Et tiår er forbi og det falt på sin plass å lage en toppliste over de 100 beste filmene som kom ut i Norge i dette tiåret.

Ikke se bort ifra at flere av verkene er filmer du ikke kjenner så godt til eller valgt å overse. Det er noen store og populære blockbustere på lista, samt mange små lavbudsjettsfilmer fra ulike land i verden. Her er det noe for enhver smak og fra forskjellige filmsjangre. Det er ikke alt du vil være enig i, men du får kanskje noen nye filmer å legge til i din «watchlist».

Sjekk ut plass 100 – 89 om du ikke fikk med deg de.

90. Foxtrot

Foxtrot er en av de mer ukjente filmene på denne lista, men det var en såpass sterk og mektig opplevelse at den ble med. Verket er delt i to og fungerer som Foxtrot-dansen med et sakte-sakte-kvikk-kvikk-dansesteg. Den ene halvdelen viser familien til en israelsk soldat som får noen hjerteskjærende nyheter om soldaten. Den andre halvdelen er livet til den israelske soldaten som jobber dag ut og inn som grensevakt. Rolige kameraføringer øker oppmerksomheten til disse relaterbare karakterene. Det som også overrasket meg var at det var en høy produksjonsverdi ved denne israelske filmen, som fester sinnet med sine nydelige bilder og et utrolig sterkt manus med sitt sosiopolitiske budskap krydret med litt ironi.

89. Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv (Lung Bunmi Raluek Chat)

Dette er en pussig og rar film. Dessverre ikke en film alle kommer til å like. Den har derimot fått en plass på lista. Onkel Boonme har en nyresykdom. Han blir gjenforent med sin familie, som inkluderer hans døde kone og hans sønn, som ikke er i menneskelig form. Filmen består av naturbilder av den thailandske jungelen og karakterene som sitter og reflekterer. Det er ikke et sterkt plot å gripe fatt i. Det er en åndelig film som bruker den enigmatiske stilen for å gå i ett mellom menneskene og naturen, og lar oss dvele over vår primitive opphav.

88. Mommy

 

Den middelaldrende Diane (Anne Dorval) får eneansvar for sønnen (Antoine-Olivier Pilon) som har AD-HD. Moren er litt «white trash», mens sønnen Steve er det vanskelig å få kontroll på. Derfor blir dynamikken mellom disse to karakterene veldig spennende. En tredje part kommer også inn. Den nye naboen Kyla (Suzanne Clément) involverer seg i livene deres, som vil hjelpe dem i mange oppturer, men livet er ikke en dans på roser selv om man får hjelp. Regissøren Xavier Dolan var 25 da han kom ut med dette verket og det synes. Det interessante han gjør her er 1:1-formatet, hvor filmen er helt kvadratisk. Det er litt som om han har tatt Instagram-formatet og laget noe ufattelig ekte og emosjonelt. Det gir et portrettformat, som er ypperlig for vanskeligheten karakterene kommer utfor.

87. First Reformed

Manusforfatteren bak Taxi Driver har regissert et mesterverk. First Reformed har Ethan Hawke i hovedrollen som prest i staten New York. Han sliter med troen. Dette er en mer subtil fortelling om Jomfru Maria enn det Darren Aronofskys mother! var, og er fortalt på en Bergman-aktig måte. Bildeutsnittet er avlukket, som forstørrer den evige kampen mellom religiøs hengivenhet og personlige ønsker, og det føles ut som om seeren er kastet inn i skrifteboksen. Depresjon og klaustrofobi hjemsøker deg gjennom naturlig belysning i denne religiøse filmen. A24 har en tendens til å distribuere filmer av gull, og dette er nok et prakteksempel i katalogen deres.

86. Le Havre

Den finske Aki Kaurismäki presenterer nok et sjarmerende verk. Marcel Marx har gitt opp på forfatterdrømmen og har lokalisert seg ved kystbyen Le Havre der han pusser sko. En dag treffer han på en mørkhudet gutt ved vannkanten, som i tillegg er en ulovlig innvandrer. Marcel tar ham under sine vinger og gjemmer ham for politiet. Le Havre er eksentrisk, tidløs og har noen deprimerende øyeblikk i alt det koselige. Den er enkel, men det er i filmens favør. Dette er en film som kan varme alle hjerter.

