Den 4. mai så jeg den 25 år gamle filmen Star Wars Episode I: The Phantom Menace i en nesten fullstappet Colosseum-kinosal i Oslo. Og så utrolig gøy det var å se den igjen. Jeg tror kanskje dette er den beste opplevelsen jeg har hatt med filmen!
Men før jeg gikk inn i kinosalen sto det flere fra Norwegian Garrison som jeg og flere andre tok bilde med. De er en frivillig norsk organisasjon som kler seg ut og blir bedt om å være med på flere forskjellige events relatert til Star Wars. Og nei, det var ikke bare Stormtroopers der, men også en jedi, en sith og selveste Han Solo. Det er meget kult å se dem der, dere gjør en fantastisk jobb. For mer informasjon besøk deres nettside.
Nå over til filmen og for en film det er. Som den første av forløper-filmene hadde Star Wars Episode I: The Phantom Menace store sko å fylle når den var den første ordentlige nye Star Wars-filmen siden Return of the Jedi i 1983. Når den først kom ble den ikke 100% godt tatt imot. Akkurat som med de nyere filmene nå og sikkert mye som også vil komme i fremtiden ble dette tatt i mot med mye, i min mening unødvendig hat, fra barnslige folk på nettet som følte at George Lucas har ødelagt Star Wars.
Jojo, folk kan mene masse forskjellig, men Star Wars-haterne har en tendens til å overdrive noe så ekstremt. Men heldigvis med tiden så har denne filmen blitt en mer og mer akseptert del av Star Wars-universet. Den er vel kanskje noe mer synlig politisk enn før, men Star Wars har alltid vært politisk med diverse slike kontroverser og historie. Imperiet i de originale filmene er jo inspirert av både andre verdenskrig og vietnamkrigen. Men det er en liten del av en fortsatt spennende og morsom film.
The Phantom Menace eller Den Skjulte Trussel som den fikk som norsk tittel har kanskje ikke den beste historien. Ei heller den mest originale. Den er nok mer en av de mest rett fram historiene vi har i Star Wars. Likevel med alt de introduserer fra kulturen på Naboo og dens to veldig forskjellige sivilisasjoner, Pod-racet på Tatooine, alle actionscenene, alt som har med Darth Maul å gjøre og mer til blir dette en meget god pakke.
Noe man kan veldig tydelig se i George Lucas sine Star Wars-filmer var at han virkelig var en visjonær og et cinematisk geni. Bare se på flere av de lokasjonene som vi har i denne filmen. Mer eller mindre alle plassene ser ut som levende verdener vi kunne dratt til, samtidig som de har svær cinematisk wow-faktor ved seg som gjør de skikkelig storslagne.
Spesielt når vi drar under vann til Otoh Gunga, byen til Jar Jar Binks sitt folk, the gungans. Den ser meget idyllisk og storslagent ut med at de svever over bunnen på vannet. Samtidig gir John Williams sin musikk en slags magisk følelse av at vi virkelig oppdager en sivilisasjon utenom det vanlige. Det tok faktisk litt pusten ut av meg å se dette på storskjermen.
Og etter hvert som vi ser mer til stedet så slår det meg hvor naturlig det er for en Star Wars-sivilisasjon. Selvfølgelig lever de i en svevende by under vann. I manges favoritt Star Wars-film The Empire Strikes Back har vi planeten Bespin som har en by som bare svever i lufta og det å bare ta noe sånt, men under vann og gjøre den litt mer glass og lysbasert lager to meget spennende paralleller samtidig som det gir mange muligheter for andre spennende planeter.
Jeg vil også slå et slag for resten av Naboo. Mye av denne delen av filmen er filmet i Italia og jeg føler at det skinner gjennom, men ikke på en måte som er altfor opplagt heller. Mest av den grunn av at det ser så fantastisk ut. Jeg tror jeg hadde likt veldig godt å leve der.
Tatooine ser også veldig flott ut, selvom vi nå har sett den mange ganger i andre produksjoner. Likevel er dette et utrolig spennende sted fylt med flere forskjellige kule personer i bakgrunnen. Det er jo tilogmed en annen jediridder der ved navn Quinlan Vos som var undercover. Jeg tipper på at vi får vite mer om han og flere andre bakgrunnskarakterer i det større bok- og tegneserie-universet, for sånn er det alltid i Star Wars. Og de som ikke har det får det kanskje ved et fremtidig jubileum, sånn som hver av original trilogi-filmene fikk da de fylte 40 år.
