Vennskapet og tilliten som brast

I VITNEBOKSEN: 25 år etter at han startet med kinotekniske tjenester satte Dan Fuhlendorrf seg i vitenboksen i Drammen tingrett tirsdag 30. august 2016. Fuhlendorrf har saksøkt landets kinotekniske markedsleder, Unique Cinema Systems (UCS). Fuhlendorrf krever erstatning, oppreising og utbetalt det han mener UCS skylder i lønn og feriepenger, samt utstyr han mener tilhører ham privat, som fortsatt er i UCS’ besittelse. Foto: John Berge, KINOMAGASINET.no ©

DRAMMEN: Eks-salgsdirektør Dan Fuhlendorrf (58) var tydelig preget av å måtte gjenfortelle den opprivende historien om hva som skar seg mellom ham og tidligere UCS-leder Róbert Tor Sigfússon (36).

To tidligere bransjevenner – og senere kolleger – i UCS har hatt tre emosjonelt krevende dager i Drammen tingrett.

Stilt overfor en av de tyngste personalsakene som har blitt offentlig kjent i norsk kinobransje, satt de to overfor hverandre i rettsal 12, med advokatene ved sin side. Blikkene var stort sett festet på de store dokumentmappene.

Fuhlendorrfs kone satt på tilhørerplass alle dagene, sammen med eneste presserepresentant, undertegnede.

Tirsdag 30. august 2016 tok Dan Fuhlendorrf plass i vitnestolen i Drammen tingrett for å fortelle hvordan han opplevde den skjebnesvangre dagen to og et halvt år tidligere, da daværende UCS-sjef Róbert Tor Sigfússon med følge av advokat og vekter, og siden politiet, kom inn i UCS-lokalene på Lier utenfor Drammen.

FORHISTORIEN

Der hadde bransjenestoren holdt til siden han startet Norsk kinoteknikk i 1991. Et firma som i 2007 ble kjøpt opp av Unique Promotions (senere Unique Cinema Systems – UCS), i det forprossesen med digitalisering av kinonorge var i gang.

I februar 2010 ble det kjent at UCS ble vinnere av ni av ti anbud og fikk digitalisere kinoer i mesteparten av Norge, til sammen nærmere 350 saler.

Under sin vitneforklaring beskrev Dan Fuhlendorrf (58) kjøpet av hans firma, samt et annet – Norsk kinokonsult – som Uniques måte å skaffe seg kunnskap, kunder og leverandører innen kinoteknikk. Unique hadde før dette spesialisert seg på digital kinoreklame.

– Unique hadde ikke kunnskap om kinobransjen. Derfor kjøpte de mitt firma, som var anerkjent i bransjen. Jeg tilførte min kundeportefølje og produkter og ikke minst kunnskapen om hvordan sy sammen en kino, rent teknisk, fortalte Fuhlendorrf, som på dette tidspunktet hadde 16 års erfaring med sitt eget kinotekniske firma.

LIER-LOKALENE

Norsk kinoteknikk ble i praksis UCS’ nye installasjonsavdeling og fortsatte å holde hus i de samme lokalene i Lier kommune, hvor Fuhlendorrf hadde hatt base siden starten. Fuhlendorrf hadde også mange personlige ting der, ettersom det hadde vært hans tilholdsted i mange år allerede.

– Hadde Unique klart å få så mange kontrakter i kinobransjen uten din kompetanse? spurte Fuhlendorrfs advokat, Erlend Aarsand fra NITO (Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon).

– Jeg vil si nei, svarte bransjeveteranen.

Fuhlendorrf fortalte at 16 timers arbeidsdager ikke var uvanlig.

– Jeg jobbet med noe jeg likte. Når du gjør det, er det ikke noe problem. Jeg jobbet veldig mye.

VILLE SLUTTE

Sommeren 2012 ble Róbert Tor Sigfússon ansatt som ny leder for UCS. Fuhlendorrf og Sigfússon kjente hverandre godt fra før av, da sistnevnte hadde vært en kunde av Fuhlendorrf/UCS da han jobbet for Oslo Kino.

På samme tid var det strid mellom Fuhlendorrfs sønn, Dan Hugo, som ønsket å slutte i UCS. Dan Hugo ble saksøkt av UCS. Saken ble senere løst ved et utenomrettslig forlik.

– Min sønn fortalte meg om det hele, naturlig nok. UCS-eieren, Christopher John Olsson-Hagan, nevnte også for meg at han hadde fått én million kroner av styret for å saksøke min sønn. Jeg reagerte selvsagt negativt.

