Få plass til ytterligere to fantastiske helter i denne kombinasjonen av noe av det bedre en animert verden kan tilby både visuelt og i hjertet.
Vladlen Barbe fra animasjonsselskapet Wizart Animation har skapt liv til det gamle eventyret av Hans Christian Andersen om Snødronningen. Dette teamet er ikke de første som gir liv til denne historien. Omtrent hvert tiår siden 1957 har sin egen Snødronning-film. Og 1957-versjonen var også animert av russere og den ble sluppet på nytt i både 1993 og i 1995. Det skal sies at H.C Andersens eventyr gjorde ham til en av de mest selgende forfatterne i det gamle Sovjetunionen.
Men at historien har vist seg på film mange ganger før, det gjør ikke denne filmen mindre spennende og underholdende. Eventyret er spennende og det sies at også Frozen 2013 er basert på Andersens gamle eventyr fra 1845, men denne filmen forholder seg mer treffsikkert til det originale eventyret.
Tilpasningen av Hans Christian Andersen-historien er på den ene siden trofast og på den andre siden spektakulært annerledes på sin egen måte.
Vi følger Gerda, en ung jente som leter etter broren Kai i en snødekt verden som er kastet ut i evig vinter av en ond snødronning.
Snødronningen ønsker å gjøre verden kald både fysisk og kulturelt – og derfor fanger hun barnas kunstneriske pappa, speilmakeren Vegard.
Men hun må også fange barna for å lykkes i sin visjon. Derfor sender hun ut sin slave, trollet – for å fange dem. Han er en av figurene som er litt grove når det gjelder animasjon. Men det snø og isdekkede landskapet oppveier det med sin spektakulære skjønnhet.
Snødronningen har fengende musikk, en heltinne og hennes medhjelper som oppdager styrken i seg selv, på hver sin måte. Den har fantastiske animerte bilder og jeg tenkte hele tiden at denne filmen vil passe fint som spill. Den er svært actionfylt.
Trollet er en skikkelig kul liten fyr som har den største karakterutviklingen i hele filmen. Han er veldig merkelig tegnet, men har en helt herlig personlighet,
I alle de forskjellige verdener som Gerda må innom for å redde broren sin finner hun sterke kvinner som ledere med varierende grad av rufsete personlighet. Det er som man varmer opp til selve sjefsheksa – som i et standard spill så må man nedkjempe den ene «bossen» etter den andre før man når siste prøvelse.
Filmen er ikke perfekt, for all del. Noen av historiene her hadde en litt forhastet natur – tempomessig, og det er kanskje en del av årsaken til en litt overfladisk karakterutvikling. Karakterene er likevel veldig gjenkjennelige og har personlighet, men mangler dybde enkelte steder. Imidlertid fungerer historien. De siste delene av filmen er veldig spennende og den engasjerte både meg og tolvåringen i huset. Det hele ender med et fint budskap. De hjertevarmende og spennende delene gjøres således bra. Animasjonen er også jevnt over veldig bra utført, den prøver ikke å gjøre for mye, og det ser helt naturlig ut fra de minste detaljene til de større effekter som snøfall og refleksjoner av innsjøen. Alt beveger seg jevnt og fargene er veldig imponerende og tidvis stemningsfulle. Karakterene ser bra ut og matcher deres personligheter fint.
Musikken legger mye til det som foregår, melodiene er vakkert melankolske, av og til illevarslende kraftig og alle spenningsskapende deler av musikken blir gjort veldig rørende og enerverende nok til å få deg til å bite neglene.
Det norske stemmeskuespillet er mer enn brukbart for alle spiller med hjerte og engasjement, og bare Gerdas stemmeskuespiller har sporadiske ujevnheter, jeg legger stor vekt på sporadisk fordi hun gjorde en jevnt over god jobb. Selve Snødronningen virker ganske grovt tegnet. Hun føles ganske truende og livaktig, selv om mye av tiltrekningen til historien og karakteren er tilveiebrakt gjennom stemmeskuespillet.
