Hvis ikke de nye digitale innholdsleverandørene av film og serier raskt finner ut hvordan de kan bidra til å finansiere nytt innhold, kan en avgift likevel være aktuell å innføre.
– Det ligger ikke denne regjering nær til hjertet å innføre en avgift. Derfor er det viktig at bransjen er interessert i å finne forslag til hvordan de kan bidra, sa kulturminister Thorhild Widvey under Stortingets behandling av Filmmeldingen tirsdag 1. desember.
Gjennom et bredt forlik blant alle partiene ble meldingen vedtatt uten de helt store endringene, men med klare føringer om at avgiftsmidlene skal gå til bransjene som de kreves inn fra (kino og fysisk video), og ikke til andre leveringsmetoder av film. Utskillingen av Cinemateket i Oslo fra Norsk filminstitutt ble også lagt i bero.
– Det er nyttig å ha støtte fra Stortinget slik at vi får presset på bransjen. Alternativet er å vurdere avgift, men det er ikke noe vi er særlig begeistret for, sa Widvey videre.
– Det er et kjempestort potensiale og veldig mange muligheter innen dette feltet. Jeg kan ikke forestille meg at de ikke vil se på ulike nye forretningsmodeller, sa ministeren og viste til rapporten som en arbeidsgruppe for få dager siden leverte til departementet.
Dagens situasjon er at det svares avgift av visning av film på kino og ved salg av fysisk video, men ikke på strømming av film via ulike tilbydere og abonnementsløsninger – på fagspraket kalt Video On Demand (VOD).
Dermed er ikke den nye, store dominerende aktøren av filmformidling med på det som siden 1987 har vært et spleiselag for utvikling av nytt, norsk innhold og en ivaretakelse av bransjen.
Spesielt kinobransjens forkjempere – anført av bransjeorganisasjonen Film & Kino – har vært sterke motstandere av meldingens antydning om at dagens avgiftsordning skal komme alle aktører til gode. Etter behandlingen i Stortinget er det lagt inn klare forutsetninger om at avgiften fortsatt kun skal gå til dagens formål, inntil det avklares hva som blir «VOD-bransjens bidrag».
Arbeidsgruppen har vært sammensatt av TV2, Norske filmdistributørers forening, Norsk Filminstitutt, MTG, HBO Nordic og Telenor. Virke Produsentforeningen ble med i arbeidsgruppen rett før sommeren.
I Filmmeldingen Meld. St. 30 (2014-2015) En framtidsrettet filmpolitikk henvises det til bransjens arbeid og aktørene oppfordres til selv «å utvikle nye forretningsmodeller som tilpasses den digitale utviklingen og bidrar til å skape et bærekraftig økonomisk fundament for norsk innholdsproduksjon».
– Jeg ser ikke noen forslag fra bransjen om å finansiere innholdsproduksjonen. Klarer bransjen å ta dette selv eller må Stortinget gripe inn? Kan vi vente oss en sak om mulig medfinansiering? spurte saksordfører for Filmmeldingen, Arild Grande fra Arbeiderpartiet.
– Det beste er at bransjen finner egne løsninger, svarte Widvey.
– I AP er det en stor skuffelse over at bransjen ikke tar større ansvar for å sikre medfinansering av norsk innhold. Det er klart de ulike leddene som tjener penger på dette bør bidra til å finansiere nytt innhold, sa Grande.
I sine innlegg på Stortinget sa Widwey blant annet at hun var glad for at Stortinget stiller seg bak at adminstrasjonen av avgiftsmidlene flyttes fra Film & Kino til Norsk filminstitutt og at de i sin helhet skal gå til filmformidlingstiltak.
– Film må være tilgjengelig der publikum vil se de. Målet må være at norsk film når ut til nye seergrupper, ved hjelp av nye forretningsmodeller. Publikum skal få se filmene der de vil se de, gjentok Høyres kulturminister.
Facebook
RSS