Tove er en svensk-finsk biografisk film om forfatteren og illustratøren Tove Jansson, som er aller mest kjent som skaperen av det kjente og kjære Mummitrollet-universet.
Filmens hovedrolle er spilt av Alma Pöysti.
Krista Kosonen (Beforeigners) spiller hennes kjæreste og samarbeidspartner Vivica Bandler, som regisserte de første teater-forestillingene av Mummitrollet.
Filmen er en av de høyest budsjetterte finske filmene i nyere tid etter 2017-versjonen av Ukjent soldat.
Filmen var også det finske bidraget til Oscar-akademiet, men ble ikke nominert. Filmen er skrevet av Eeva Putro og regissert av Zaida Bergroth.
Tove er en fin og varm historie om en strebende kunstner i opprør mot borgerskapet. Estetikken i Tove er merkverdig, med et flott kostymedesign i tillegg til at den blant annet er filmet på god, gammeldags 16 mm.
Dette gjør at den skiller seg litt ut som en periodefilm, da periodefilmer som skytes på digital ofte får et utseende som ikke helt samsvarer med tiden de skal representere. Derfor er det litt deilig å se en periodefilm som tar i bruk dette, og lar oss få se og oppleve Tove Jansson i etterkrigstiden.
Vi møter Tove, som bor i den finske byen Helsingfors, mot slutten av andre verdenskrig, hvor hun blant annet har produsert satiriske karikaturer i magasiner.
Tove drømmer om å bli kunstner, å leve som en bohem og drikke vin. Vi følger henne så gjennom slutten av 40-årene og gjennom 50-tallet hvor hun strever med å kjempe for livet som kunstner. Hun får avslag på stipend, og blir noe uglesett av sin far, skulptøren Viktor «Faffan» Jansson.
Filmens hovedfokus sentrerer seg rundt Janssons personlige forhold til teaterregissøren Vivica Bandler og kjæresten Atos Wirtanen, samtidig som den viser frem forfatterens utvikling av Mummi-universet og hennes karakterer.
Alma Pöysti gjør en meget god prestasjon som Tove Jansson. Hun er skjør og litt innelukket, men likevel litt av en skøyer full av liv på dansegulvet, som vi også kan se i Janssons skjønnlitterære karakterer.
Tove faller dessverre mellom to stoler, der den velger å fokusere mer på Janssons romantiske forhold istedenfor hennes arbeidsliv som kunstner.
De romantiske scenene er spennende til tider, men er aldri nok til å fange vår interesse.
Det kan noen ganger føles som om filmen ikke handler så mye om Jansson, men kun er et romantisk drama om skeiv tematikk uten noen særlig substans.
Filmen bærer ikke helt det jeg føler er av Tove Janssons sjel. Vi møter Tove og folkene rundt henne som var med på å inspirere det elskede Mummitrollet-universet, men vi blir på en måte ikke ordentlig kjent med dem. Som en helhet blir det mer vannet ut i en litt kjedelig kjærlighetshistorie. Vi sitter igjen med litt for lite, et ønske om mer, for eksempel det anstrengte forholdet til Toves far, som kun blir en liten del av filmen.
FAKTA:
Mummitrollet (svensk Mumintrollet) er hovedfiguren i en serie på ni barnebøker og fire bildebøker av den finlandssvenske forfatteren og tegneren Tove Jansson, utgitt fra 1945 til 1970. Bøkene blir ofte kalt Mummibøkene og handler om Mummitrollet og hans venner og familie i Mummidalen.
Bøkene tar utgangspunkt i Janssons barndomsminner fra sommerferier i den finske skjærgården. Personer og mennesketyper er kamuflert som mummiverdenens forskjellige figurer. Bøkenes tilsynelatende enkelhet oppfattes som en overbygning over vesentlige spørsmål. I fabelens form behandler bøkene spørsmål som familierelasjoner, personlighetsutvikling og katastrofefrykt. Mummitrollets to grunnholdninger gjenspeiles i fortellingene: eventyrdrømmen og redningsdrømmen; han vil gjerne oppleve eventyr, men aller helst vil han være en helt og redde noen.
Bøkene om Mummitrollet er oversatt til om lag 50 språk[1] og er bearbeidet for flere andre medier: Tegneserien Mummitrollet ble produsert fra 1954 til 1975, først av Jansson selv, senere av broren Lars Jansson. Det er lagd en mummiopera, flere animasjonsfilmer for TV og en europeisk-japansk animasjonsserie for TV og kino, I Mummidalen (1990–91). Fornøyelsesparken Muminvärlden åpnet i Nådendal i Finland i 1993.
