Visuelt sett har Danmark nå fått sin egen Game of Thrones. Men når det kommer til dramaturgi og karakteroppbygging mangler det dog noe for å nå opp i verdensklasse.
Filmens dramatikk er godt i gang i løpet av bare ett par minutter. Filmmusikken befinner seg i en krysning mellom dramatisk og eventyrisk, og er med på å bygge opp rett stemning.
Noe av det første jeg merker meg er hvordan bygningene i Skammerens datter minner meg om Castle Black fra Game of Thrones. Både kostymer og enkelte handlingsmønstre senere i filmen gjør så jeg igjen ser denne parallellen igjen, og jeg synes danskene her serverer et godt stykke film rent teknisk og visuelt.
Flere norske skuespillere er med i Skammerens datter. Jakob Oftebro spiller fyrstesønnen Nicodemus, og Maria Bonnevie spiller Dinas mor. Oftebro har gjort stor suksess som skuespiller i Danmark, senest i én av hovedrollene i TV-serien 1864 (2014). Han innehar en stor porsjon dansk språkkontroll, og mot slutten av 2014 mottok han til og med Nordens språkpris for sin innsats.
Maria Bonnevie har gjort seg bemerket i flere store roller både på svensk og norsk opp igjennom årene. I Skammerens datter spiller hun, med det som i alle fall for et norsk øre, er god dansk. Dessverre har Bonnevie fått for lite spilletid i denne filmen til at hun får briljere på det nivået vi vet hun er kapabel til.
Skammerens datter byr på mange vakre bilder og gode kameraføringer. Filmen får fram en mørk og spenningsfylt stemning takket være dyktig og presis lyssetting, og også filmens klipping bærer preg av nøyaktighet.
Filmens distributør, Nordisk Film, beskriver Skammerens datter som Nordens første «Young Adult»-filmatisering. Denne ungdomssjangeren har trukket mange unge mennesker til kinosalene med blant Harry Potter-, Twilight- og The Hunger Games-filmene.
Men denne danske storfilmen blir noe dvask og snill i forhold til sine sjangerkamerater. Handlingen følger en velkjent modell, og vi forstår tidlig hvordan filmens sluttresultat vil bli. Karakterene må henge med i denne handlingen, og ender opp som nokså endimensjonale.
Peter Plaugborg, kjent fra blant annet Submarino (2010) og Kvinnen i buret (2013), er den som utpeker seg mest blant skuespillerne. Han bidrar med en egen tilstedeværelse i filmen, og tar seg godt ut på lerretet.
Maktkamp, allianser og magi er bare noen av stikkordene for denne filmen.
Skammerens datter ser svært bra ut, men innholdsmessig kunne den trengt en tilspissing. Likevel tror jeg de yngste i målgruppen for «Young Adult»-filmer vil like denne filmen.
Filmen vitner om et godt stykke filmarbeid da man ser på arbeidet med foto, klipp, lyd og annen teknikk, og det er nettopp dette som imponerer meg mest.
Stor takk til Hamar Kino for presseadgang.