Dette er en sjarmerende og fascinerende barnefilm som klarer å balansere homofili, transseksuelle og det å stå litt utenfor på en flott måte.
Vi møter Ella, spilt av Agnes Colliander, som elsker fotball. Men bare når hun spiller med seg selv. Hun liker seg faktisk best alene, men hun har en venn som hun elsker over alt på jord, nemlig onkelen sin, Tommy. Tommy er spilt av Simon J. Berger, som vi i Norge muligens kjenner best fra to sesonger med EXIT-serien.
Ella skal tilbringe noen dager hos sin mormor, spilt av ingen ringere enn Inger Nilsson, som i sin tid spilte Pippi Langstrømpe. Der skal hun være sammen med hennes barn, de voksne trillingene, men det ønsker ikke Ella. Hun vil heller til sin onkel, men han er i utgangspunktet opptatt med et moteshow han skal sette opp. Ella rømmer og står plutselig i gangen hos sin onkel.
Hun får lov til å være der en natt før hun skal tilbake til mormoren, og alt ser ut som det gamle vante, men så banker det på døren. Der står onkelens «venn» fra Nederland. Han har ankommet en dag før han skulle. Ella er redd for å miste vennskapet til onkelen og ser det nå som sin oppgave å bli kvitt onkelens «venn», Steve, spilt av Tibor Lukács.
Vi har kommet en lang vei. Tommy og Steve fremstår ikke som kjærester med en gang. Vi voksne skjønner det og kanskje noen av barna, men først da de gir hverandre et kyss går det virkelig opp for barna. Min eldste på 8 år sa da kysset inntraff: «Åh, de er kjærester. Nå blir det i alle fall vanskelig for Ella å bli kvitt han». Altså, ikke et ord om at det var rart eller ekkelt at to gutter var kjærester og dette syntes jeg var fantastisk. Jeg tenker det betyr at vi gjennom blant annet medier og filmer som dette har kommet en lang vei for homobevegelsen. Fra skjellsord til normalt. Dag for dag.
Ettersom Ella tilbringer mer tid med Steve innser hun at hun og Steve egentlig er ganske like. Noe som kommer frem gjennom deres felles fascinasjon for fotball, at de er noe klumsete og at de begge elsker onkelen. Og ikke bare det, Steve er jo en fin fyr som gjør Tommy glad akkurat som hun selv ønsker.
Skuespillet er bra. Rollene er gjennomarbeidet og de fungerer. Colliander gjør en fantastisk jobb som Ella, og rollebesetningen er det i det hele ingenting å utsette på.
Musikken er nydelig og tittelsporet You And Me Song av det svenske bandet The Wannadies fungerer utmerket og det er kjærkomment hver gang det spilles. Den er også del av en koselig karaokesekvens mellom Ella og Tommy.
Jeg vet at det er mange kontroverser rundt dette med dubbing, men jeg stiller meg litt der at det alltid er fint å ha et valg. For med norsk språk kan jeg og hele familien nyte filmen uten at jeg til tider må forklare ord eller setninger. Jeg tenker også at det er en fordel at filmen kan vises på for eksempel skoler hvor det kan være mangfold i elevgruppen. Da kan enkelte, som kanskje akkurat har lært seg norsk, falle av på grunn av språket. På denne måten kan filmen nå ut til flere.
Jeg så filmen sammen med mine to barn. En på fem og en på åtte. Begge likte filmen godt og siden vi kunne se den norske versjonen satt femåringen og fulgte årvåkent med og elsket hvert sekund. Det er magisk når man kan få en sånn filmopplevelse med hele familien.
De norske stemmene synes jeg fungerer bra. Det er blant annet Jakob Oftebro som dubber onkelen og Frank Kjosås dubber Onkelens transseksuelle medarbeider.
Filmen er fritt basert på boken «Lille-Zlatan og kule onkel Tommy» av svenske Pija Lindebaum. Den er regissert av Christian Lo, som blant annet har regissert De tøffeste gutta fra 2013.
Ta med deg hele familien på kino. Filmen passer for alle.