– Høsten 2013 ønsket du å slutte i UCS? spurte advokat Aarsand.

– Ja, det var grunnet to forhold som begge tilskriver seg min nye sjef, Róbert Sigfússon. I løpet hans første år der ble det ikke bare for meg, men slik jeg oppfatter gjengs i firmaet, at man ikke likte retningen firmaet tok. Róbert var mer fokusert på data og IT, den type ting drift av kino. Den delen er det Unique Digital, som er verdensledende på software, som tar seg av. Min oppfatning var at Róbert var mer interessert i det enn installasjonsoppdrag. Da ble det uenighet om det, om hvordan vi skal drive firmaet. Det andre var at man aldri fikk svar når man spurte Róbert om noe. Når ansatte ikke får svar, skaper det usikkerhet.

Fuhlendorrf fortalte videre at han både muntlig og skriftlig tok opp tingene han ikke likte. Han stilte også spørsmålstegn ved at firmaet hadde hele fire lokaliteter og påpekte kontor- og administrasjonskostnadene. Han sa at hvis ikke ting endret seg, ville han slutte.

– Da var et springende spørsmål – hva skal jeg gjøre da? Jeg har drevet med kino hele mitt liv. I min kontrakt kunne de påberope seg 36 måneders karantenetid for meg. Ville de påberope seg det eller ikke? Det fikk jeg aldri svar på.

AVSKJEDIGELSEN

Deretter ble Fuhlendorrf bedt om å beskrive hvordan han opplevde dagen han fikk vite at han var avskjediget – tirsdag 4. februar 2014.

– Jeg satt på mitt kontor. Så kom Róbert Sigfússon, en advokat og en vekter inn. Jeg var mer eller mindre i sjokk. Det var slik jeg skulle fratas alt jeg hadde og regelrett bli kastet ut. Min tanke med en gang var at dette har ingenting med en dimmer til 30.000 kroner for Oslo Kino å gjøre, men fordi de ville bli kvitt meg.

Med blikket for første gang vendt mot Róbert Sigfússon – til høyre for ham i vitneboksen – sa Fuhlendorrf så dette:

– «Jeg trodde ikke du kunne synke så lavt», husker jeg sa til Róbert. OK, vi hadde ikke noe godt forhold, men likevel …

– Jeg måtte levere fra meg PC, nøkler, mobil. Jeg sa jeg ikke trodde de kunne forlange det. Men det var de uenig i og da dukket det opp politibetjenter som de tydeligvis hadde alarmert på forhånd. De forklarte meg at når PC-en tilhører firmaet har jeg ikke noe valg. Jeg fikk min personlige veske med meg.

– Hvordan reagerte du?

– Det tok litt tid før det hele sank inn. Man ble satt ut av en slik situasjon. Jeg var sjokkert. Jeg dro bare hjem og husker ikke så mye mer fra den dagen. Det var i hvertfall ubehagelig.

– Når fikk du vite om politianmeldelsen?

– Samme dag fikk jeg telefoner fra kunder og leverandører, hvor de hadde fått informasjon fra Róbert Sigfússon hvor denne informasjon kom frem.

Dagen etter skrev også Fuhlendorrf en egen e-post, som ble sendt til UCS-kollegene.

– Jeg følte behov for å informere mine kolleger. Med unntak av Róbert hadde jeg et utmerket forhold til resten av firmaet. Jeg følte behov for å fortelle hvordan jeg opplevde den dagen. Det er også litt terapi å skrive om hvordan du føler det. De lagde en stor sak ut av det, hvor de beskyldte meg for å stjele. Jeg syntes det var ubehagelig.

NETTSKYTJENESTE

– UCS hevder du slett dokumenter fra nettskyen Dropbox, spurte advokaten.

– Det var min personlige Dropbox-konto, som jeg har hatt i mange år. I UCS spurte jeg om å få backupfunksjon av firmaets PC, da jeg naturlig nok hadde mange tilbud der. Om den ble borte, ødelagt eller stjålet, ville det være smart å ha backup. Men jeg fikk aldri det av IT-avdelingen i Bergen. Det ble ikke løst. Derfor valgte jeg å bruke min personlige Dropbox. Jeg måtte også øke til en type som kostet penger. Dropbox kan man dele med andre. Jeg delte med Kristian Døssland og Tor Brede Michelsen, som var en del av salgsteamet. Da jeg sluttet så fant jeg ut at det kanskje var best å slette filene som tilhørte UCS, med tilbud og prosjekter, for å ikke bli beskyldt for å bruke det i ettertid. Da slettet jeg det og endret passordet, fordi jeg også hadde private ting. Men all informasjon, også det som ikke ble tatt backup av, ligger på PC-en som UCS tok til seg. Så de har 100 % av alt.

