Beast er et mørkt og dystert dykk ned i sinnets mørke avkroker som dessverre faller litt sammen i siste akt.
Men uansett er Beast en flott debutfilm fra en filmskaper vi garantert kommer til å høre mer fra i årene som kommer
Vi befinner oss på den britiske øya Jersey hvor vi tidlig finner ut at en seriemorder herjer.
Moll (Jessie Buckley) er en ung, underkuet kvinne som gjennom den sjarmerende og rufsete Pascal (Johnny Flynn) bryter ut av familiens jerngrep.
Men når Pascal blir hovedmistent for alle drapene som har skjedd, settes kjærligheten på prøve. Eller gjør den det?
Beast er en skrudd fortelling om ung, selvdestruktiv kjærlighet og de demonene fra fortiden som hjemsøker Moll.
Hva er egentlig den hendelsen i barndommen som gjør at Moll nærmest er som en utstøtt å regne?
Sakte, men sikkert får vi vite mer om hennes bakgrunn, og måten dette porsjoneres ut på er flott gjort av regissør Michael Pearce.
Vi vet hele tiden litt for lite til å være sikker på hvilke karakterer vi kan stole på eller ikke.
Som en god britisk krim sitter du hele veien og lurer på hvilken retning filmen skal ta deg i.
Ikke en eneste gang følte jeg at filmen tok snarveier eller gjorde det opplagte.
Du holdes på tå hev hele veien.
Etterhvert blir filmen dystrere, skitnere og mer forstyrrende.
Når vi nærmer oss slutten føler jeg dog at ikke alt henger helt på greip. Hovedpersonene gjør noen valg som jeg ikke helt skjønner og det virker som filmen rett og slett har fått litt dårlig tid.
Tempoet filmen har holdt frem til siste akt har gjort at karakterene har blitt bygget opp mesterlig og du kjøper all galskapen som foregår. Da er det ekstra dumt at det rakner litt på slutten.
Det er umulig å ta for seg denne filmen uten å vie en del plass til de to hovedpersonene. Det er lenge siden man har sett en slik kjemi på lerretet.
Den umulige og tragiske kjærligheten formidles på en sjeldent overbevisende måte. Både Johnny Flynn og Jessie Buckley er relativt ubeskrevne blad skuespillermessig. Flynn er vel bedre kjent som folkemusiker, men vi får håpe vi får se han i flere filmer fremover.
Med sin fremtoning og spillestil, som minner mye om Heath Ledger, er han perfekt i rollen som den sjuskete og uberegnelige Pascal.
Til tross for Flynns overbevisende innsats så er det Buckley som imponerer aller mest.
Måten hun fremstiller den mutte og innesluttede Moll på som slipper det ene skjelettet etter det andre ut av skapet er nesten hypnotiserende å se på. Det er en av de mest intense rolletolkningene jeg kan huske å ha sett.
I en avgjørende scene snur Moll seg og brøler mot to menn som truer henne. Det er et brøl fylt av årevis med undertrykket raseri, men det er i tillegg fylt med en sårbarhet og inderlighet. Med et enkelt brøl klarer Buckley å formidle mer enn enkelte klarer med en hel film. Pokker så bra hun er i denne filmen!
Beast er en bekmørk reise inn i Molls sjel, og spørsmålet blir om ikke filmen skulle slengt på en s til slutt i tittelen.
Takk til Trondheim Kino for presseadgang.
