Tully er en film om en liten, men viktig, del av en mors liv. Det er kanskje ikke en fase man forventer å se en film om, men jeg vil tippe at den er gjenkjennelig for alle som er eller har vært småbarnsforeldre.
Filmens regissør Jason Reitman har tidligere samarbeidet med hovedrolleinnehaveren Charlize Theron i den forglemmelige Young Adult, og han samarbeidet med manusforfatter Diablo Cody i den fornøyelige Juno.
Tully er ikke like snodig som Juno, men heldigvis mer tankevekkende og underholdende enn Young Adult.
Tully handler om Marlo (Charlize Theron) som er høygravid med sitt tredje barn.
Hun er gift med en omsorgsfull, men karrierefokusert, mann (Ron Livingston), og både sønnen og datteren har sine utfordringer i hverdagen.
Når vi møter henne i starten av filmen er hun sliten og energiløs.
Historien kommer skikkelig i gang når hennes suksessrike bror tilbyr å betale for en «night nanny», en nattlig barnevakt for den nyfødte.
Barnevakten Tully (Mackenzie Davis) sin inntreden i hverdagslivet fører til at Marlo virker mer balansert og det kan se ut til at hun har fått litt overskudd. Samtidig er det noe som ikke stemmer.
Diablo Cody har her skrevet et manus som er mindre sært i dialogen enn Juno, og langt fra like tullete som Jennifer’s Body.
Allikevel kan man kjenne igjen noe av humoren, som blir forsterket av Reitmans regi og utrolig gode rolleprestasjoner fra både Theron og Davis. Også mannen Drew føles som en godt skrevet karakter – en god mann og far, som allikevel har de klassiske stereotypiske trekkene som fokus på jobb og egentid med Playstation.
Allerede fra første stund Tully dukker opp, skifter stemningen og vi som tilskuere begynner å spekulere i hva som kommer til å skje og hvilken sjanger filmen egentlig passer inn i.
Kommer det til å bli en skrekkfilm? En psykologisk thriller? Til tider minner filmen om en av de beste filmene til M. Night Shyamalan, uten at jeg skal røpe noe mer.
Jeg er kanskje ikke i hovedmålgruppen til filmen, basert på dens handlingsreferat. Derfor tok jeg med meg en medsammensvoren som selv er trebarnsmor. Hun uttalte at det var fint å se en film som tok for seg denne fasen i livet på den måten filmen gjorde. Det er ikke vanskelig å se hvordan mange kan identifisere seg med situasjonen Marlo befinner seg i, men omstendighetene i filmen håper jeg derimot at ikke alle har opplevd. Her fungerer humoren uten at den gjør narr av eller rakker ned på karakterene eller situasjonen. Det hele er ektefølt.
Tully er god film med gode karakterer, spilt utmerket av skuespillerne. Det tar litt tid før filmen kommer skikkelig i gang, men avslutningen er verdt det.
Man må tenke litt igjennom hva man har sett, men brikkene faller lett på plass og filmen avslutter greit, dog noe klisjéaktig.
Takk til ODEON Kino Ski for presseadgang.