– Hva skjedde med økonomien din?

– Jeg hadde billån, huslån og andre utgifter. Det ble veldig fort et problem. Jeg tok kontakt med banken og fikk tre måneder utsettelse på betalingen. Jeg måtte låne penger for å overleve.

LED-LYS FOR GIMLE KINO

Fuhlendorrf fortalte deretter om lysdimmerutstyret han monterte på Gimle Kino i Oslo – et oppdrag utført av hans eget firma, Elektro Dan AS. Det var dette forholdet som var den direkte årsaken til avskjedigelsen, som bevis mente UCS på at han hadde drevet «butikk i butikken», noe som var strengt forbud ifølge arbeidskontrakten.

– Jeg kjøpte dimmeren av UCS. Jeg har ikke forsøkt å holde det hemmelig. Jeg hadde regelmessige møter med Róbert Sigfússon på hans kontor i Oslo. Der kom det opp spørsmål om dimmeren. Da sa jeg det er en dimmer montert hos Gimle Kino og fakturert fra mitt eget selskap. Da tittet han ned i bordet og sa ingenting. Jeg skal være ærlig. Jeg skjønte at han ikke likte det. Hadde han sagt det er uakseptabelt, ville det vært løst. Men det salget og installasjonen var ikke økonomisk motivert.

Fuhlendorrf forklarte at han har stor interesse for automatikksystemer, som han mente Unique burde satse på som forretningsområde, da alle offentlige bygg nå må gå over til LED-lys.

– Vi gjorde en testinstallasjon på Klingenberg Kino, hvor jeg satte opp en slik lysdimmerstyring. Mens det ble utført, fikk jeg beskjed fra Christopher John Olsson-Hagan at det skulle ikke UCS drive med. Jeg skulle prioritere salg. Jeg har ikke noe problem med å være enig med ham i det. Jeg var ansatt som salgsjef. Det var viktigere enn at jeg holdt på med, i hans øyne, ting jeg likte å stelle med.

– UCS kjøpte inn materiell for å bygge dimmer og styringer med, men det ble bare liggende på lageret. Så kom Oslo Kino til meg. De likte det som var gjort på Klingenberg. De sa de trenger det samme på Gimle. Da sa jeg ja til å sette det opp, men jeg fakturerte fra meg privat, siden UCS ikke drev med det. Jeg mener jeg gjorde UCS en tjeneste. Utstyret lå og støvet ned. Jeg kunne gjerne kjøpt det et annet sted, selvfølgelig. Jeg instruerte Kristian Døssland om å sende en faktura til firmaet mitt på innkjøpspris med fem prosent påslag.

– Christopher John Olsson-Hagan. Er han en sterk leder? spurte advokaten.

– Jeg ble beskyldt for gå i mot ham. Men normalt gjorde jeg ikke det. Jeg kunne valgt å gjøre lysinstallasjonen i UCS, og få kritikk. Det hadde selvfølgelig vært et valg.

– Du sier du ikke tjente noe på det?

– På fakturaen er det en direkte fortjeneste på ti-tolv tusen, men det ble brukt timer på det også.

– Hva ville en elektriker tatt?

– Sikkert det dobbelte, i hvert fall.

35 MM-LAGER

Da kinonorge ble digitalisert ble veldig mye analogt utstyr kastet, men hos UCS-lageret i Lier ble en god del oppbevart, blant annet fra daværende Norsk kinodrift fra 2010. Den gang var ønsket og håpet om selge dette til Øst-Europa, som da hadde eldre og dårligere utstyr, fortalte Fuhlendorrf.

– Jafar Altememy i Norsk kinodrift ville etterhvert ikke betale for lagerleie. Det var ikke mulig å selge mer. Dermed ble lageret besluttet nedlagt. Det var hyllemeter med gamle 35 mm reservedeler som ble kastet i containere og kjørt på fyllingen. I den prosessen ønsket jeg å ta vare på noe av utstyret, og fikk tillatelse av han som var der fra UCS. Det som likevel skulle kastes kunne jeg ta til meg privat. Jeg mente det var unødvendig å stenge lageret da leiekontrakten varte to år til. Men hele Lier-lokalet ble tømt, gulvet sopet og døren stengt. Utstyret jeg tok til meg av lyd og 35 mm leide jeg et nabolokale i samme hus, hvor jeg trillet det inn. Etter 2011 fant Christopher John Olsson-Hagan ut at jeg hadde rett. Lageret kunne ikke sies opp og leiekontrakten gikk ut 2012. Da ble tingene rullet tilbake igjen.

