No longer shaken, nor stirred. En av filmhistoriens udiskuterbare store legender forlot oss i det herrens år, 2020. Sir Thomas Sean Connery ble 90 år, og vi minnes ikonet med hvorfor vi elsker ham. Ni gode grunner for hvert tiår i hans liv.

1.

James Bond slik vi kjenner karakteren i filmserien ble definert av Sean Connery. Skuespillerens råskap, i kombinasjon med stil, eleganse, selvsikkerhet og uomtvistelig utstråling ga liv til Ian Flemings skikkelse. Connery startet ballet for den offisielle filmserien i 1962 med Dr. No, og i årene etter fulgte From Russia With Love 1963, Goldfinger 1964, Thunderball 1965 og You Only Live Twice 1967. Connery trakk seg fra rollen i 1967 og inn kom George Lazenby. Da Lazenby sa farvel etter bare èn film, klarte studiosjefene med en meget lukrativ avtale å få Connery tilbake i Diamonds Are Forever i 1971. Connery, som etter dette hadde uttalt til sin kone «aldri igjen» om å spille James Bond, gjorde en siste retur til rollen i 1983 med Never Say Never Again.

2.

Sean Connerys tolkning av James Bond la et solid grunnlag for den enorme suksessen som hele Bond-serien har oppnådd. En filmserie som består av 25 offisielle filmer, to uoffisielle og èn TV-film. Alle som har hatt jobben etter Connery – George Lazenby, Roger Moore, Timothy Dalton, Pierce Brosnan og Daniel Craig – er alle Sean Connery «skyldig». Alle har uttalt i intervjuer at de så på Connerys versjon av agent 007 med beundring, respekt og ydmykhet da de måtte tolket rollen som James Bond på sin måte.

3.

Connerys fysiske tilstedeværelse gjorde at han var 100 prosent troverdig da han som skuespiller tok livet av noen i kaldt blod. Manusforfatter Tom Mankiewicz, som skrev manuset til blant annet Diamonds Are Forever, sa en gang: «When Connery walks into a bar, you know he could probably kill somebody if he had to». Connery satte tonen til karakteren James Bond tidlig i den første filmen i serien, Dr. No i 1962. Scenen hvor Bond dreper Professor Dent står fortsatt som et høydepunkt i Connerys karriere som den hemmelige agenten. Med replikken, «That’s a Smith and Wesson. And you`ve had your six» for så sekunder etter å skyte Dent to ganger. Først i brystet og så i ryggen, for så å skru av lyddemperen der han sitter cool med en sigarett i munnviken.

4.

James Bond var ikke død. Enten du er gammel nok til å ha opplevd Connerys tilbakekomst til rollen i Never Say Never Again i 1983, eller har sett filmen for første gang i senere tid. Fansen er enige. Connery er i storform som superagenten hele 16 år etter You Only Live Twice i 1967 og 12 år etter Diamonds Are Forever i 1971. Selv om filmen ikke er en del av den offisielle serien, er det en vaskeekte Bond-film på mange måter. Basert på et litterært verk av Ian Fleming, en antagonist i skikkelse av Ernst Stavro Blofeld fra forbryterorganisasjonen S.P.E.C.T.R.E., Felix Leiter, Moneypenny, Q og M.

Mange elementer fra Bond-universet, men det er utvilsomt Sean Connery som gjør dette til en ganske fullkommen Bond-film på mange måter. Connery var 53 år da han spilte inn Aldri si aldri, men det var tydelig at han koste seg da han gjorde sin syvende tolkning av rollen. Humoren, de frekke replikkene, glimtet i øyet og hans selvsikkerhet kombinert med en enorm fysisk tilstedeværelse gjør dette til Bond-film alle bør se, og som mange er veldig glad i.

5.

