For vi er gutta tar oss med inn på bakrommet til Mannskoret; en gruppe voksne menn som samles hver tirsdag for å synge rock og punk mens de vitser og drikker øl. Men bak kameratskapets latter finnes alvoret.
For selv om stemningen virker å være bekymringsløs og humoristisk, er den preget av det som alle vet er i ferd med å skje.
En innad spøk i koret vil snart bli realitet – de vil måtte komme til å synge i hverandres begravelser.
Korets dirigent, Ivar, har kort tid igjen å leve, og rekker gjerne ikke å være med på korets største spillejobb noensinne når de skal varme opp for Black Sabbath foran 10.000 mennesker.
En av koristene uttaler i et intervju i filmen at det ofte påpekes at menn ikke alltid prater om følelser.
Alt behøver ikke bestandig skildres gjennom ord, men kan formidles på andre måter.
Denne dokumentaren preges ikke kun av dialog, men viser gjennom sang og bilder mange emosjoner, og illustrerer korets sterke bånd og fellesskap.
Her stiller alle opp for dirigenten og viser stor ømhet, med en god dose humor.
Regissørene Jo Vemund Svendsen og Petter Sommer benytter svært enkle dokumentariske grep, med intervju og en aktiv «flue-på-veggen»- stil. Ved ikke å være et forstyrrende element klarer vi å komme tett på koristene (også fotografisk), og lar dem være i sentrum. Det hele fremstår naturlig og ikke iscenesatt.
Regissørene klarer å gi en verdig fremstilling av Ivars kamp. Dokumentaren virker ikke påtrengende, men gir han spillerom til å fortelle fra eget synspunkt uten å være personlig utleverende.
Denne delikate situasjonen har regissørene virkelig håndtert bra. Hans familie er utelatt, utenom konen som er med i et par scener. Dokumentaren fokuserer på koret og hans rolle i her.
Skulle jeg vært svært kritisk vil jeg gjerne ønsket at noen av scenene hvor koret øver var kortet ørlite ned. Et par av scenene er en smule langdryge, og skjermtiden kunne kanskje vært gitt til noen av koristene.
Men det er tross alt en dokumentar om et kor – så kanskje det er for mye forlangt?
For vi er gutta er en svært følelsesladet dokumentar som klarer å unngå å bli for sentimental. Den gir et intimt innblikk av et mannskor preget av medmenneskelighet og følelser, men med en stor dose humor.
