Dungeons & Dragons: Honor Among Thieves triumferer og er en fantastisk adaptasjon av dette universet basert på det klassiske rollespillet Dungeons & Dragons.
For hele tjuetre år tilbake fikk vi den første Dungeons & Dragons-filmen som mildt sagt ikke ble så godt tatt imot. De to neste gjorde det litt bedre, men ikke mye mer. Jeg har selv lite erfaring med Dungeons and Dragons-universet og har verken sett de tidligere filmene eller spilt en eneste runde med rollespillet. Jeg har derimot hørt det blitt referert til i forskjellige medier, lest en del om universet og sett på folk som har spilt det. Gode eksempler på det siste er Critical Role og den norske YouTube-kanalen Lolbua sin nye gjennomspilling av Curse of the Strahd-utgivelsen.
Etter å ha researchet, før denne anmeldelsen, har jeg lyst til å ta et større dykk inn i det. Spesielt etter å ha hørt om den fenomenale boka Welcome to Dragon Talk som forteller om intervjuer fra den offisielle Dungeons and Dragons-podcasten, Dragon Talk. Det var med disse tankene jeg gikk inn for å se Dungeons & Dragons: Honor Among Thieves.
Som forholdsvis ny til universet ble jeg begeistret over hvor godt dette var adaptert. Verden føltes levende ut og historien var meget spennende. Jeg slapp å være noe særlig forvirret, for det var veldig lite som ikke ble forklart på en forståelig måte. Samtidig var det flere herlige små referanser til flere andre fantasy-elementer og universer. Filmen har tildels kopiert mye fra andre filmer, men det føles aldri ut som at det ødela for filmen. Istedenfor forsterket det heller engasjementet og stemningen.
Historien i seg selv er forsåvidt ganske tynn og har noen rolige perioder som gjerne kunne ha blitt kuttet ned litt. Samtidig appellerer dette til det større rollespillet ved det hele. For eksempel at de rolige periodene gir mer dybde til karakterene og gir en god følelse av de potensielle spillerne som kunne ha spilt igjennom dette scenarioet. Dette var med på å gjøre filmen fortryllende på storskjerm.
Skuespillerne i filmen er strålende og gjorde den enda mer engasjerende å se på. Karakterene deres var meget kule og glimrende skrevet. Chris Pine, Michelle Rodriguez og Justice Smith ga herlige hovedroller som var med på å engasjere meg hele veien. Samtidig var det ekstremt gøy å se Hugh Grant sin karakter Forge, som hadde noe av den beste humoren i filmen.
Men de jeg ble mest imponert over var nok Sophia Lillis som tieflingen Doric og Daisy Head som skurken Sofina. Hver av dem ga sitt ess til karakteren og gjorde sine beste skuespillerprestasjoner jeg har sett fra dem til nå. Samtidig vil jeg si at effektene på Doric sine transformasjoner fra forskjellige dyr og til menneske var fantastisk gjort. Jeg ville gjerne likt å se noe lignende bli brukt for en fremtidig adaptasjon av bokserien Animorphs. Hvis du også vil se mer til Daisy Head vil jeg varmt anbefale Shadow and Bone, hvor hun også er meget dyktig.
Jeg vil også gi en hyllest til seriens herlige biroller spilt av Chloe Coleman, Regé-Jean Page, Gordon Tarpley, Clayton Grover.
Actionscenene er episke. De har glimrende musikk og meget morsomme vitser. Det jeg derimot ble mest glad for er den engasjerende kameraføringen i veldig kjappe scener.
En av mine favoritt krigsfilmer er 1917. Her følger man hovedkarakteren igjennom hele filmen uten masse klipping mellom forskjellige perspektiver. Dette satte et fokus som ofte fengslet meg til kinosetet.
Jeg ble minnet om dette, ikke fordi Dungeons & Dragons: Honor Among Thieves har dette i hele filmen og heller ikke i alle sine actionscener. Men noen scener er slik og de er fabelaktig gjennomført. De viser en vel gjennomtenkt fight som engasjerer og forsterker innlevelsen i filmen fordi det ikke kuttes like mye som det vanligvis ville blitt gjort.
Alt i alt var dette en ekstremt herlig kinoopplevelse som jeg ikke sier nei takk til å se igjen! En adaptasjon som passer meget godt for nye tilhengere og fankulturen. Gleder meg til å se om vi får mer ut av dette universet.
Stor takk til ODEON KINO Ski for presseadgang!
PS: Etter den første halvdelen av rulleteksten er det en meget artig referanse til en tidligere scene på en kirkegård.
