Aksel Hennie mener Mordene i Kongo viser sannheten

Fra venstre: Tobias Santelmann, Marius Holst og Aksel Hennie. Foto: Per Mork, KINOMAGASINET.no ©

OSLO: Aksel Hennie gikk ned femten kilo, tok botox i panna for å få festet parykken og filte av fortennene for å ligne mest mulig på Joshua French. – Filmen er det sanneste, ærligste bildet av hvem disse folkene er og hva slags situasjon de reiste inn i.

Det sa skuespilleren da Mordene i Kongo ble presentert på en pressekonferanse i Filmens hus i Oslo onsdag 24.10.2018.

Han var også på besøk i Kongo mens personen han portretterer satt fengslet.

– I Kongo er det ikke lov å ta notater og gjøre opptak, men jeg smuglet inn et spionkamera, som gjør at samtlige av ordene som blir sagt, er samtaler ord som Joshua har uttalt. Jeg kommer ikke nærmere sannheten enn det. Vi har laget en film om et land som er 100 prosent komprimissløst, og da må du være kompromissløs selv. Slik har hele produksjonen vært. Alle har strukket seg så langt man kunne gjøre, uttalte Hennie.

– Når man skal vise en historie som har berørt mange mennesker på forskjellige måter, med folk som lever og ikke lever, må man vise de menneskene respekt. Da må man gå grundig til verks, sa Hennie videre.

– Jeg har gjennom hele prosessen, til andres irritasjon inne i mellom, vært så opptatt av sannheten at jeg har tatt store sjanser for å innhente den informasjonen. Jeg har satt meg selv og folk jeg er glad i, i fare. Jeg har 100% dekning for det jeg sier og gjør i denne filmen. Jeg gikk ned femten-seksten kilo for å vise når Joshua ble syk. For å få lavere hårlinje, satte jeg botox i halve panna for å få festet håret. Jeg fjernet deler av egne tenner for å få mellomrommet som Joshua har.

Anmeldelse: Mordene i Kongo

Mordene i Kongo slaktes av landets største avis

Regissør Marius Holst sier han har gjort alt han kan for å balansere fiksjon og virkelighet, og prøve å vise menneskene – ikke fordømmende.

– Jeg føler at man har levert det beste man kunne innenfor den oppgaven jeg påtok meg, sa Holst.

– Hva trenger filmhistorien? Den trenger noe annet enn virkeligheten. En film kommer aldri til å bli en dokumentar. Vi må forme historien og karakterene for at de skal henge sammen.

Aksel Hennie:

– Men noen lyver i denne saken. Det er helt klart. Men sannheten om selve drapshandlingen, skuddet, den sannheten finnes i filmen, sier Hennie.

– Det er tre sannheter i filmen. Saken er avgjort i en domstol i rettsstaten Kongo. Den ene er dømt for drap og medvirkning til drap. Vi kan ikke sette oss over det. Men vi kan vise det som finnes av muligheter. Men å tro at man skal se en «true crime», det skal du ikke. Hvem eier sannheten? sa Hennie videre.

– For de som kan saken godt, så vet jeg det er detaljer her som ikke er snakket om. Og de tingene har vi dekning for.

– Du må stole på meg. Jeg har dekning for detaljene i filmen, for å vise de. Gjennom mitt researcharbeid.

Marius Holst:

– Tanken er at filmen undersøker og reiser spørsmål.