Anmeldelse: Bad Moms

En lettbeint og underholdende komedie om mammarollen.

Jon Lucas og Scott Moore er best kjent som produsenter og manusforfattere av Hangover-filmene. I tillegg har de regissert den middelmådige festfilmen for ungdommer, 21 & Over, fra 2013.

I deres nye regi- og manusprosjekt er fokuset fremdeles på komedie, men denne gangen handler det om morsrollen. Lucas og Moore har prestert å lage en underholdende og morsom komedie, og Bad Moms er den perfekte kinofilmen å se sammen med et par venninner.

I starten av filmen blir vi introdusert til Mila Kunis sin karakter, der vi følger henne gjennom en «vanlig» dag med jobb, barn og hund i fokus. Hennes tapre forsøk på å få alt til å gå knirkefritt resulterer i flere morsomme scener, og filmens første kvarter er derfor en veldig sterk åpning, der underholdningsverdien er høy og latteren sitter løst.

Mila Kunis gjør en god jobb i filmens hovedrolle som den unge, men ressurssterke Amy. Det kan stilles spørsmål ved om hennes alder er litt for lav til å spille moren til to såpass store barn, men dette glemmes fort når man ser hennes skuespillerprestasjon og dedikasjon til rollen.

Kristen Bell og Kathryn Hahn spiller de to andre mødrene som slår seg sammen med Amy, og spesielt førstnevnte gjør en god jobb i Bad Moms. Kristen Bell har mange ganger vist at hun kan takle komediesjangeren, men dette er en av de morsomste rollene jeg har sett henne i. Christina Applegate spiller filmens skurk, og «den perfekte mamma», og hun viser gang på gang at komedie er hennes aller sterkeste filmsjanger.

Bad Moms er, i likhet med How to Be Single, en typisk jentefilm. Store deler av rollebesetningen består av kvinner, der mennene spiller mindre relevante roller. Handlingen appellerer i stor grad til kvinner, og kvinner har større sjanse for å gjenkjenne seg i det å være mor i dagens samfunn, der mye blir forventet av deg og alt skal gjennomføres uten problemer. Dette vil ikke si at menn ikke kan få glede av å se Bad Moms, men det er ingen tvil om hvem filmens målgruppe er.

Dette er ikke en nyskapende film, og den har et manus som ikke byr på mange overraskelser eller innovative karakterer. Men Bad Moms er underholdende og morsom, og akkurat passe god.

Bad Moms er en moderne film, og dette blir representert via filmens visuelle utrykk. Musikken, lyden, lyssettingen, kamerabruken og klippingen er utført på en klassisk og lite innovativ måte. Men dette er heller ikke det man legger mest fokus på når man forsøker å lage en suksessfull komedie. Manus og skuespill er det viktigste, og det er også dette som har fått mest oppmerksomhet i Bad Moms.

Det er mye som kan kritiseres ved denne filmen. Bad Moms er på mange måter en glattpolert og altfor snill Hollywood-film som tar opp et tema de fleste kan kjenne seg igjen i, uten å gå dypt nok inn i temaet, og aldri komme frem til en ordentlig konklusjon.

Men på samme tid er dette en godlynt komedie, der vitsene fungerer godt og skuespillerprestasjonene er over gjennomsnittet. Dersom man setter seg ned i kinosalen med et åpent sinn kommer man til å ha en fin filmopplevelse, preget av mye latter og høy underholdningsverdi.

Når filmen er ferdig, før rulleteksten, ser vi flere klipp av filmens skuespillere sammen med sine mødre. Mødrene forteller historier om når skuespillerne var barn, utfordringen og ansvaret ved å være mor, og tabbene de selv gjorde. Disse historiene byr på mye latter, og man forstår fort at ingen mødre er perfekte.

Stor takk til Trondheim Kino for presseadgang.