek, men vi blir også godt kjent med personligheten til barna vi møter. Det samme kan jeg si om møtet med de voksne. Og der leken er førende for vårt møte med barna, møter vi en annen viktig drivkraft i møte med Kristoffer (pedagog) og Tore (tidl. kokk.)

Omsorg er selve livsnerven i barnehagen og essensiell for at barn skal føle seg trygge i sin lek og utfoldelse enten den er kroppslig eller verbal. Omsorgen blir et underliggende tema i Barndom hvor leken er det Olin ønsker å få frem. Barnehagen vi møter fremstår nok som noe annerledes enn det flere av oss forbinder med barnehage. Aurora barnehage ligner mer på et lite småbruk, og ikke overraskende er barnehagen en Steinerbarnehage.

Men der pedagogikken og lokalitetene skiller seg fra den kommunale barnehagen har ikke dette innvirkning på det Magreth Olin ønsker å fange med sitt kamera. Og der man sitter og bevitner vakre, rørende scener og tenker at barna ikke bryr seg om kameralinsen blir plutselig kameraet en del av leken til en av guttene. Dette blir selve beviset på tilliten Magreth Olin og hennes team har klart å etablere. Alt har en ende.

Det hele avsluttes rørende og tårevått, både for foreldre, Kristoffer og også for meg som publikum.

Og da har Magreth Olin klart det en fullkommen film burde klare. Å skape noe mellom det som skjer på lerretet og deg som ser på.

Barndom er en film som rører ved så mye. Omsorg, voksenrolle, viktigheten av nærhet til natur og dyr, og gjennom alt dette barns lek. Og leken er Olins fokus.

For der hvor vi går i retning av mer læring i barnehagen, gir filmen en god illustrasjon på at lek ER læring og hvor viktig det er å ivareta barns lek. Barndom er ment for å skape debatt og den vil garantert skape debatt.

Enten du jobber med barn, har barn, er opptatt av barn eller skal ha barn, så er Barndom den viktigste filmen om de viktigste menneskene du kan se på kino.