• Nyheter
  • ANMELDELSER
  • LES MAGASINET DIGITALT
  • Om oss
  • Kontakt
  • LEDIG STILLING
  • ANNONSØRINNHOLD
KM
  • Nyheter
  • ANMELDELSER
    • Anmeldelse: Rutete Ninja 2
    • Anmeldelse: Memory
    • Anmeldelse: Doctor Strange in the Multiverse of Madness
    • Anmeldelse: Mini-Zlatan og verdens beste onkel
    • Anmeldelse: Villmenn
  • LES MAGASINET DIGITALT
    • Beskyttet: KINOMAGASINET 1•2022
    • SPESIALBILAG: Lange flate ballær III
    • Et abonnement gir deg gratis digitalversjon og bladet tilsendt i Posten
    • Beskyttet: KINOMAGASINET 6•2021
    • Beskyttet: KINOMAGASINET 5•2021
  • Om oss
  • Kontakt
  • LEDIG STILLING
  • ANNONSØRINNHOLD
    • Ja, vi elsker Høgskulen i Volda!
    • SPESIALBILAG: Lange flate ballær III
    • Hvordan komme i gang igjen med arrangementer
    • Denne Marvel-serien skal bli Disney+ sin nye supersuksess
    • Siste sjanse til å få Disney+ med spesialrabatt
  • Facebook

  • RSS

FILMHISTORIKK

85 års-jubilanten: Modern Times

Anne Helen Houg tar for seg 85-årsjubilanten Modern Times.
85 års-jubilanten: Modern Times
Anne Helen Houg
21. januar 2021

Fakta om Modern Times

Skuespillere: Charles Chaplin, Paulette Goddard, Henry Bergman, Chester Conklin
Sjanger: Drama
Regi: Charles Chaplin
Nasjonalitet: USA
Aldersgrense: 7 år
Språk: Engelsk
Produksjonsår: 1936

Det er fascinerende hvor relevant filmkomedien Modern Times (Moderne tider) fortsatt er, så mange år etter at den hadde sin kinopremiere. Faktisk for hele 85 år siden.

Men Chaplin er Chaplin – stumfilmens største kunstner! Han er den mest essensielle og berørende av alle komikere. Hans genialitet og perfeksjonisme gjør ham tidløs.

Ironisk nok åpner filmen med en plakat med denne bombastiske setningen: «En historie om industrien, individuelt initiativ og  menneskehetens korstog i jakten på lykke.»

Charles Spencer «Charlie» Chaplin mente at maskiner bør forbedre menneskehetens velvære, i stedet for å forårsake tragedie og arbeidsledighet. Denne klassikeren viser oss at jakten på lykken ikke er helt enkel – og akkurat det er en like relevant problemstilling den dag i dag.

Fra verdenspremieren Modern Times i New York i 1936. Foto: Wikimedia Commons/International News Photos.

Filmen fra 1936 var siste gange Chaplin spilte sin mest kjente figur, «Landstrykeren»– med sitt karakteristiske kostyme og ganglag.

Mange har forsøkt å etterlikne denne landstryker-karakteren. Chaplin forsøkte en gang å etterlikne seg selv i en parodikonkurranse – og tapte! Landstrykeren er naiv, godhjertet og et hjelpeløst offer for krefter han ikke kan kontrollere.

Mye av Charlie Chaplins komikktalent lå i konflikten mellom den elegante briten og den klønete landstrykeren.

Han var både stolt av og glad i sin britiske herkomst, selv om han levde 40 år i USA før han tilbragte alderdommen sin i Sveits.

Chaplin ble aldri amerikansk statsborger, ikke minst fordi han ble regnet for å ha «kommunistiske holdninger».

Om man sammenlikner ham med hans samtidige amerikanske stumfilmkomiker Buster Keaton så ser man at Chaplin viste oss sarkastisk, britisk humor der Keaton hadde mer rendyrket slapstick.

The Tramp and a Lady!

Modern Times føles relevant også i 2021 fordi den er filosofisk, kynisk og langt mindre sentimental enn Chaplins filmer før denne.

Chaplin kombinerer sin iver etter å underholde oss og få oss til å le, med bitter samfunnskritikk.

Bitterheten ligger i at Landstrykeren ikke finner sin plass i noe samfunnssystem. Han passer ikke inn på fabrikken og heller ikke i fagforeningen. Han blir bare dyttet rundt i alle retninger.

Chaplin kritiserer i øst og vest i denne filmen. I åpningsscenen ser man en saueflokk passere skjermen og det er nok slik han ser det moderne mennesket – enten man er sosialist eller fascist.

Kanskje en tilværelse i fengsel er å foretrekke framfor kampen om å få endene til å møtes ute i en verden der noen alltid skal fortelle deg hva du skal gjøre?

Landstrykeren i fengsel.

Landstrykeren jobber med den gigantiske maskinen i en av filmens mest ikoniske scener.

