Anmeldelse: Star Wars: Visions Presents – The Ninth Jedi – Fortryllende og vakkert animert stjerne-eventyr!

Først ga Star Wars Visions oss tre sesonger med fabelaktige animerte eventyr, satt til fengslende nye universer som utvider det allerede store Star Wars-multiverset. Nå får vi endelig en fullverdig serie som snevrer inn fokuset på et av disse, over åtte fantastiske episoder på Disney+.

For å ikke gjøre denne anmeldelsen lenger enn nødvendig kommer jeg hovedsakelig til å kalle serien for The Ninth Jedi istedenfor tittelen over.

Animasjonskunst og Star Wars fortsetter å gå hånd i hånd i den nye serien som fortsetter historien i Star Wars: Visions-kortfilmen med samme navn (som nå også er ute på YouTube) og fordyper det videre. Etter hendelsene i kortfilmen drar Kara og hennes mannskap ut på jakt etter verdige jediriddere til å ta opp kampen mot en stadig mektigere og mystisk krigsherre.

Kara kjemper mot den slemme Nawaam, men hvordan kan han ha blått lyssverd når han er slem?

Og akkurat som med tidligere Visions-kortfilmer er ikke dette egentlig en del av hovedhistorien til Star Wars, men en annen versjon av det sett gjennom en japansk animert linse. Samtidig så kan jeg også se for meg at dette kan foregå i hovedtidslinjen, bare maaaange hundre år etter filmene.

Serien bringer flere nye synspunkter på ideologi og følelser og hvordan det uttrykkes i en kamp om galaksens skjebne. Innimellom kan det være litt velkjent hvor de forteller det, men som oftest glimter de til med flere friske narrative og stilistiske grep. Her har vi alt fra lyssverd som skifter farge etter brukerens følelser og nye romskip som både ser og føles veldig Star Wars-aktige ut til episke dueller og romkamper.

Serien er pakket inn i en praktfull anime-stil som leverer vakre farger i skjønne omgivelser med kule og gjenkjennbare karakterer. Det ser både tøft og fortryllende ut med mange maleriske kvaliteter.

Jedimester Juro møter krigeren Kawana. Hans folk minner meg om dvergene fra Ringenes Herre.

Det jeg derimot vil si skuffet meg mest med serien er egentlig dubbingen. For anmeldelsen startet jeg å se The Ninth Jedi-serien på engelsk for å forstå det greiest mulig. Ulikt tidligere sesonger av Visions føles stemmeskuespillet på den engelske dubben veldig stiv og følelsesløs, som om de “bare leser manuset på en noe tørr måte”. Det er forsåvidt noen unntak her og der hvor jeg følte det var noe mer innlevelse.

Etter noen episoder byttet jeg over til originalspråket, altså japansk og kjente at det føltes mye bedre veldig fort. Mye mer engasjement, følelser og det ga mye mer driv til det galakseomspennende narrativet serien handlet om. Konsekvensene føltes mye større og seriens kjerne føltes tydeligere, selvom jeg måtte pause litt her og der for å lese undertekstene. Alt dette takket den fantastiske prestasjonen til Chinatsu Akasaki, Tetsuo Kanao, Hiromu Mineta, Hinata Tadokoro, Chō, Shin-ichiro Miki, Hiroshi Naka, Kenji Nomura, Nao Omori og Akio Ōtsuka som ga serien rom for mye mer liv, sjel og følelser.

Gamle jediridderen Dunbai beskytter folket sitt mot en skummel droidehær.

Selv kan jeg ikke helt skjønne hvordan dette har skjedd fordi det engelske stemmeskuespillergalleriet har kjente og talentfulle deltagere som jeg har hørt i andre animerte Star Wars-serier. Vi har både Keone Young, Kimiko Glenn, Ben Diskin, Andrew Kishino og tilogmed Marvel-skuespiller Simu Liu, men likevel høres det så stivt ut.

Jo, dette er nå et vanlig element ved utenlandske serier. Jeg husker selv at Squid Game var en kjempekul serie, men dubbingen var forferdelig. Når det likevel er så gode skuespillere så stammer dette nok mer fra dårlig kommunikasjon og regi, tenker jeg, men jeg er ikke sikker. Her kan det også være mine preferanser som spiller inn litt siden jeg har hørt andre som er veldig fornøyde med dubbingen.

Jediene Howen, Kawana, Juro og Kara på jakt etter nye jedier som kan slås mot Nawaams styrker.

Likevel er dette enda et spekatulært stykke Star Wars å benytte tida på hvis du har ca. 4 timer å slå i hjel. Star Wars-innholdet i 2026 begynner å nærme seg slutten med Lego Star Wars: The Mandalorian-spesial den 2. september sammen med den nye filmen som endelig lander på Disney+. Den 27. august kommer spillet, Zero Company og så kommer Galactic Racer, den 6. oktober.

Men til neste år får vi mer spennende og de sparker i gang med: Ny sesong av Ahsoka-serien den 20. januar. Så en nyrestaurert versjon av den originale Star Wars på kino, i anledning 50 års-jubileumet i februar. Og til slutt den nye filmen Star Wars: Starfighter. Det er sikkert også mer nytt i vente etter dette som ikke er annonsert enda. Uansett så blir det en meget spennende tid fremover for oss Star Wars-fans, spesielt om de vil klare å lande hele med Starfighter neste år. Måtte Kraften være med dere lesere!

Vurdering: Star Wars: Visions Presents – The Ninth Jedi leverer både praktfull vakker animasjon og episke actionscener med et meget fengslende narrativ selvom noen tråder er litt velkjente.

Terningkast: 5

Fakta:
Vises på: Disney+
Norgespremiere: 05.08.2026
Originaltittel: Star Wars: Visions Presents – The Ninth Jedi
Sjanger: Animasjon, Action, Eventyr, Drama, Fantasy, Sci-Fi.
Skuespillere: Keone Young, Kimiko Glenn, Andrew Kishino, Ben Diskin, Simu Liu, Chinatsu Akasaki, Tetsuo Kanao, Hiromu Mineta, Hinata Tadokoro, Chō, Shin-ichiro Miki, Hiroshi Naka, Kenji Nomura, Tetsu Inada, Mitsuhiro Sakamaki, Makoto Kaneko as Nobuseri, Nao Omori og Akio Ōtsuka.
Regi: Kenji Kamiyama og Shunsuke Tada
Manus: Mitsuyasu Sakai og Kenji Kamiyama
Basert på Star Wars-universet laget av George Lucas. Denne serien er en avlegger av Visions-serien som tar seg visse friheter med historiene de forteller.
Musikk: Nobuko Toda
Nasjonalitet: USA og Japan
Originalspråk: Japansk (finnes også dubbet til flere språk, blant annet Engelsk (Ingen Norsk dubb for øyeblikket).
Episodelengde: ca. 20-35 min
Totallengde for alle ni episodene: ca. 3 timer og 45 minutter
Produksjonsår: 2024-25
Distributører: Lucasfilm og Disney
Aldersgrense: 14

Handlingsresyme:
Kara og hennes ville mannskap prøver å finne verdige jediriddere til å ta opp kampen mot en stadig mektigere krigsherre.