– Hvem hadde oversikt over lageret i Lier?

– Det var meg.

– Det er snakk om at du har stjålet utstyr? Ville noen merket det?

– Jeg tror ikke det. Det ville vært lett å ta lysdimmerutstyret. Jeg valgte de kompontentene jeg hadde brukt for. Sendte listen til Kristian Døssland. Jeg har aldri tatt ting fra lager.

– Du har solgt 35 mm-maskiner?

– Ingen av salgene har vært noe jeg har gått rundt og markedsført. Verdensteatret i Tromsø visste at det sto gamle kinomaskiner der i Lier. De maskinene er sannsynligvis eldre enn meg.

– Hvorfor ville de ha de?

– Cinematekene viser antikvariske filmruller. Så de vil ha behov for det.

– Det kom forespørsel fra de om at de ville ha to maskiner. Det var en omfattende jobb å bygge om. De var fra 50-60-tallet. Da hadde man ikke den type lyd som i dag. Det er flere typer lydformater som de ville ha integrert. En tidligere kollega bisto, innleid av meg.

– Ville UCS drevet med dette?

– UCS har aldri levert den type utstyr. De kjøpte mitt firma og min generelle kompetanse, ikke for 35 mm-teknologien. Det er en interesse for meg å drive med den type teknikk. Jeg har jobbet med det siden slutten av 70-tallet. Jeg er opptatt av elektromekanikken i en kinomaskin. Det var et morsomt hobbyprosjekt. Det var ikke økonomisk motivert. Jeg hadde en god lønn i UCS. Det var ikke behov for ekstrainntekter. I samme tidsrom solgte jeg UCS-utstyr til filmfestivalen i Tromsø for 500.000 kroner. Det var digital projektor, lydanlegg, objektiver.

GAMLE KINOFORSTERKERE

– Det ble også solgt brukte forsterkere fra lageret?

– Det var en avtale å dele salget 50 / 50 mellom meg og UCS. Med 35 mm er det ikke i konkurranse med UCS. Med lyd så blir det et skjønnsspørsmål. UCS leverer lydanlegg. Jeg valgte å gjøre det gjennom UCS, så det ikke skulle bli spørsmål om konkurranse med UCS.

– Fikk du beskjed om at salget skulle stoppe?

– Ja, Kristian Døssland kontaktet meg og sa at UCS ikke ville at jeg skulle gjøre dette. Det ble ikke gitt noen spesiell grunn. Da var vi i en prosess initiert av Gunnar Fors fra Bygdekinoen, som ville hjelpe tre-fire-fem av sine spillesteder med brukte lydanlegg. Da ga jeg bare beskjed at da gir jeg utstyret mitt til min sønn, så får dere ta det derfra. Det var ikke noe butikk i det. Det er igjen for å hjelpe Bygdekinoen som har vært min kunde siden 1991. Mye er initiert av at jeg har vanskeligheter for å si nei. Jeg setter meg i kinoenes situasjon.

– Kjøper UCS brukt utstyr til 500 kroner?

– Nei. Det er godt kjent at jeg kan fikse gammelt utstyr.

TAUSHETSPLIKT

– Har du delt sensitiv informasjon med sønnen din?

– Nei, jeg har vært veldig streng på det. Det var aldri et tema. Det ville være selvmord. Det har vi vært klare på.

– Dan Hugo og hans firma Kino & AV Teknikk, vant de noe i konkurranse med UCS mens du var salgsdirektør?

– Nei, ikke meg bekjent. Enten var det UCS eller et annet konkurrende firma som fikk anbudene.

– Jobber du for Kino & AV Teknikk?

– Ja, nå gjør jeg det. Men jeg har full stilling ved Drammen sykehus. Det første halve året etter det som skjedde var jeg opptatt med saken. For å ikke provosere bransjen, holdt jeg meg unna. Høsten 2014 begynte jeg å hjelpe Kino & AV Teknikk på kontoret. Da firmaet fikk et oppdrag hos Hamar Kino i 2015 var jeg ute hos kunder for første gang. Jeg er pr. dato engasjert Kino & AV Teknikk.

Fuhlendorrf avviste at han hadde noe med at sønnens firma fikk jobbe på daværende Kino Victoria i Oslo, som Fuhlendorrf hadde prosjektansvar for mens han jobbet i UCS. Sønnen ble hyret inn av elektrikerfirmaet, for å lage styringssystemer.

