Verdens undergang, enda en gang

LASERDISC OG VHS: Christoffer Sandholt Carro Fincias (t.v.) var en av de besøkende under FilmMessen. Han kjøpte blant annet spesialutgaven av «Ja, vi elsker #1: James Bond». Her i samtale med FilmMesse-initiativtaker Lars Johnsrud (t.h.) Foto: Per Mork, JB Forlag ©

Verdens undergang er et evigvarende tema for en lang rekke filmer og TV-serier. Nå går verden under på nytt, dvs. nå får vi se da den «gikk under sist».

Ja, for verdens undergang er ikke noe som eventuelt vil skje. Det har skjedd før, ifølge en av verdens mest leste og omstridte bøker, Bibelen.

Her er fortellingen om Noa en helt essensiell del av det gamle testamentet. Den kristne gud, hvis navn er Jehova, har latt alt gå under en gang tidligere. Det er i Første Mosebok (Genesis) man finner beretningen om Noa, som berger seg selv, familien og etterlevningene av jordens dyr fra syndefloden. Teksten inneholder detaljert instruksjoner på fartøyets størrelse og ender opp, etter at vannet trekker seg tilbake, på toppen av Araratfjellet. Samme historie – med variasjoner – står også i den konkurrende verdensreligionens bok, Koranen. Det hele har mange likhetstrekk med skapelsesberetningen. Man skaper, ødelegger og skaper på nytt.

Vårens store katastrofefilm, ved siden av en mer histiorisk verifisert hendelse (Pompeei), heter altså Noah. Det er Darren Aronofsky som står bak manus og regi.

Aronofsky er kjent for sine surrealistiske, mørke filmer, og er ofte svært kontroversielle – f.eks. har debatten rast rundt Requiem for a Dream, The Wrestler og Black Swan. Det er selvsagt også tilfelle rundt Noah, både i kristne miljøer i USA, og i enkelte islamske land, hvor filmen faktisk er forbudt.

Darren Aronofsky har vært fascinert av historien om Noa siden han var tenåring. Overfor avisen The Guardian fortalte filmskaperen at han ser på karakteren som en mørk, komplisert mann med skyldfølelse etter oversvømmelsen. Noen år senere hadde Aronofsky laget en grafisk roman basert på hans visjon, sammen med tegneren Niko Henrichon. Etter dette inngikk Paramount en avtale om å lage en storfilm med budsjett på 130 millioner dollar.

Etter endt innspilling ble det kjent at Paramount hadde klippet egne, alternative versjoner av filmen, og testvist disse. Til The Hollywood Reporter sa regissøren at dette var mot hans ønsker og at han ble meget opprørt.

– Ingen har noen gang gjort noe sånt med mine filmer. Jeg antar at hvis jeg laget komedier og skrekkfilmer ville det vært nyttig. Men med dramaer, er det veldig vanskelig. Jeg har aldri vært åpen for det, sa han til fagbladet. Saken endte med at Paramount ga seg og tillater at regissørens klipp er det som kinolanseres.

Men når det er store penger involvert, tar et Hollywood-selskap selvsagt ingen sjanser. Man vil gjerne at både kristne, islamske og ikketroende skal se filmen. Men hvordan få til det, når selve historien er såpass kontroversiell? På den annen side, avhengig av balanse i synet på religion, er dette en eventyrfilm god som noen.

Merk forøvrig at alle dyrene i filmen er digitale. Industrial Light and Magic har uttalt at Noah er den mest kompliserte jobben de har utført.