Horrible Bosses 2 tar oss med videre i historien fra den første filmen. Men var det virkelig nødvendig med en oppfølger?
En oppfølger til Horrible Bosses er i og for seg spennende.
I den første filmen satte jeg mest pris på samspillet mellom de tre hovedkarakterene. Da savnet jeg de helt store overraskelsene da det kom til humoren, men likevel var det noe med Horrible Bosses jeg likte, og jeg var spent på en toer.
I Horrible Bosses 2 er ikke situasjonen særlig bedret. Samspillet mellom skuespillerne er fortsatt der, men det virker som de er «slitne».
Jason Bateman virker enda mer oppgitt i sin rolle som den fornuftige og logiske Nick som må passe på de to andre.
Charlie Day, som spiller Dale, og Jason Sudeikis, som spiller Kurt, er absolutt ikke oppgitt. Her er det heller jeg som blir oppgitt over dem.
Det snakkes i ett sett, og da gjerne i munnen på hverandre, og scener med disse to sin ustoppelige og opprørte babling blir det flere av.
Dette var til å humre av i den første filmen, men denne gangen trekker jeg ikke særlig mye på smilebåndet. Det blir rett og slett litt slitsomt, og innimellom kjennes det som om det blir mye krangling og lite humor.
Filmen har et moderne uttrykk med en stor andel populærmusikk, og i mange scener er klippingen kreativt utført i takt med musikken. Dette er stilig å se på, og klippingen frambringer også en del kontraster lydmessig. Det går gjerne rett fra krangling eller musikk, og rett til stillhet. Filmingen er også verdt å merke seg i flere scener hvor kameraet elegant sveiper forbi karakterene.
Det var Seth Gordon som hadde regien på den første filmen, mens denne oppfølgeren er regissert av Sean Anders. Sean Anders har nylig vært med og skrevet manuset til en annen films oppfølger, nemlig Dum og dummere To. Personlig synes jeg nettopp den var bedre utført enn Horrible Bosses 2.
Etter hvert som historien i Horrible Bosses 2 utvikler seg blir det mer spennende.
Nettopp actionscenene i denne filmen med biljakt og lignende er bra. Dette ser fint ut på lerretet, og skaper spenning og engasjement.
Men i en komedie som Horrible Bosses 2 burde flere ting enn nettopp dette være på plass, og jeg får en litt uggen følelse da noen av tabbene fra innspillingen, som vises sammen med rulleteksten, får meg til å le mer enn mange av hendelsene i selve filmen.
Takk til Hamar Kino for presseadgang.