KINOFILM : Ant-Man and the Wasp: Quantumania
Konklusjon:
Marvel starter 2023 med en meget spennende og morsom film som gir flere fengslende tråder til fremtiden av universet. Samtidig er det spektakulær action, glimrende musikk og flere av skuespillerne var fabelaktige å se på det store lerretet. Det er riktignok også flere konsepter, vitser og elementer som aldri helt treffer. Likevel er Ant-Man and the Wasp: Quantumania en meget god og koselig start på femte fase av Marvels cinematiske univers.
Eksterne lenker. Les mer hos:
FILMFAKTA
Norgespremiere: 15.02.2023
Sjanger: Action, Eventyr, Komedie, Sci-Fi, Superhelter, Thriller.
Skuespillere: Paul Rudd, Evangeline Lilly, Jonathan Majors, Kathryn Newton, William Jackson Harper, Katy M. O'Brian, Michelle Pfeiffer, Michael Douglas, Bill Murray, Corey Stoll, og David Dastmalchian med flere.
Regi: Peyton Reed
Manus: Jeff Loveness
Basert på Marvel-universet og karakter laget av Jack Kirby, Stan Lee, Larry Lieber, David Michelinie, John Byrne, Tom DeFalco, Ron Frenz, Allan Heinberg, Jim Cheung, Nick Spencer Annapaola Martello og Ernie Hart
Produsenter: Mitchell Bell, Stephen Broussard, Kevin de la Noy og Kevin Feige
Musikk: Christophe Beck
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk
Lengde: 2 timer og 5 minutter
Produksjonsår: 2022
Distributør: The Walt Disney Company
Aldersgrense: 12 år
NB: Filmen inneholder flere sekvenser med blinkende lys som kan påvirke de som har lysfølsom epilepsi eller har andre former for lyssensitivitet.
HANDLING
Scott og Hope fortsetter å utforske livet både som et par og som superhelter. Livet smiler - Scott har skrevet boka Look Out For The Little Guy, Hope jobber med humanitære formål, og deres familie - Janet, Hank og Cassie - er endelig en del av deres vanlige liv igjen. Cassie har den samme lidenskapelige gleden for vitenskap og teknologi, og viser meget stor interesse for The Quantum Realm. Hennes nysgjerrighet fører henne til å lage en maskin. En maskin som tar Scott, Cassie, Hope, Janet og Hank med på en uventet enveis-tur til The Quantum Realm. Her møter de flere nye skapninger, et nytt samfunn og en tidsmanipulator ved navn Kang. Han har en truende agenda, men ogsået meget fristende tilbud til Scott. Scott, Cassie, Hope, Janet og Hank blir med dette dratt i forskjellige retninger, og blir fortapt i en verden i krig. De har heller ingen anelse om de noen gang vil komme seg hjem igjen.
Ant-Man and the Wasp: Quantumania har fått mye dårlig eller middels score fra anmeldelser verden over, men er det virkelig fortjent?
Nei! Dette var supergøy å oppleve på det store lerretet!
Marvel har siden Avengers: Endgame vært i en berg og dalbane når det gjelder kvaliteten. Vi har hatt fantastiske filmer og serier i form av f. eks. Shang-Chi and the Legend of the Ten Rings, Eternals, Spider-Man: No Way Home, Wandavision, Loki og Hawkeye. Mye av det resterende har enten vært litt middels eller meget kjedelige. Om 2023 vil forandre på det er usikkert å si, men med Ant-Man and the Wasp: Quantumania starter de året på en meget god film. Dette til tross for at det ikke er en fulltreffer.
Historien fortelles meget godt og gir mer kontekst til karakterene til Ant-Man-filmene samtidig som den introduserer nye. Filmen starter ganske kjapt og gir oss et godt blikk over hva karakterene har gjort siden Avengers: Endgame. Men narrativet får ordentlig skinne når hovedrollene blir sugd ned i The Quantum Realm. Her dykker de mye dypere inn i hva slags sted dette er og opplever samtidig dens historie, noe som var meget fascinerende å lære om.
Scott Lang, Cassie Lang og Hope Van Dyne klare i sine superheltdrakter for en ny kamp.
Hovedkonflikten er kanskje noe enkel og forutsigbar. Men likevel er det mange forskjellige dristige grep og suksessfulle vrier på elementer fra andre filmer som drar historien i land. Nede i The Quantum Realm har de f. eks. et eget samfunn med masse forskjellige underlige skapninger som ga filmen en meget god Star Wars-følelse. Andre spennende scener minnet mer om noe nærmere Avengers-filmene.
Ant-Man – lias Scott Lang – sin reise i denne filmen er nok lenger enn noen gang før. Ikke bare fordi dette er den lengste av Ant-Man-filmene, men også hva som har skjedd med ham siden sist. Filmen føles likevel på noen måter meget kort, men Scott er blitt forfatter, han og Hope Van Dyne alias Wasp er et par og han har igjen sin datter Cassie. Dette er en interessant fortsettelse som jeg også føler sier mye om hans reise gjennom filmene og kanskje hans fremtid. En reise som gir ham og andre et nytt perspektiv på konseptet tid.
Bill Murray er også med som greven Krylar og han spiller rollen sin meget godt til tross for at rollen er meget tynn og at han burde vært mer med.
Paul Rudd er også tilbake i hovedrollen og han fortsetter å gi liv til denne artige tidligere forbryteren og nåtids-superhelt. Han illustrerer sine komiske og dramatiske sider sabla godt, mens han fortsatt appellerer til følelsene mine. Dette til tross for at filmen inneholder færre følelsesladede scener enn de forrige. Jeg gleder meg til å se mer fra ham både i Marvel og mye annet, som f. eks. årets sesong med Only Murders in the Building.
