Det er vanskelig å tenke seg en filmskaper som passer bedre til å gi seg i kast med Homers Odysseen enn Christopher Nolan. Etter den historiske triumfen med «Oppenheimer», og etter å ha redefinert superheltfilmer med «The Dark Knight»-trilogien, føles det nesten som om karrieren hans har ledet mot noe enda større. Et verk som kombinerer historie, mytologi, filosofi og spektakulær filmskaping. «The Odyssey» er nettopp dette.
Resultatet er enormt. Episk. Magisk. Men også ganske weird, som Erling Braut Haaland ville ha sagt det.
Nolan omfavner nemlig den merkelige siden av Homers fortelling uten å be om unnskyldning. Guder, profetier og surrealistiske møter får leve side om side med en jordnær historie om lengsel, hjemkomst og menneskelig utholdenhet. Noen ganger er dette blendende, men andre ganger sitter man snarere og grubler enn å la seg imponere. Det finnes flere sekvenser hvor undertegnede rett og slett ble usikker på om Nolan traff blink, eller om han bevisst ville utfordre publikum mer enn han ville begeistre.
Likevel er det nettopp denne kompromissløsheten som gjør filmen så fascinerende.
Homers Odysseen, som trolig ble nedskrevet rundt 700-tallet f.Kr., har vært en av den vestlige litteraturens viktigste grunnfortellinger i nærmere tre tusen år. Historien om Odyssevs’ lange reise hjem etter Trojakrigen har inspirert utallige bøker, filmer og kunstverk, men få har våget å filmatisere hele den mytiske reisen i en virkelig storslått skala. Nolan gjør ikke den feilen å modernisere bort det eventyrlige. Tvert imot lener han seg inn i mytene med imponerende selvtillit.
Visuelt er dette noe av det mest overveldende Nolan har skapt. Filmen er 100% filmet med IMAX-kameraer, og det merkes i nesten hver eneste scene. Landskapene føles grenseløse, sjøslagene har en fysisk tyngde som slår mot publikum, og kameraarbeidet gir mytene en nesten håndgripelig skala. Produksjonsdesignet er gjennomført ned til minste detalj, fra imponerende palasser og antikke byer til værbitte skip og ugjestmilde øyer. Kostymene bidrar til å gi universet troverdighet, samtidig som de understreker den mytiske følelsen filmen søker.
Min personlige favoritt blant dagens filmkomponister, den svenske Ludwig Göransson, leverer dessuten nok en gang et soundtrack av ypperste klasse. De nye komposisjonene hans bygger opp under både det storslåtte og det intime, og den mektige lyden fyller kinosalen med en kraft som gjør opplevelsen enda mer oppslukende.
Gjennom filmer som «Memento», «Inception», «Interstellar» og «Dunkirk» har Nolan stadig utforsket tid, identitet, minner og menneskets plass i noe større. «The Odyssey» føles derfor som en naturlig videreføring av disse temaene, bare ikledd den største og eldste eventyrfortellingen av dem alle.
Matt Damon leverer en sterk og nyansert tolkning av Odyssevs. Han balanserer heltemot med sårbarhet og lar den slitne kongen fremstå som et menneske preget av tap, skyld og en nesten desperat lengsel etter å komme hjem. Det øvrige ensemblet gjør også solide prestasjoner, men dette er uten tvil Matt Damon sin film, foran kamera.
Men holder det hele sammen? Vel, jeg satt ikke igjen med haken i gulvet slik jeg gjorde etter «The Dark Knight» eller «Inception», og den traff meg heller ikke emosjonelt slik «Interstellar» gjorde, så dette er ikke et perfekt mesterverk, men det er en film som blir værende i tankene lenge etter rulleteksten. Stor, dristig, vakker og herlig merkelig, og en opplevelse som viser hvorfor kinoformatet fortsatt kan føles uerstattelig.
Terningkast: 5
Premiere: 17.07.2026
Regi: Christopher Nolan
Manus: Christopher Nolan
Nasjonalitet: USA
Aldersgrense med begrunnelse: 12 år (passer for Ungdom / Voksne)
The Odyssey inneholder flere intense og dramatiske sekvenser med krig, kamper og farefulle situasjoner. Filmen skildrer Odyssevs’ lange ferd hjem etter Trojakrigen, hvor han møter både menneskelige fiender og mytologiske skapninger i spenningsfylte scener. Enkelte sekvenser kan oppleves som skremmende for yngre barn på grunn av truende stemning, fare og kampvold. Samtidig er volden i hovedsak knyttet til et eventyr- og fantasiunivers, og den fremstilles uten nærgående eller detaljert skildring. Filmen har et tydelig narrativ om mot, utholdenhet og familie, og det finnes ingen fremtredende innslag av seksualitet eller rusmidler. På denne bakgrunn vurderes The Odyssey å kunne virke skremmende på barn under 12 år, men anses som egnet for publikum fra 12 år og oppover.
Språk: Engelsk
Produksjonsår: 2026
Distributør: United International Pictures