UNIC ønsker mer fleksible vinduer

Phil Clapp. Foto: John Berge, KINOMAGASINET ©

TRONDHEIM: Større fleksibilitet og dialog rundt vinduene, er ønskelig også sett fra ståstedet til kinoeiernes interesseorganisasjon, UNIC. Det fastslo deres president, Phil Clapp, under Den norske kinokonferansen 2013.

– Når får vi se de første testene med Premium VOD hos en europeisk kinokjede?

Phil Clapp er president i UNIC, som er interesseorganisasjonen for kinoer i Europa. Han svarer KINOMAGASINET:

– Når studioene og distributøren tror det er en lønnsom businessmodell, men det er ikke apetitt hos dem å gjøre det nå. Kanskje for noen små, smalere filmer, som ikke får bred kinolansering, kan det passe. I England har vi sett flere eksempler på det med filme som A Field In England, Bacholerette og What Maisie Knew. Men det er vanskelig å trekke konklusjoner, om det blir en suksess for større lanseringer, siden disse testene er såpass begrenset.

(SE VIDEOINTERVJU NEDERST!)

Under åpningsforedraget på Den norske kinokonferansen 2013 sa Clapp dette:

– Vi må ha en rolle i støtten av nye businessmodeller, men ikke på bekostning av kinoen. Derfor går vi ikke med på ting vi vet vi skade oss, men vi vil være mer dialog med studioene. Vi vil forsvare vinduet, men anerkjenner at for noen lanseringer av mindre filmer vil det ikke være den beste tilnærmingen. Vi må ha større fleksibilitet i kantene av markedet og vi må være en del av samtalen.

Phil Clapp sier til kinobransjens fagblad at han ikke kjenner til erfaringene fra USA og Canada med Premium VOD-salg på store titler i 2013, men bekrefter at fra en kinokjedes ståsted er det hvorvidt dette vil ha negativ effekt på kinoene, som er utslagsgivende. Samtidig forstår Clapp at studioene mister markedsføringseffekt om vinudet til VOD og fysisk video blir for stort.

– Vi har mer interesse av en salgsmodell, hvor du kjøper kinobillett som gir deg f.eks en nedlasting av filmen før alle andre, men hvor det fortsatt er et kinovindu.

Clapp tror ikke det vil skje – i et tiårsperspektiv – at alle kinoer får filmene samtidig som de slippes på VOD/fysisk video.

– Hvorfor satser ikke kinoene på VOD?

– Noen kjeder jobber med kino, VOD og fysisk, men det er få. VOD-markedet ervanskelig å komme seg inn i. Netflix har nå nesten en slags ødeleggelsesagenda med de fleste andre plattformer.

– Hvordan ser det norske kinomarkedet ut for en utenforstående?

– Det skjer interessante forandringer, med mer private eiere. Det gir investeringsmuligheter og nye potensielle businessmodeller og synergier.

I et helhetlig perspektiv sier Phil Clapp dette:

– Europeisk kino er fortsatt en suksessfull sektor. Det er enkelt for mange å si at kino er gammeldags, men mange teknologiske forandringer i hjemmene, startet i kinoene. Det bør vi si høyt og stolt.

– Det betyr ikke at vi ikke har utfordringer, det har vi. Industrien står overfor mange utfordringer.

Sett utenfra, er kinobransjen en nogenlunde stabil business i årene siden 2006.

– Samtidig har industrien investerert mye i teknologi. Hva kan vi gjøre sammen og hver for oss for å dra videre, Clapp i sitt foredrag under Den norske kinokonferansen 2013.

I de nordeuropeiske kinomarkeden er det modent og stabilt, men i søreuropa er det foruliggende tendenser. I Spania er nærmere 40 % av kinomarkedet forsvunnet de siste årene, i takt med nedgangstidene i landet.

En generell trend i markedet er at ungdommen svikter kinoene i flere land. Det er flere over 45 år som besøker kinoene, men færre under 24 år.

– Hvordan reengasjerer vi barn og yngre folk, og fremhever at de får en gullstandard opplevelsen på kino? Alternativt innhold kan få grupper tilbake som ikke vært på kino på 10-15 år, og slik kan de også få lyst til å se film.

– Jeg mistet tellingene på hvor mange helikopterkrasj jeg så under studioenes presentasjoner på årets Cinemacon og CineEurope. Det lages for mange filmer for femtenårige gutter. Vi må presse Hollywood til å lage noe annet. Dette forstår heldigvis britiske filmstudioer. De satser på lokale produksjoner rettet mot et mer voksent publikum.

– Vi var i konkurranse med hjemmemarkedet og vise versa, men de siste fem-seks årene har det vært nedgangen i hjemmekino. Dette har indirekte skadet kinoene. Mindre penger til studioene har førtt til for lite originale historier, og mer sequels, prequels og nyinnspillinger.

Clapp nevnte også at digitaliseringen nå nesten er fullført i de fleste land. Han trakk frem større fleksibilitet i programmering, 3D og alternativt innhold som fordelene.

– 3D har funnet sin plass. Det gir en boost på visse filmer. 3D forsvinner ikke, men gir ikke supervekst.

– Alternativt innhold vokser, men kan maks nå 10-20 prosent av omsetningen.

Der digitaliseringen ikke har gitt så god effekt som man håpet, mente Clapp er innenfor fleksbibel programmeringen.

Når det gjelder Virtual Print Fee (VPF), sa Clapp at originalideen var at VPF ikke skulle handle om bookingen.

– Men nå ser vi at distributørene mer og mer vurderer VPF før de levere filmene. Dermed har VPF en nedkjølende effekt. Kan vi håpe på genuin fleksibilitet etter at ordningen avsluttes.

SE VIDEOINTERVJU UNDER!