I et leserinnlegg i Bergens Tidende skriver han også at «det er på tide Bergen får sin egen kvalitetskino for filmelskere.»
Fosse, som driver Bergen internasjonale filmfestival og distribuerer filmer via Tour de Force, skriver videre:
«Distributører som til nå har satset på kvalitet, føler presset med å ta inn mer kommersielle titler for å få tilgang på kinoenes mer attraktive oppsetningstider. Når i tillegg mediene ikke lenger er opptatt av filmkritikk, men heller anmelder TV-serier, blir det stadig vanskeligere å få markert denne type film hos filmelskere.»
«Det er på tide at Bergen får sin egen kvalitetskino som har et forutsigbart programinnhold for filmelskere, slik det var før flerkinosalene kom på 1980-tallet. Da eksisterte Ole Bull kino som en forutsigbar arena for kvalitet og den kunstnerisk ambisiøse filmen, mens Eldorado og Fanahallens western- og actionpublikum fikk sitt – og Forum, Engen og Konsertpaleet var for familiepublikummet.»
Han beklager seg over at det kommunale kinomonopolet falt i det nye århundre, ved at Oslos kinoer ble helprivatisert og at Bergen kino, blant mange andre, ble delprivatisert.
«Det mektige Norsk kino- og filmfond ble forvaltet av Film & Kino. Restene som er igjen etter at Solberg-regjeringen beslagla avgiftsmidlene som før gikk inn i fondet, er et begredelig syn. Bygdekinoen og et par stillinger er alt som er igjen av fordums storhetstid i Film & Kino,» heter det videre. Han mener det er et tankekors at opera, filharmoniske orkestre og offentlige teatre subsidieres med statlige milliarder. Kinoene betaler luksusskatt til staten (årlig på mer enn 30 mill. kr), men får ikke ett øre i slike driftssubsidier. Snarere blir de pålagt økte, årlige statlige avgifter på kinobillettene i statsbudsjettet. Kinoene må fremdeles betale avgifter til staten mot at Norsk filminstitutt skal gi dem noen lanseringssmuler i retur, mens regjeringen ikke har vilje til å gjøre noe med de kommersielle strømmetjenestene, som slipper å betale avgifter.»
Resultatet av privatiseringen av kinoene ble altså at de mistet fondet som ble benyttet til fellestiltak (*). Norge var det første landet i verden som for eksempel fikk heldigitaliserte kinoer, takket være blant annet fondsmidlene.
Fosse synes også det er synd at ingen politikere lengre taler kinoenes sak.
Fosse nevner at i andre land, uten stats- eller kommunalt støttet kinodrift, er det mange kinoer for alternative filmer, hvor publikum får «filmkunstneriske godbiter».
«Nå skjer en fremvekst av slike kinoer også i Oslo, hvor ikke mindre enn fem kinosaler med tre uavhengige eiere ser dagens lys. Det har kostet mer enn 100 mill. kr å få etablert Vega Scene som nå har vært i drift siden 3. november – med en teatersal og tre kinosaler. Dette fordi noen har vært forutseende nok til å se økende tendenser til at kvalitetsfilmer blir gradvis fortrengt fra kinoenes mest attraktive forestillingstider. De kommunale kinoenes programmering er for lengst tatt over av utenlandske kjeders krav om høyere fortjeneste – og det finnes ingen alternative kinoer,» skriver Fosse videre.
Fosse mener at «Olav Thon bestemmer den fremtidige kinopolitikken her til lands». Dette fordi kinokjedene leier seg inn hos kjøpesentrene hans, og dermed må ha «mer kommersiell utnytting av filmtilbudet.»
Innlegget kan leses i sin helhet her.
(* Red. anm: Store deler av kinoprivatiseringen skjedde også ved hjelp av fondsmidler som videobransjen skaffet til veie grunnet DVD-salget.)
Facebook
RSS