Pod-racet på Tatooine er jo et kapittel for seg selv. Denne delen av filmen føles veldig ut som sin egen film i filmen. Mange kule motstandere, og konsekvensene om at hvis Anakin taper så blir alle hovedkarakterene sittende fast på Tatooine, noe som øker spenningen en del. Samtidig er det jo også tøft med hvor livsfarlig fort de kjører. Ikke rart vi fikk spillene Star Wars: Episode I Racer og Star Wars: Racer Revenge basert på dette.
Racet er jo for oss nordmenn, meget likt Flåklypa Grand Prix, 24 år før, bare farligere. For å liste opp så er jo en av deltakerne ved navn Sebulba, en veldig Blodstrupmoen-lignende person. Saboterer flere av sine motstandere, et par av dem får startproblemer akkurat som Reodor Felgen i Flåklypa.
På selve banen står det mange tilskuere og ser på. Men som nevnt så kjører deltakerne mye fortere, i tillegg til at filmenes områder er forskjellige og på et tidspunkt i pod racet blir de også skutt på av tusken-folket. Om George Lucas faktisk ble inspirert av Flåklypa eller om det er tilfeldig er fortsatt usikkert. For mer her er en sammenligning mellom de to racene side om side:
Denne filmen og de andre to i prequel-trilogien er fylt med mange morsomme sitater som også har inspirert til flere humoristiske memes. Mine to favoritter er nok:
“A communications disruption can mean only one thing. Invasion!” – som Sio Bibble sier etter at senator Palpetines hologram får tekniske problemer. Hver gang jeg og andre hører dette høres det meget morsomt ut. Akkurat som om hver gang du har signalproblemer betyr det at du blir invadert, haha).
“You were right about one thing, Master. The negotiations were short.” – Obi-Wan Kenobi. Hvis du har lyst å lese flere morsomme eller noen mer dype sitater finnes de i en artikkel på. Eventuelt vil jeg anbefale denne videoen med flere av de morsomste sitatene: https://www.youtube.com/watch?v=_hJTH44zZjM
Og en som ikke blir nevnt i den artikkelen:
“This is getting out of hand! Now there are two of them! – som Nute Gunray sier etter at han blir introdusert til Darth Maul, Sidious sin sithlærling.
I filmen møter vi også Obi-Wans mester, Qui-Gon Jinn, spilt av Liam Neeson. Qui-Gon er en fantastisk spennende og kul karakter. Neeson gir mye sjel og viser at dette er den jedien som virkelig er mest likt det en jedi skal være, en beskytter av galaksen. Bare så synd at Qui-Gon dør rett etter dette. Jeg mener jo vi ser ham jo som spøkelse i senere TV-serie-episoder og mer, men skulle ønske det kunne vært noe mer. Kunne ikke han fått en film eller noe? Han er jo en av de kuleste jediene som fins!
Dette er også den første filmen vi får se Anakin Skywalker som barn. Han ble spilt av Jake Lloyd og denne lille gutten klarer på glimrende måte å illustrere dette uskyldige barnet som har en skummel fremtid i vente. Han ble kanskje ikke godt likt av fansen, noe jeg aldri har skjønt hvorfor fordi han er jo nettopp det Anakin skal være på denne tiden.
Men hvis det er noen som ble hatet enda mer er det nok Jar Jar Binks. Her kan jeg forsåvidt skjønne det mer, for ja han er veldig klumsete, men det er min mening kjempemoro og jeg ler hele tida. Ahmed Best gir ham en herlig stemme samtidig som han også har på seg en motion-capture-drakt. Og vi må jo ikke glemme at dette var den første karakteren laget av nesten bare effekter. Sånn sett så syns jeg dette er veldig bra selvom det har kommet flere bedre med årene, f. eks. Gollum i Lord of the Rings-filmene og Casar i Planet of the Apes-filmene.