Det går ikke an å snakke om Charlie Chaplin, uten å samtidig snakke filmmusikk. Derfor vil jeg bruke ganske mye spalteplass på det.

Chaplin var sterk motstander av tale i film. Han mente tale var en «gimmick» som ødela filmen. All tale i Modern Times utføres av «maskiner» og stemmene føles utenomjordiske.

Det var ikke bare med å nøye tilpasse humoren han var perfeksjonist, men også som komponist. Chaplin hadde selv oppsyn med den 89 minutter lange musikalske innspillingen. Dette pågikk i hele fire uker, noe som var veldig lang tid den gangen. Chaplin eksperimenterte og plukket selv ut hver eneste musiker og dirigent.

Han var ikke helt fornøyd med musikken i City Lights (1931) og tok et stort kunstnerisk og størrelsesmessig sprang med Modern Times (1936), som nok kan regnes som toppen av hans komponistkarriere.

Her jobbet han med hele 64 musikere. Det som noen ganger glemmes, er graden av Chaplins involvering i nesten hvert eneste trinn i den musikalske og kreative prosessen: Uansett hvem medarbeideren er, forblir den musikalske strukturen og tilnærmingen hans egen. Begrepet «Chaplinesque» brukes stadig oftere av musikologer som et referansepunkt til hans akkordale og melodiske strukturer.

Det er absolutt ikke tilfeldig at hver Chaplin-film både ser ut og høres ut som Chaplin.

Charlie Chaplin som Landstrykeren (The Tramp).

Som regissør var Chaplin kjent for å instruere hver enkelt skuespiller personlig ved å vise de hvordan han tenkte alt skulle være. Dette gjorde han på alle sett under filmingen for å demonstrere den nøyaktige kvaliteten han ønsket å oppnå. På samme måte vises hans evne til å oversette karaktermotivene gjennom musikk tydelig gjennom Modern Times .

Musikken som følger heltinnen, Ellen Peterson alias «The Gamin» (spilt av Paulette Goddard), er en hastig og impulsiv illustrering av energisk ungdom, mens hennes arbeidsledige far kjennetegnes med en mørk nedadgående melodi, som til slutt resulterer i en dyster akkord.

Heltinnen var Chaplins daværende kone. Paulette Goddard har ikke bare hovedrollen i denne filmen, men fikk den også i hans neste film, The Great Dictator (Diktatoren) (1940). Om man som seer merker en gnistrende kjemi mellom det unge paret i denne filmen så er ikke det så pussig. De var nemlig nygift i virkeligheten!

Ellen Peterson alias «The Gamin», spilt av Charlie Chaplins kone, Paulette Goddard.

Charlies morderiske og livlige cellekamerat blir introdusert truende av de nedre strenger og fagott, bare for å bli nær magisk forvandlet til lett barokkmusikk når han plutselig begynner å brodere. Den sinte mobben til byens arbeidsledige er preget av orkesterakkorder, understreket av konsertbasstromme som kulminerer i det skarpe og fagmessig skrevne orkestrale «skriket» fra heltinnen da hun ser sin døde far på gaten i etterkant av opprøret. Dette er bare noen få av de mange eksemplene der komponisten Chaplin tydelig identifiserer karakterene sine gjennom musikk.

Musikk til Chaplin-filmer har mange funksjoner i tillegg til bare akkompagnere bildene, da det også fungerer som lyd i seg selv. Musikken som følger med bildet av den forbipasserende lastebilen som ved et uhell slipper sitt røde advarselsflagg er en fløtemyk og dempet versjon av den gamle melodien «Halleluiah, I’m a Bum» med strengeorkester.

Når så Landstrykeren vifter med det røde flagget i et forsøk på å varsle den forbipasserende sjåføren om hans uhell, blir orkesteret høyere og høyere i volum og mer aggressiv i form, og blir som en kampsang for arbeiderbevegelsen når han vikles inn i demonstrasjonen.

Hver gang Landstrykeren er alene med jenta si på landeveien, hører man den legendariske og harmoniske «Smile». Denne melodien går som en rød tråd gjennom hele filmen, hver gang man skal kjenne på lykkestemningen til hovedpersonene. Låta er innspilt av blant annet Nat King Cole og Michael Jackson, og den er brukt i filmer som Joker (2019) og den biografiske filmen Chaplin fra 1992.

Dette er kanskje min personlige favorittlåt gjennom tidene og passer fint å ta frem etter en tøff tid med pandemi.

Om man har sett filmen et par ganger så kan man nesten lukke øynene og fremdeles se hver scene foran seg ved hjelp av musikken. Det er ikke rart at hjernen bak dette mente at tale ikke bare var overflødig, men regelrett ødeleggende.

.

Charlie Chaplin var den eneste Hollywood-stjernen som Albert Einstein ønsket å møte. Da de møttes sa Einstein til Chaplin: «Det jeg beundrer mest ved kunsten din, er din universalitet. Du sier ikke et ord, men allikevel forstår verden deg!»

