Det fantastiske skrekkåret 2026 fortsetter med Evil Dead Burn, en slags spirituell arvtaker til Evil Dead Rise fra 2023.
Denne gangen har det kreative laget bak den intense edderkoppfilmen Vermin fått muligheten til å teste publikums stamina for blodig, gørrfylt skrekk. Man kan trygt sitt de gjør sitt beste for å finne smertegrensen til alle og enhver.
En kjent formel
Filmen følger Alice kort tid etter ektemannen Will døde i en bilulykke. Noe motvillig må hun dra til svigerfamilien for å gravlegge Will. Alice har et anspent forhold til svigerfamilien, og det blir ikke noe bedre når familien begynner å bli besatt av mystiske, demoniske skikkelser som forsøker å drepe alle i huset.
Hovedandelen av filmen utspiller seg i en nedslitt villa, med fisk og skogsdyr som nærmeste nabo. Det er en kjent formel for Evil Dead-universet, da eksempelvis både The Evil Dead (1981), Evil Dead 2 (1987), Evil Dead (2013) og Evil Dead Rise (2023) hadde lignende begrensede settinger.
Denne filmen viderefører også den kjente formelen der en karakter blir infisert av den demoniske skikkelsen, som internt i filmseriens univers kalles deadites, før andre rundt dem gradvis blir dratt inn i kampen. Så handlingsmessig kan man si at manusforfatterne Sebastien Vanicek og Florent Bernard leverer det serien er kjent for.
Plettfri skrekkestetikk
Men serien er selvfølgelig kjent for mer enn bare isolerte lokasjoner og karakterer som gradvis går fra vettet. Serien er også kjent for brutale, blodige, nesten komiske tilnærminger til skrekksjangeren.
Her tjener filmen enormt på regissør Sebastien Vanicek sitt øye for god skrekkestetikk. Han forstår hvordan han kan bruke flere forskjellige aspekter for å skape engasjerende sekvenser. Han klarer å få ganske klisjefylte handlinger til å fremstå energiske og unike.
I åpningsscenen blir man eksempelvis introdusert til en deadite som bor i en lokal innsjø. Hun velger å terrorisere noen lokale fiskere. Dette er den klassiske «skrekken før skrekken», der man dreper noen tilfeldige personer sånn at man tilfredsstiller publikums blodtørst lenge nok til å bli kjent med de «ordentlige» karakterene.
Denne innledende sekvensen kombinerer fantastisk kameraarbeid, utrolig gode praktiske effekter, sømløs bruk av datagenerte effekter, og en prestasjon fra kvinnen i vannet som er så «balls to the wall» crazy at man kan ikke annet enn å respektere bragden i det hun gjør.
Den samme energien og kreativiteten gjentar seg gjennom hele filmen hver gang skrekken tar førersetet. Sminkearbeidet er så utrolig at det vil være en skam hvis man ikke ser en Oscar-nominasjon neste år. Kameraarbeidet er så energisk at man tidvis føler man er med på en berg- og dalbane, der man kastes rundt, opp ned, og rundt omkring.
Dårlig flyt
Evil Dead Burn briljerer når den får lov til å skremme vettet av deg. Filmen er i sitt ess når den skal videreføre filmseriens patenterte blanding av skrekk og komedie. Dessverre for filmen så trenger man også en faktisk handling for at alle disse dødsscenene skal gi mening, og der skorter det ofte for Evil Dead Burn.
Til tross for at handlingen føles uinspirert og generisk, så er det største problemet at enhver form for flyt og driv stanses fullstendig hver gang filmen forsøker å fortelle deg noe om karakterene. Man går eksempelvis fra den energiske åpningssekvensen til 30 av de mest langtekkelige, uinteressante minuttene på lang tid.
Manuset forsøker å bygge spenning ved å la oss bli bedre kjent med karakterene, men fordi man vet at flertallet kommer til å være død innen filmen er omme, så bryr man seg ikke om dem. Så da sitter man bare venter på at noe skal skje. På toppen av det, så henter filmen fram tung tematikk den ikke har viljen til å faktisk forholde seg til på en seriøs måte, så det gjør at handlingen stopper enda mer opp.
En visuell triumf
Selv om filmens handling er litt klisjefylt, så er filmen så visuelt engasjerende at det gjør opp for de fleste narrative svakhetene. Enten det er gjennom ekstremt gode effekter, heftig kameraarbeid, eller herlig settdesign, så blir man dratt inn i filmens univers.
Flere av karakterdødsfallene er forutsigbare, men fordi Vanicek og teamet utvikler en visuelt triumferende tilnærming til hver sekvens så unngår man at det føles like klisjefylt som det egentlig er.
På toppen av det så får man slående effekter som ofte gir deg en følelse av «hvordan fikk de til det?» Det enkle svaret ville vært CGI, men man ser det har en dybde man kun får med praktiske effekter. De datagenerte effektene blir brukt for å forsterke de praktiske, og det bidrar til den eksepsjonelle visuelle verdenen karakterene lever og dør i.
Terningkast: 4
Tekst: Ole-Kristian Solberg Elden
Konklusjon:
Alt i alt så er dette alt man ønsker seg i en god Evil Dead film. Den er blodig, energisk, og kreativ på alle de riktige måtene. Fans av serien vil få mye ut av denne. Hvis man skal vurdere dette som en selvstendig, frittstående film, så vil nok svakhetene og brutaliteten skremme bort tilfeldige tittere.
Premiere: 10.07.2026
Sjanger: Skrekkfilm
Regi: Sébastien Vanicek
Manus: Florent Bernard, Sam Raimi, Sébastien Vanicek
Nasjonalitet: USA
Aldersgrense med begrunnelse: 15 år
Filmen har en gjennomgående mørk stemning og inneholder flere blodige voldsskildringer, drap og intense skrekksekvenser. Disse elementene vurderes å kunne virke skremmende for barn under 15 år. Filmen anbefales derfor 15 års aldersgrense.
Språk: Engelsk
Distributør: SF Norge