85. We Need to Talk About Kevin

Historien om moren Eva og en tenåringsønn som er umulig å holde styr på. Filmen er fylt av mange nyanser, og i denne her skimter vi tenåringsgutten Kevin (Ezra Miller) som utrolig skremmende. En utrolig forstyrret personlighet, som man ikke har helt kontroll på. Filmen er episodisk og i bruddstykker lærer vi om hva som får denne rebelske gutten til å tikke. Han greide ikke å slutte å skrike som baby og annet stygg oppførsel. Eva, spilt av Tilda Swinton, er helt magnetisk. Det ulidelige presset hun har skinner gjennom verket.

 

84. 45 år

Geoff (Tom Courtenay) og Kate (Charlotte Rampling) skal feire 45-årsdagen for bryllupet deres. En dag får Geoff et brev. Kroppen til hans tidligere elskerinne har blitt funnet i Alpene. Dette bringer mange minner tilbake. Utfoldet over seks dager følger vi hvordan Geoff og Kate tar til seg disse nyhetene og effekten det har på deres ekteskap. Bare beskrivelsen av plottet gir et inntrykk av at det er mange følelser i spill, og det kommer godt frem i deres prestasjoner. Til og med valg av innspillingssted har en emosjonell effekt. Ekteparet bor i det flate og noe bleke landskapet i Norfolk, England. Det er en skarp kontrast til de eventyrlige Alpene. Hele filmen er en briljant visning av hvordan fortiden kan ha et grep på deg.

83. Burning

Denne sør-koreanske filmen begynner å krible på kroppen fra starten, når du lærer at den unge protagonisten Jongsu befinner seg i en by nær grensa til Nord-Korea. Der møter han Haemi, som han kommer godt overens med. Når hun skal reise vekk, blir han værende i byen og passer på katten, og siden begynner et kompleks trekantdrama uten like. Det er et visuelt slående mysterium som leder seeren på retninger utenom det vanlige. Mysteriet tar sin tid. Det er en langsom film (som har en lang spilletid) og du blir sittende med alle puslebrikkene for å prøve å løse filmens gåtefulle natur. Men den har en saktegående intensitet og et spill mellom en skuespillertrio som gjør ventetiden verdt det.

82. Gone Girl

Forfatteren bak en kjent barnebokserie har forsvunnet. En massiv leteaksjon er i gang, men den hovedmistenkte er ektemannen Nick Dunne. David Fincher er en perfeksjonist og har en statisk og spesiell stil fylt med mørke undertoner. Han passer uten tvil best til mysterie- og thriller-sjangrene. Neglbitere er han særdeles dyktig på, og Gone Girl er intet unntak. Den forsvunnede Amy er spilt veldig kalkulert og subtilt av Rosamund Pike. Hun hever filmen et par hakk. Verket har et atmosfærisk musikkspor av Trent Reznor og Atticus Ross, fantastiske bilder og et sylskarpt manus som setter deg på pinebenken og drar deg inn i mange retninger.

81. The Grand Budapest Hotel

Wes Andersons mest Wes Anderson-aktige film er uten tvil The Grand Budapest Hotel. Her er det litt av alt, smøret inn i hva som kan kalles et levende postkort. Gustave H. (Ralph Fiennes) er en concierge på et hotell i det fiktive landet Zubrowka. Han har blitt mistenkt for mord. Det som følger er en festlig ferd med han og hans lobby-gutt. Verket er så sjarmerende og innovativt at det renner nesten over. Det er en bursdagskake med 5 millioner lys. Det gode tempoet, de absurde situasjonene, de ymse karakterene og de minneverdige lokasjonene sørger for en fornøyelig filmopplevelse.

Klikk videre for plass 80-71.