MØTE MED SF KINO

Et møte med adm. direktør Ivar Halstvedt i SF Kino om det som den gang het SF Kino Sartor (nå SF Kino Sotra) ble også tema.

– UCS driver ikke med lys, så da tipser jeg om Dan Hugo, som driver med lys. Så hadde vi møte med Ivar Halstvedt, hvor vi diskuterte prosjektet. Så ba jeg Dan Hugo lage et pristilbud. Han hadde ikke tid til det, og sendte meg kopi av to tilbud han hadde gitt KinoCity og Ski Kino, hvor jeg utifra de kunne finne prisene på tilsvarende store saler. Han fikk ikke jobben.

Et annet ikke-realisert prosjekt på Kypros, av alle steder, fikk sønnen vite om fordi faren visste at UCS egentlig ville ha sønnen tilbake.

– Hva kan vi gjøre? Da tenkte jeg at Hugo kan skaffe Sony-projektorer via sine kontakter, så kunne det være en vei inn. Dette var motivert av to ting. Han hadde tilgang til projektorer som kunne gjøre oss interessante. Jeg ønsket også Dan Hugo tilbake. Han er flink.

UCS-ADVOKATEN

Etter at Fuhlendorrfs egen advokat var ferdig med utspørringen, fikk UCS-advokaten – senioradvokat Bernt Jacob Pettersen fra advokatfirmaet Thommessen AS – anledning til å stille spørsmål til saksøkeren.

– Det står ingenting i arbeidsavtalen om at private eiendeler står på lageret eller skal unntas?

– Det var en generell oppfatning i firmaet at jeg kunne drive med 35 mm som hobby, svarte Fuhlendorrf.

– Lysutstyr i egen regi, drive og selge 35 mm i egen regi, og arrangere salg av gamle høyttalere og forsterker osv. i egen regi og eget navn. Er det forenlig å hjelpe din sønn og finne underleverandører til hans virksomhet? spurte Pettersen.

– Jeg har ikke sett på det som konkurransevridende eller til skade for UCS.

Fuhlendorrf hevdet videre at det kun har vært tre-fire begrensede salg og at han ikke aktivt har gått ut og markedsført seg som leverandør.

På spørsmål om hvordan han har forstått den strenge arbeidskontrakten, svarte han:

– Jeg skal ikke gjøre ting som er unikt for Unique.

– «Skal ikke bistå noen med slik virksomhet som selskapet driver, av den art». Hvordan oppfatter du det?

– Det er naturlig at ikke jeg skal drive et kinoteknisk firma på si, som konkurrerer med samme produkter.

– Du leverte dimmerutstyr til Gimle Kino. Det mente du var greit?

– Ja. Ellers hadde jeg ikke gjort det.

– Har du levert lysutstyr til andre?

– Nei. Eneste steder er vår egen kino Danmarksplass og en prøvekino til Capa.

– Du tok ikke opp med overordnede om det var greit at du monterte?

– Nei, svarte Fuhlendorrf.

– Kypros-prosjektet. Ville det ikke være naturlig å sende det på firmamailadressen og ikke privatmailen, spurte UCS-advokaten.

– Det går om hverandre. En Outlook. Noen ganger bruker man feil. Det ville vært utenkelig å levere noe slikt uten at det ble kjent i bransjen.

– Installasjonen hos Verdensteatret i Tromsø ble ikke klarert med din overordnede?

– Nei, svarte Fuhlendorrf.

– Avgjorde du hva som skulle leveres til dem av UCS og deg privat?

– Det var meg.

Det fremgikk videre at Elektro Dan tok 750 kroner per time og brukte 50 timer med klargjøring av de to 35 mm-projektorene som Verdensteatret i Tromsø kjøpte. Det var også 24 monteringstimer i Tromsø. Mens Fuhlendorrfs medhjelper hadde 8.900 kroner som reisekostnad på fakturaen, var hans egen på 1.500 kroner. UCS-advokaten antydet at han reiste til Tromsø på UCS’ regning.

KINOMAGASINET fulgte den sivile saken alle tre dagene i Drammen tingrett og kommer fortløpende med flere reportasjer om vitneutsagn og sluttprosedyrer.

NESTE SAK:

Róbert Sigfússons vitemål: «Da jeg fikk vite ting trodde jeg det nesten ikke. Hvordan det går an å gjøre noe sånt under radaren? Kinonorge er lite. Det er ganske utrolig at det lar seg gjøre.»

•• LES FØRSTE SAK HER: Bransjeveteran krever millionerstatning av UCS