Rett og slett ikke bra nok!
Alle utlendinger har lukka gardiner er regissert av Ingvild Søderlind og er basert på oppvekstromanen med samme navn av Maria Navarro Skaranger fra 2015. Dette er Søderlinds første langfilm.
Filmen har en stor rollebesetning med Karen Øye, Serhat Yilidrim (18, Aldri voksen) og Cengiz Al (Skam) i hovedrollene.
I filmen møter vi Mariana, en jente fra Romsås i Oslo, som er forelsket i den mest populære gutten på skolen, Ali2 (ja, han heter faktisk det). Det nærmer seg skoleslutt og drama utfolder seg rundt Mariana, både i hjemmet og på skolen.
Der filmen scorer er skuespillerprestasjonene i hovedrollene. Karen Øye gjør en god rolle som tenåringsjenten Mariana og Serhat Yilidrim har en god karisma som en skikkelig «bad boy», men som fortsatt har et hjerte av gull. Cengiz Al spiller Marianas bror, som drar for å bli instruktør for norske tropper i Afghanistan.
Filmens fotoarbeid er også svært godt. Det er mye bruk av varme farger, som gir en skikkelig deilig førsommer-følelse. I tillegg har den noen kule drømmesekvenser som skildrer Marianas frykt for hva som skal skje med broren hennes i krigen.
Dessverre er filmen tilsynelatende ikke særlig godt adaptert fra sitt kildemateriale. Undertegnede medgir at jeg ikke har lest boken, men det virker som filmen ikke vet helt hvilket plott den skal fokusere på eller hvilke sidehistorier den skal ekskludere. Det virker som filmskaperne har stappet alt sammen i en 80-minutter lang film. Det hele blir på en måte veldig halvveis.
Alle utlendinger har lukka gardiner åpner som et veldig seriøst drama, der det har skjedd en alvorlig tragedie. Her ligger det godt potensiale for drama, men filmen hemmer dette med noen mislykkede forsøk på komedie og scener som ikke har noe i filmen å gjøre. Dette gjør filmen til en veldig dårlig blanding av komedie og drama som ikke fungerer i det hele tatt.
Handlingen er altfor ufokusert og jeg visste aldri helt hvor filmen ville hen, som gjør at flere av karakterene får svært lite dybde. Vi vet Mariana er interessert i Ali2, men vi får sjelden komme nærmere inn på ham, som gjør at det blir vanskelig å kjøpe romansen mellom dem. Dialogen er også svært dårlig fremført til tider og noen av familiescenene minnet meg noen ganger om norsk sosialrealisme av Wam og Vennerød på 70-tallet, der jeg ikke visste om jeg skulle gråte eller le.
Alt i alt er Alle utlendinger har lukka gardiner en helt grei grei dramafilm og enkelte ungdommer vil nok like den. Filmen har mye bra i seg, men blir noe svekket av av det ufokuserte manuset.