I løpet av 80-tallet spilte Connery i hele tretten filmer: Outland (1981), Time Bandits (1981), Wrong Is Right (1982), Five Days One Summer (1982), Never Say Never Again (1983), Sword of the Valiant (1984), Highlander (1986), The Name of the Rose (1986), The Untouchables (1987), The Presidio (1988), Memories of Me (1988), Indiana Jones and the Last Crusade (1989) og Family Business (1989). Det er èn film som utmerker seg mer enn noen andre fra denne perioden og det er The Untouchables (De ubestikkelige). Regissør Brian De Palma signerte i 1986 Connery for rollen som Jim Malone, en del av teamet til Elliot Ness som skulle nedkjempe selveste Al Capone. Connery gjorde en uforglemmelig tolkning av karakteren. Connerys innsats ble belønnet med en gylden Oscar-statuett under den 60. Academy Awards i 1988. Connery vant prisen for beste birolle.

6.

Connery har uten tvil hatt rollen som verdens kuleste bestefar. Det var i 1989 i den tredje filmen om Indiana Jones, Indiana Jones and the Last Crusade. Connerys tolkning av karakteren Professor Henry Jones, faren til Indiana, er en karakter Connery bekledde til ytterste fingerspiss. Hans humor, og glimt i øyet gjorde han perfekt for rollen og tok Indiana Jones-serien til nye høyder.

7.

Èn film som står stødig som fjell i Connerys karriere er utvilsomt The Rock fra 1996. En hardtslående action-film fra regissør Michael Bay og en aldri så liten genistrek fra produsentduoen Jerry Bruckheimer og Don Simpson da de hyret Sean Connery til rollen som John Patrick Mason. Connerys karakter er en tidligere MI6 agent, og for Bond-fansen var det umulig å ikke trekke paralleller til Bond-karakteren. Connery var her inne i sin siste del av karrieren og fremstod som meget vital i filmen. Han viste at han fortsatt kunne levere en perfekt balanse av humor, sjarm, karisma og ikke minst troverdighet når det kreves som mest av en skuespiller i en slik film.

8.

Connery ble kåret til «The sexiest man alive» i 1989 i en alder av 59 år og «The sexiest man of the century» i 1999, samme år som han kom ut med filmen Entrapment. Connery, som da var 69 år, spilte mot 30 år gamle Catherine Zeta-Jones. Filmen tar for seg forholdet mellom forsikringsetterforsker Virginia Baker (Zeta-Jones) og Robert MacDougall (Connery), og indikerer en romanse mellom de to karakterene til tross for en aldersforskjell på hele 39 år. Filmen fikk harde kritikker for å ha vært fokusert på en kvinnes bakdel, på grunn av
Zeta-Jones rumpe i filmens trailer. Fansen derimot elsker den flørtende kjemien mellom de to karakterene, og Connerys sjarm og skuespillerprestasjoner viste igjen hvordan han med stor troverdighet kunne inneha en rolle som dette.

9.

Foruten Bond-filmene til Connery, og de andre nevnt her, så er det en stor katalog med gode filmer som gjør at vi elsker ham. Alferd Hitchcocks Marnie (1964), The Hill (1965), Shalako (1968), Zardoz (1974), The Man Who Would Be King (1975), Outland (1981), The Name of the Rose (1986), The Hunt for the Red October (1990), Just Cause (1995) og Finding Forrester (2000) er noen meget gode kandidater blant mange. Filmer som kan sees igjen og igjen og som nå kanskje får ekstra oppmerksomhet etter som legenden ikke lenger er blant oss. Takk for alle de gode filmopplevelsene du har gitt oss, kjære Sean Connery. Vi håper du spiller golf og koser deg i himmelen!

LES OGSÅ:

https://kinomagasinet.no/artikkel/sean-connery-er-dod/

https://kinomagasinet.no/artikkel/sean-connery-led-av-demens-fikk-oppfylt-sitt-siste-onskeid-17473777/

https://kinomagasinet.no/artikkel/slik-var-sean-connerys-liv-og-karriere/

https://kinomagasinet.no/artikkel/sean-connery-best-i-ny-karing/

https://kinomagasinet.no/artikkel/19640/

Artikkelen sto opprinnelig i den trykte utgaven av KINOMAGASINET nr. (00)7-2020.