Og Chaplin svarte: «Sant. Men din herlighet er enda større! Hele verden beundrer deg, selv om de ikke forstår et ord av det du sier.»

Denne dialogen sier mye om Charlie Chaplins personlighet som har moret en hel verden i over hundre år.

I og med at han var produsent, regissør, manusforfatter og komponist i filmene sine så er det jo alle sider av geniet Chaplin vi møter på skjermen. Og det er en tidløs fryd!

Relaterte sakerForsidenkomediestumfilm
Kommentarer:
Klikk for å legge til en kommentar
FILMHISTORIKK
21. januar 2021
Anne Helen Houg

Relaterte sakerForsidenkomediestumfilm

Siste saker fra FILMHISTORIKK

Paramount+ slo på stortromma og inviterte til norsk kinopremiere på sin nye storsatsing, The Offer

Anne Helen Houg28. april 2022
Les mer

Elsker du, som oss, E.T. the Extra-Terrestrial?

John Berge20. april 2022
Les mer

Heldig eller uheldig? Fem filmer som tar for seg sjansenes største spill

admin1. april 2022
Les mer

80 års-jubilant i 2021: Citizen Kane

Torunn Sola21. februar 2022
Les mer

Ny musikkdokumentar om Bond-serien

John Berge17. desember 2021
Les mer

Beste casino-scener i moderne filmer

admin1. desember 2021
Les mer
KM

KINOMAGASINET.no er et produkt fra JB Forlag, Halfdan Kjerulfsvei 6A, 1410 KOLBOTN.

Redaktør: John Berge • Tlf. 975 99 007

I redaksjonen: Anne Helen Houg, Bjørn Harald L. Sønsthagen, Endre Snildal, Iver Neset, Joachim Eikeri, Katrine Wang Svendsen, Lars Johnsrud, Marcus Patai, Matias Kjølstad, Magnus Meling, Preben Lillebø Rongve og Torunn Sola.

http://loans-cash.net

Design: Per Mork • Tlf. 411 43 640

Alt innhold er copyrightbeskyttet og kan ikke gjengis uten tillatelse.

Siste nyheter

  • Anmeldelse: Rutete Ninja 2
    ANMELDELSE14. mai 2022
  • KINOMAGASINETs vårutgave
    KINOBRANSJEN13. mai 2022
  • Trailer: Krigsseileren
    TRAILER11. mai 2022
  • Anmeldelse: Memory
    ANMELDELSE10. mai 2022

Aktuelle tema på Kinomagasinet

Forsiden Kino Anmeldelse Video Teknologi VOD DVD Blu-ray trailer drama film action Kinobransjen Disney Magasinet Digitalt abonnement Marvel Fremhevet Netflix skrekk spenning thriller Star Wars superhelt komedie Festival eventyr krim grøsser spillefilm

© 2013-2022 JB Forlag. KINOMAGASINET.no startet 26. april 2013. Det trykte magasinet startet opp i august 2012, under navnet HIGH-DEF og skiftet navn til KINOMAGASINET i januar 2014.

Scroll for more
Tap

Sidebanner 1

  • Populært

  • Siste

  • Kommentarer

  • Anmeldelse: Villmenn
    ANMELDELSE21. april 2022
  • Trailer: Thor: Love and Thunder
    TRAILER18. april 2022
  • Anmeldelse: Mini-Zlatan og verdens beste onkel
    ANMELDELSE4. mai 2022
  • Trailer: Krigsseileren
    TRAILER11. mai 2022
  • Anmeldelse: Rutete Ninja 2
    ANMELDELSE14. mai 2022
  • KINOMAGASINETs vårutgave
    KINOBRANSJEN13. mai 2022
  • Trailer: Krigsseileren
    TRAILER11. mai 2022
  • Anmeldelse: Memory
    ANMELDELSE10. mai 2022
  • 50 Best Racing Movies Of All Time Ranked - Looper - YTS FREE - The official YTS YIFY Movies Torrents magnet website. says:

    […] may have taken until 2014 for Norway to produce…

  • 50 Best Racing Movies Of All Time Ranked - Looper | Erzurumdanhaber.com says:

    […] may have taken until 2014 for Norway to produce…

  • Massasje escorte thai escorte oslo | escorte massasje real escorte date – Realxpressionz says:

    […] som så skulle bringe ordrene videre til de norske…

  • Alexandr says:

    He Makes Money Online WITHOUT Traffic? Most people believe that…

Sidebanner 2

Sidebanner 3

Sidebanner 4

Sidebanner 5

Sidebanner 6

Sidebanner 8

Sidebanner 10

Sidebanner 11

Sidebanner 12

Sidebanner 13

Sidebanner 14

Sidebanner 15

Praktbok om Raging Bull – ansett som en av verdens beste filmer
Filmhistorisk tilbakeblikk på 1971