Alt står på spill for alle de involverte brikkene i Game Night.
Max (Jason Bateman) og Annie (Rachel McAdams) er to individer med høyt konkurranseinstinkt som finner hverandre. Når storebroren Brooks (Kyle Chandler) kommer tilbake etter å vært i utlandet i lengre tid og inviterer til en spillkveld utenom det vanlige, så begynner ballen å rulle. Spill og virkelighet tvinnes i hverandre, og det blir en uforglemmelig kveld for vennegjengen.
Game Night er en actionkomedie som balanserer de to sjangrene på en god måte. Humoren er både tåpelig og smart, og karakterenes reaksjoner og ansiktsuttrykk harmoniserer godt med de dialogfokuserte morsomhetene. Actionsekvensene er kompetent gjennomført og her benytter filmskaperne, John Francis Daley og Jonathan Goldstein (Vacation), muligheten til å la filmspråket få lov til å falle innenfor actiontropene. Vitsene er stort sett veldig gode og gjentas ikke til det kjedsommelige, slik vi dessverre ser altfor ofte i mindre gode komedier.
Historien i Game Night er sånn passe komplisert til at det hele tiden er interessant, men til tider er det ofte veldig forutsigbart hva som kommer til å skje. Dette er ikke nødvendigvis en negativ ting, men heller en typisk hvordan plante og høste scener for nybegynnere.
Filmatisk er det gjort noen interessante grep. I flere av overgangene mellom forskjellige sekvenser, så har filmskaperne brukt effekten tilt shift, som får miljøet til å se ut som detaljer i et brettspill. Dette er en artig og velfungerende effekt som passer utmerket til filmens tema. Andre ganger lekes det derimot litt mye med kameraeffekter.
Karakterene føles ekte, kanskje med unntak av politinaboen Gary (Jesse Plemons), som for øvrig minner om en uheldig blanding av Matt Damon og John Arne Riise. Vennegjengen er sammensatt av karakterer man kan tro på, på tross av noen overdrivelser. Dessverre spiller Jason Bateman den eneste rollen han egentlig klarer å spille, en versjon av seg selv, eller en blanding av samtlige tidligere roller. Det er kort vei fra Michael Blut (karakteren hans fra Arrested Development) til karakteren hans her.
Som et bakteppe for humoren ligger det hverdagslige forhold til grunn. Uten at det blir for mye fokus på det, men heller som et anker for karakterenes motivasjon og dialog, blir vi kjent med de forskjellige karakterene. Her er det forhold mellom par som ønsker barn, forhold mellom to veldig forskjellige personer, forhold mellom to som har vært sammen siden ungdomsårene, forhold som endte i skilsmisse, forhold mellom brødre, og forhold til naboen. Dette er med på å binde filmen sammen, slik at det ikke bare blir en komedie hvor tilfeldige karakterer blir utsatt for diverse hendelser.
Heldigvis er humoren i fokus og Game Night får deg til å le flere ganger jevnt utover filmens spilletid. Game Night referer til stadighet andre filmer, da oftest i muntlig form, noe som i alle fall ga meg det lille ekstra. Noen ganger ble referansene overforklart, et problem som ofte dukker opp i Hollywood-komedier.
Alt i alt er Game Night en underholdende og god komedie. For å få maks utbytte av alle vitsene og humoren så anbefaler jeg at du IKKE ser traileren under.
Takk til SF Kino Ski for presseadgang.
