Battle viser frem mange solide dansetalenter, men som en dramafilm er den middelmådig.
I Battle møter vi Amalie (Lisa Teige), en privilegert vestkantjente som driver med moderne dans. Hun har en stor vennegjeng, en kjæreste og et svømmebasseng i hagen. Men så blir hennes verden snudd på hodet når det viser seg at farens økonomi ikke lenger er hva den var. Fra Bygdøy på Oslos vestkant til Oslo øst. Amalie må flytte til Ellingsrud og møter der Mikael (Fabian Svegaard Tapia) som viser henne hiphop-dans og et undergrunns hiphop-dansemiljø.
Battle er basert på en bok av manusforfatteren Maja Lunde. Jeg har ikke lest boken, men den kan vel ikke være spesielt interessant når det mest interessante i filmen er selve dansingen?
Lise Teige fungerer utmerket i scenene hvor hun er alene eller sammen med Mikael, da kommer hennes sjarmerende personlighet til sin rett. Det gjør at vi aldri helt klarer å tro på henne som en del av det privilegerte vestkantlivet. Allerede fra starten skiller hun seg ut fra både venner og kjæreste, og omgivelsene rundt henne føles anstrengt. Når hun så havner i en blokk, med nesten ingen av sine personlige eiendeler, blomstrer hun og føles med en gang som en karakter, og ikke bare et tomt skall.
Dette er kanskje meningen, men filmen mangler på mange måter den store personlige utviklingen hos hovedpersonen, siden hun aldri helt passer inn i det livet hun har i starten av filmen. Det gjør også at handlingen blir meget forutsigbar, og det blir etter hvert kun dansescenene som gjør filmen severdig.
Det er en tydelig kjemi mellom Amalie og Mikael og de gjør hverandre gode både som skuespillere og som karakterer. Det er også greie rolleprestasjoner fra flere av venninnene til Amalie, samt danselærerinnen, men dette tynges ned av på grensen til dårlig skuespill fra vestkantguttene, namsfogden og faren.
Visuelt er det lite å skryte av, fargene blir kjedelige og til tider litt utvaskede. Bruken av håndholdt kamera fungerer knallbra i dansescenene, spesielt når de trener, men det blir bare slitsomt i de mer alvorstunge øyeblikkene. Hvorfor ikke bruke et kamerastativ innimellom?
Musikken føles stort sett passende, med en del norsk musikk som får ganske stor plass. Allikevel føles det ekstremt merkelig når Youth av Daughter kommer på midt i en hiphop-dansebattle …
Men det er for så vidt i disse «battlene» at filmen blomstrer. Kameraet er så tett på at vi nesten tar del i dansen, og spesielt i en scene er det et utrolig godt lydarbeid som gir oss en nærhet til Amalie.
Regissør Katarina Launing har laget et forglemmelig tenåringsdrama, hvor høydepunktene er selve dansingen og kjemien mellom Lisa Teige og Fabian Svegaard Tapia.
Takk til Odeon Kino Ski for presseadgang.