I senere tid har jo også begge blitt bedre og bedre likt av fansen. Noen har tilogmed skapt en fan-teori om at Jar Jar egentlig er en ond sith lord. Var dette meningen? Nei, men teorien er veldig morsom selvom det er lite sannhet i dette i det faktiske Star Wars-universet. Det vil si bortsett fra den kommende Lego Star Wars: Rebuild the Galaxy hvor Darth Jar Jar er en sentral del av persongalleriet:
Vi møter også dronning Padmé Amidala, spilt av Natalie Portman. Portman gjør dette meget godt og troverdig samtidig som hun også er god på å vise hjertet til Padmé. Også kledde hun flere av de flotte klærne hun fikk fra den enorme garderoben de hadde for filmen.
Dessverre er det noen ganger det hangler litt siden dette var en av den da 18 år gamle Portmans tidligste roller. Derfor er det ekstra imponerende når 14 år gamle Keira Knightley som spiller Sabé alias Padmés dronningvikar (iført hvitsminket hud i bildet under) gjør dette bedre og ofte virker mer kongelig enn Portman.
Til slutt har vi filmens skurk, Darth Maul, som er spilt av to forskjellige skuespillere. Profesjonell sverdfekter og kampferdighetspesialist Ray Park var ansvarlig for det kroppslige skuespillet, mens Peter Serafinowicz er stemmen. Begge to gjør en utmerket jobb med å gjøre denne skurken så skummel som det går an å være. Og hvis du ikke får nok så er Maul også med i The Clone Wars og Rebels.
Og ja, det er jævlig kult at han har et lyssverd med ikke bare en, men to ender med lyset – det ultimate våpenet. Med all den akrobatikken til Park og kampferdighetene er dette meget tøft å se på. Men dette skrus opp veldig mange hakk med sangen, Duel of the Fates. Herregud, for en episk sang med all den koringen og melodien! For ett mesterverk av en actionscene!
John Williams sine andre sanger i filmen er også ganske så magiske. Alt fra når vi oppdager guganbyen til når vi er i podracet høres de fabelaktige ut. Men Duel of the Fates er nok den som står ut mest fordi den er så inni granskauen ikonisk og spennende å høre.
Alt i alt syns jeg den har holdt seg ganske så bra. Nei, den har ikke den beste historien og ja, det er nok kanskje noe mer politikk enn nødvendig, men med podrace, oppdagelsen av hele Naboo, Darth Maul mot Qui-Gon og Obi-Wan og alle andre kule actionscener i filmen gjør det slik at jeg nesten ikke tenker over det negative. Skulle jeg gitt den et terningkast, hadde det nok blitt 5 av 6.
Og ja, jeg kunne gjerne gått dypere inn på enda flere punkter om filmen, men da hadde denne artikkelen blitt altfor lang. Kanskje spare noen punkter til en annen gang. Men hvis du vil lære enda mer om filmen vil jeg anbefale YouTube-kanalene Geetsly’s og Flandrew. Geetsly’s sin retrospektive-analyse-video på gir et godt perspektiv på filmen både med tanke på hvor forskjellig den er og hvorfor dette virket så polariserende.
Flandrew sin video derimot er en fascinerende analyse av de 9 veldig forskjellige spillene som adapterte handlingen eller deler av filmens handling.
Neste år, altså 2025, fyller filmen Star Wars Episode III: Revenge of the Sith, hele 20 år og det skulle ikke forundre meg om den får en jubeleumsvisning rundt samme tid som årets. Anbefaler flere å se opp Episode II: Attack of the Clones i mellomtiden og mens du er i gang og trenger noe annet å se på, The Clone Wars.
Det vil også være konsertvisning for Episode VII: The Force Awakens. Det er veldig koselig og magisk, virkelig noe du ikke vil angre på hvis du er Star Wars-fan. For mer info sjekk min artikkel og billetter finnes hos Ticketmaster.
Jeg vil også anbefale leseren å følge med på Disney+ den 5. juni, for da kommer den nye serien The Acolyte (den kommer 4. juni i USA, men det er bare pga. tidssonen). Dette er en nye serie som virker meget spennende og foregår 100 år før Star Wars-filmene. Selv gleder jeg meg ekstremt mye til dette og det håper jeg dere gjør også:
Til slutt vil jeg nevne dokumentaren The Beginning som handler om produksjonen av The Phantom Menace. Den er kanskje litt lang, men den gir et godt flue-på-veggen blikk om hvordan det var å lage filmen.
Måtte Kraften være med deg, leser!
