Dinosaurfilm har alltid vært en skummel, tøff og gøy sjanger å se på det store lerretet. Til tross for at mange av dem har begynt å bli litt vel like. Og da spesielt Jurassic-filmene. Men av og til så kommer det noe fram som forfrisker sjangeren og gjør den fengslende og skummel igjen.
En dag begynner hele nabolaget i Oak Street litt etter litt å bli forflyttet og forandrer seg til noe prehistorisk. I sitt nye miljø må familien Platt samarbeide for å overleve både dinosaurer og andre fryktinngytende skapninger fra jordas skikkelige gamle dager. Men hvordan endte nabolaget deres plutselig i denne prehistoriske tiden? Og vil de overleve alle farer den har å by på?
Samtidig er det flere forskjellige detaljer som gir filmen en egen identitet fra gigant-franchisen Jurassic Park. Kan ikke si for mye, men her er det både flere visuelle små og store ting som skiller ut hver sekvens, mens det føles overraskende mye mer naturlig og troverdig ut enn flere av de andre i sjangeren.
Og dette er med på å gjøre filmen så ekstremt skummel til tider. Spesielt når du ser eller bare får følelsen av at det er noe større i bakgrunnen. Flere ganger kunne jeg skimte mye fantastisk bra kameraføring både i form av engasjerende lange sekvenser og mer kortklippte spenningsfester. Dette førte jo selvfølgelig til at jeg og kameraten min ofte satt nesten på kanten av setet mens vi tenkte “Hvordan skal nå dette gå?”. Det var spesielt noen tvister mot slutten som skrudde opp spenningen mange ekstra hakk.
I tillegg til actionscenene føles det mer brutalt i visse klipp enn Jurassic Park. Det er ikke noen blodig film det her, men den gir en større skala av hvor mye skade hvert slag gjorde. Noe som jeg satt pris på, og fikk meg til å heie på hovedrollene. Dessuten gir mye av dette filmen en herlig, men skikkelig uhyggelig stemning som jeg bare elsker. For hvert øyeblikk du ser blir det bare mer og mer uhyggelig. Elementene i historien kommer inn litt etter litt.
Dette er en genial måte på å gi oss et fengslende narrativ, øke den uhyggelige stemningen og sette opp konsekvensene uten å introdusere for mye på en gang. Jeg elsker også at filmen er så vag og åpen for tolkning om hvordan dette egentlig har skjedd. Vi trenger ikke å få vite alt, ofte er det mer magi rundt spørsmålene enn svarene. Parallelt er musikken med på gjøre denne filmen både mer drivende og episk fra første sekund, mens undringen går i full firsprang.
Dette gjør at filmen leverer en handling som føles, for meg, mer som en skrekkfilm, selvom jeg vet at de fleste vil nok helst kalle dette en thriller. Det skal derimot sies at det var opptil flere litt vel bråe jumpscares som bare føltes så billige at det tok meg litt ut av filmen. Her må Hollywood skjerpe seg! Kan ikke ødelegge stemningen sånn! Makan! Ok, nå overdriver jeg litt, for jeg syns jo det fortsatt er merkelig gøy og utrolig engasjerende til tider.
Noe annet som gjør at filmen engasjerer er de strålende skuespillerne. Anne Hathaway og Ewan McGregor spiller foreldrene Denise og Greg Platt som oppdager nye ting om hverandre og barna, mens de må lære seg å overleve i en forvrengt versjon av sitt eget nabolag. Både følelsene og overlevelsesinnstinktene deres blir vist på en måte som er inspirerende og realistisk.
Noe annet som gjør at filmen engasjerer er de strålende skuespillerne. Anne Hathaway og Ewan McGregor spiller foreldrene Denise og Greg Platt som oppdager nye ting om hverandre og barna, mens de må lære seg å overleve i en forvrengt versjon av sitt eget nabolag. Både følelsene og overlevelsesinnstinktene deres blir vist på en måte som er inspirerende og realistisk.
Parallelt med dette følte jeg noen ganger at barna, merkelig nok, var like mye stjerner i filmen som de som spilte foreldrene. Maisy Stella og Christian Convery gjør en fabelaktig prestasjon som Audrey og Brian Platt. En prestasjon som både gir rollefigurer dypt rørende reiser gjennom handlingen og gjør dem like menneskelige som deg og meg.
Jeg vil også skryte litt av hundene Buzz og Brisket som ga liv og sjel til den søte Starbuck. Det skal forsåvidt sies at jeg skulle ønske at hunden hadde mer vaktbikkje-tendenser innimellom, men utenom det så er han en veldig god hund.
Filmen har også flere fabelaktige skuespillere i forskjellige biroller, og blant dem finner vi: Jordan Alexa Davis, P.J. Byrne, Anne Gee Byrd, Emily Kuroda og Hudson Meek.
Filmåret 2026 har brakt med mange overraskelser som Obsession og Iron Lung, og The End of Oak Street kan godt føyes til listen før året er omme.
Konklusjon: The End of Oak Street er et fantastisk actionfylt eventyr som gjør dinosaur-filmsjangeren skummel igjen. Det er ingen revolusjon innenfor markedet, men den forsterker engasjement til undertegnede med en forfriskende og fascinerende måte å fortelle en dinosaur-historie på.
Terningkast: 5
Fakta:
Vises på: Kino
Norgespremiere: 14.08.2026
Originaltittel: The End of Oak Street
Sjanger: Action,Eventyr, Mystery, Sci-Fi, Thriller, Dinosaurfilm, Skrekk.
Skuespillere:
Anne Hathaway, Ewan McGregor, Maisy Stella, Christian Convery, Jordan Alexa Davis, P.J. Byrne, Anne Gee Byrd, Emily Kuroda, Hudson Meek, Buzz og Brisket med flere.
Regi og manus: David Robert Mitchell
Musikk: Michael Giacchino
Nasjonalitet: USA, Canada og Australia
Språk: Engelsk
Filmlengde: 1 time og 40 min
Produksjonsår: 2025
Distributører: Warner Bros. Pictures
Aldersgrense med begrunnelse: 12 år (passer for Ungdom / Voksne)
Filmen har en gjennomgående intens stemning, med noe frykt. Den inneholder flere sekvenser med actionpreget vold, men denne er lite nærgående, og filmen får derfor aldersgrense 12 år.
Handlingsresyme: En dag så begynner hele nabolaget i Oak Street litt etter litt å bli forflyttet og forandrer seg til noe prehistorisk. I sitt nye miljø må familien Platt samarbeide for å overleve både dinosaurer og andre fryktinngytende skapninger fra jordas skikkelige gamle dager. Men hvordan endte nabolaget deres plutselig i denne prehistoriske tiden? Og vil de overleve alle farer den har å by på?