Til minne om Cato Rosseland

Til minne om Cato Rosseland (58), som gikk alt for tidlig bort fredag 9. september. Foto: John Berge.

Den siste uken er vi mange som har fått kjenne på brå sorg og dyp savn.

Cato Rosseland, vår venn og kollega på Fredrikstad Kino gjennom over 30 år, døde brått av en hjertestans fredag 9. september. Han ble 58 år.

Tilbake står kolleger, venner og familie som ikke kan fatte at Cato er borte. Er det noen som fortjener betegnelsen «livsglad» så er det Cato. Han ville få med seg alt, både på jobb og privat. Fra store kinopremierer og filmfestivaler til Tons of Rock og Månefestivalen. Cato var der det skjedde!

Min kanskje aller sterkeste kinoopplevelse fra oppveksten er Ronja Røverdatter. En av scenene som fortsatt sitter dypt i meg er den hvor Skalle-Per dør og Ronjas far, røverhøvdingen Mattis, er helt fra seg av sorg og savn. «Han har funnets bestandig og nå finnes han ikke mer!» roper Mattis fortvilet, og fortsetter: «Jeg savner ham så det skjærer i brystet!»

Fredrikstad Kino er vertskap for mange festivaler i løpet av et år. Fredrikstad sci-fi festival ble et hjertebarn for Cato, hvor han sto på sent og tidlig, og han gledet seg spesielt over å se hvordan de frivillige hjelperne koste seg på festivalen og vokste med oppgavene. Cato var også med helt fra starten da Fredrikstad Animation Festival kom til byen, og da Nordic Docs og Polske filmdager ble etablert i Fredrikstad.

Paul-Rene Roestad, leder for dokumentarfilmfestivalen Nordic Docs, skriver: «Tapet av Cato Rosseland er stort for alle hans venner og kolleger, ikke minst for filmfestivalene i Fredrikstad. Gjennom sin sentrale stilling i Fredrikstad Kino, sin uvanlig positive innstilling til alle utfordringer kombinert med erfaring, klokhet og entusiasme, var Cato en inspirasjonskilde som i betydelig grad gjorde livet enklere for festivalene i byen og for dem som jobbet med å arrangere dem. Også for disse vil Cato være vanskelig å erstatte.»

Cato Rosseland startet på Fredrikstad Kino under kinosjef Kjell Holme, fikk med seg hele perioden hvor Olav Kjeldsen var kinosjef, og har vært min nestleder siden jeg ble kinosjef i 2007. Da hadde vi allerede jobbet sammen lenge, Cato begynte på kinoen i 1991 og jeg i 1995.

De gode minnene er mange. Fra stjernebesøk som Will Smith, Jackie Chan og Don Johnson, via den gangen vi begge stilte i drag for å promotere en film (mens daværende kinosjef ikke turte) og til mange lange timer med møter og planlegging. Det siste skjedde helst i kombinasjon med vår felles favorittdrikk banan-milkshake.

Den Store Kinodagen og de mange Harald Zwart-premierene er blant høydepunktene fra Catos lange karriere på kinoen. Sjelden har jeg sett noen smile så bredt som Cato gjør på bildene fra da en popcorn-kanoen dusjet foajeen i popcorn på Den Store Kinodagen. Under en Harald Zwart-premiere løftet Cato på seg brokk, uten at han lot seg stoppe av det. Både premiere og påfølgende fest ble gjennomført allikevel!

Det som står igjen som det viktigste minnet etter Cato er dagens kinosenter, som ble åpnet i 2002. Her var Cato sentral i hele prosessen. Gjennom krevende år med planlegging, bygging og start av driften sto Cato stødig i alle stormer, og fikk den nye kinoen trygt i havn. Til stor glede for byens filmelskere, som har strømmet til og fylt salene – og kiosken – i over 20 år nå. Cato var spesielt stolt av kinokiosken, hvor hans filosofi var at publikum heller skal være fornøyde og kjøpe mye, i stedet for at det skulle være høyest mulig fortjeneste pr produkt gjennom høye priser. Og dét ga gode resultater! «Publikum er det viktigste», gjentok Cato ofte.

De siste årene har vi jobbet hardt med å ta Fredrikstad Kino til neste nivå, for å gi vårt publikum fremtidens kinoopplevelser. Går alt som vi håper og tror kan vi om få år utvide kinotilbudet i Fredrikstad betraktelig. At Cato ikke får bli med på det videre arbeidet og aldri får se resultatet av prosessen han var med på å starte, fyller meg med sorg.

Aller mest sørger jeg over å ha mistet en god kollega og sparringspartner gjennom 27 år. Og en god venn som jeg alltid kunne snakke med, og som var der når det var motgang og tøffe tider. Mine tanker går til Catos kjæreste, familie, venner og kolleger. Cato var stolt av alt Fredrikstad
Kino hadde oppnådd, men hans aller største stolthet var alltid barna hans. At han ikke får følge dere videre er ufattelig trist. Takk for at jeg fikk jobbe med faren deres!

Du etterlater deg en god arv, Cato, både hjemme og på jobb. Jeg vet du hater å gå glipp av alt som skal skje fremover, men jeg skal love deg at vi skal gjøre deg stolt!