HAUGESUND: Avtroppende festivaldirektør Gunnar Johan Løvvik slår et slag for et mer mangfoldig repertoar på kinoene og mener årets filmfestival vil være viktig i å løfte frem denne debatten.
– Hva vil bransjen glede seg mest over på årets festival?
– Det som er så flott, er at filmene som vises er flunkende nye. Det er hundre nye filmer, og masse spennende seminarer, blant annet det om idéfilmens skjebne på kino, med veldig stor oppslutning og gode debattanter. Dette er en viktig debatt i en brytningstid for kinoene. Vi må sørge for at ikke bare «mainstream» får en plass i fremtiden. Filmene som provoserer og begeistrer utover det å bare underholde, Det er en veldig viktig debatt som går på kinoenes økonomi. Det er utfordrende for kinonorge å følge opp det. Men debatten handler ikke bare om økonomi, men også en verdidebatt.
– Det er også et større seminar i regi av Kulturdepartementet, som er et innspillseminar til filmmeldingen.
– Og filmene?
– Det får programsjefen svare på! (Og det har han gjort. Les her. Red. anm.) Men jeg gleder meg veldig til Beatles, og er fornøyd med at den åpner festival. Og så har vi i flere år flørtet med italiensk film, uten at det har tatt helt av. I år er det veldig spennende med Cinema Italia og French Touch. Vi føler at vi har et aldri så lite gjennombrudd med den italienske filmen. Hensikten er å få både den italienske og franske filmen tilbake på kinoene. Det er derfor vi gjør dette.
Festivaldirektøren og lederen for Amandakomiteen, Gunnar Johan Løvvik (nå 67) var med og arrangerte den første filmfestivalen Haugesund fikk, allerede i 1978. I 2014 tyder alt på at han skal gjennomføre sin siste filmfestival.
– Nå bruker jeg alle krefter på årets festival slik at vi får en god avslutning. Den første festivalen jeg var med og laget var den første i Haugesund i 1978, dengang festivalen vandret fra by til by. Årets festival er den 42 i rekken. Jeg har hatt ansvaret for 32 festivaler og alle siden 1987.
Løvvik har siden Den norske filmfestivalen ble etablert som AS, med Kommunale Kinematografers Landsforbund (KKL), nå Film & Kino, og Haugesund kommune, vært daglig leder. Haugesund har vært det faste stedet.
– Det har ikke noe med at jeg ble sjef å gjøre, men etter at filmfestivalen hadde vandret fra by til by, vokste interessen så mye at vi tillot oss å foreslo at den måtte forankres et sted. Vi argumenterte med at Haugesund var det rette stedet og det ble bestemt på et landsmøte i KKL.
Rushprint-redaktør og Aftenposten-anmelder Kjetil Lismoen har nylig, etter en kommentarartikkel i nettopp Aftenposten, sparket i gang en debatt om nettopp lokaliseringen av Den norske filmfestivalen.
Lismoen mener den bør flyttes fra Haugesund til Stavanger, og at programprofilen må få et mer profilert fokus. «Trenger sårt fornyelse», skriver Lismoen.
– Gunnar Johan Løvvik, hvordan var responsen på Haugesund i sin tid, og senere?
– Den har alltid vært overveiende positiv, så vi har aldri følt at noen har vært negative. Ikke minst siden vi har hatt evne til å fornye oss hele tiden. Fra å begynne som en festival for kinosjefer og presse, mens vi nå er en nordisk festival med sterk internasjonal forankring. Det er der vi har vist evne til å fornye oss, og ved å forene norsk film- og kinobransjes ønsker, med det å være en internasjonal festival for en internasjonal filmindustri. Vi er en viktig møteplass og spiller en rolle som ambassdør for norsk filmkultur i utlandet. Når filmfestivalen skal vurderes, må man se hele under ett. Det gjør at denne filmfestivalen spiller en viktig rolle i norsk kino- og filmliv, mener Løvvik.
Facebook
RSS