Evangeline Lilly returnerer som Hope Van Dyne alias The Wasp sammen med Michael Douglas som Hank Pym og Michelle Pfeiffer som Janet Van Dyne. Alle gjør en suveren prestasjon som også bygger mer på deres karakter og filmens narrativ. Da spesielt Pfeiffer som gjør det seg ekstremt godt en hovedrolle av et sånt kaliber.
Janet Van Dyne og Hank Pym får undergå mye hardt i filmen, noe som gjør filmen ekstra spennende og intressant.
Filmens plott har kanskje innimellom litt for mye informasjon, men for meg ble det meget engasjerende fortalt. Visse karakterers historie og elementer kunne de gjerne ha gjort mer med. Et eksempel er f. eks. Corey Stoll som M.O.D.O.K. Jeg har ikke noe problem med at han egentlig ikke er som i tegneseriene, men hans reise ble litt for mye «typisk drittsekk-skurk blir litt snillere».
Andre karakter, som Cassie Lang, synes jeg det var spennende å bli bedre kjent med, men jeg følte ofte at det er noe med personligheten hennes som mangler. Kanskje hun burde hatt flere scener alene, det er tross alt da man kan best se en karakters sanne jeg. Eller så har det litt med at Kathryn Newton faktisk er den tredje skuespilleren i denne rollen. Newton alene er ikke problemet, siden hennes ivrighet og engasjement ga mange gode scener. Men reisen hennes føles fortsatt litt, for mangel av bedre ord, liten, til tross for hvor viktig hun er i historien.
Jonathan Majors sin fremvisning av tidsmanipulatoren Kang er en av de beste skurkerolle vi har sett i Marvel-universet til nå. Og heldigvis er det i vente!
Noe av det mest fascinerende var å lære mer om Kang som kommer til å bli en større skurk i Marvels fremtidige filmer. De av oss som har allerede har sett ham i sesong én av Loki er nok kjent med en versjon av Kang, men hans navn går igjen over mange universer. Og her blir han litt av en skummel trussel. Lurer på hvordan Thanos skulle overlevd ham?
Det hjelper også meget godt at Jonathan Majors er en så inni granskauen dyktig skuespiller. Å se ham spille en så annerledes versjon, men samtidig veldig kul, tøff og sleip var bare helt fantastisk å se. Gleder meg til å se mer.
Til slutt på skuespillerlisten har vi to mindre kjente skuespillere som hver ble store høydepunkter i filmen. Den første er Katy M. O’Brian som den råtøffe opprørslederen Jentorra. O’Brian har tidligere vist sin glans på TV-skjermen med små roller i alt fra The Rookie til The Mandalorian. Her glimter hun til igjen og viser herlige ferdigheter i actionscener som setter på god konkurranse med flere andre. Hun stjeler showet på en fengslende måte i hver scene hun er med i.
Jentorra er nok en av Katy M. O’Brians beste roller til nå. Så tøff og samtidig kul.
Den siste jeg vil nevne er David Dastmalchian som er stemmen til den artige Veb. Hans sentrale del av historien er gjennomført på en mer genial måte enn det man skulle tro når man først møter denne rosa geleklumpen. Han er ikke bare artig, men har et hjerte av gull. Dette illustrerer Dastmalchian på en strålende måte. Samtidig gir Veb oss den beste versjonen av praktiske oversettelser av oppdiktede språk uten å bruke undertekster. De som ser filmen skjønner hva jeg sikter til.
Den rosa geleklumpen Veb er noe av det mest herlige og søteste med filmen.
Som de tidligere Ant-Man-filmene er humoren veldig artig. Det er mange sekvenser som jeg derfor lo meget av sammen med de andre i salen. Ikke alle vitsene treffer helt da, og noen ganger ble dette mer merkbart enn i tidligere filmer.
Noe annet som er å merke seg er at en kamerat som var med i de to tidligere, Michael Peña i rollen som Luis, ikke var tilstede. Hans artige historier og hvordan det var både klippet og fortalt var herlig. Samtidig hadde han også flere av de beste komiske øyeblikkene i Ant-Man and the Wasp (2018). Jeg håper han returnerer i en senere film.
Michael Peña som Luis var et stort savn i filmen. Jeg håper han ikke borte for godt fra Marvel-universet.
Filmens action er som forventet av en Marvel-film, meget spektakulær, spesielt på storskjermen. Med kule kamerateknikker og herlige nær-kampscener uten superkrefter. Sistnevnte er noe vi ikke ser så ofte og da er det ekstra gøy å se her. Samtidig så glimtet Christophe Beck til med god musikk til riktig stemning.
Alt i alt gir Ant-Man and the Wasp: Quantumania en ganske god start for fase fem med Marvels cinematiske univers. Den gir oss også god innsikt i fremtiden.
Store Ant-Man mot Kangs hær i en av filmens mest spektakulære scener.
Dette gir Marvel-året 2023 en god start og hvis du er nysgjerrig hvilke andre filmer og serier som kommer i dette herlige året har vi en artikkel er om nettopp det:
Stor takk til Odeon Kino i Ski for presseadgang til KINOMAGASINETs utsendte anmelder.
PS! Det finnes to scener etter rulletekstene, en midtveis og en etter alt! Begge er vel verdt ventetiden. Den ene utvider mer av historien til en sentral karakter i historien. Den andre scenen er satt til 1920-tallet og inneholder flere hint til sesong 2 av en Marvel-serie som kommer denne sommeren.
Facebook
RSS