Reagerer på NFI-tildelinger til Rushprint
Geir Kamsvåg, redaktør og eier av Cinema – Norges eldste filmtidskrift – har sendt en lengre klage til Norsk filminstitutt (NFI) hvor han klager på det han mener er uregelmessigheter i tildelingen av statlige midler. NFI – ved avdelingsdirektør Julie Ova – avviser Kamsvågs klager på alle punkter. Klagen gjelder tildeling fra ordningen Post 78 - filmkulturelle tiltak, som NFI har hatt siden midt på 90-tallet. Les hele saken her.
Det er feil at Rushprint og Montages forfordeles når andre filmmedieaktører søker, mener Jan Erik Holst.
Bransjeveteranen Jan Erik Holst, som gikk av med pensjon hos NFI høsten 2014 og har vært direktør i NFI i flere år.
Han oppfordret 2015-årsmøtet i Norsk Filmkritikerlag til å gå imot NFIs praksis på området. Og det gjorde de og skrev en «bekymringsmelding» til Kulturdepartementet.
Som KINOMAGASINETs artikkel viser har bransjebladet Rushprint (som har kontorer i Filmens hus i Oslo, i likhet med NFI) – hatt klippekort hva gjelder støtte fra NFI. (Les saken her.)
I kriteriene anno 2015 ber NFI om opplysninger om målgrupper, nedslagsfelt, type medium og en beskrivelse av prosjektet. Det stilles ingen klare krav til mediets kvalitet på noe som helst måte og det er en skjønnsmessig vurdering som foretas av NFIs saksbehandler.
– Burde det ikke være objektive kriterier som kan sjekkes: Opplag, hvem er leserne, hvordan er den journalistiske kvaliteten og hva omfanget er av denne?
– Ja, helt klart, det er i tråd med medie-utviklingen at dette bør legges til grunn. Jeg tror NFI tenker helt feil. Planlegger man en til to tidsskrift og man har allerede etablerte organ som Rushprint og Montages, faller jo alle andre bort! Slik kan man ikke jobbe i forvaltningen. Man må sette alle likt i utgangspunktet eller tilføre denne del av ordningen mer midler, svarer Jan Erik Holst overfor KINOMAGASINET.
«UFORSTÅENDE»
Norsk Filmkritikerlag vedtok våren 2015, på Holsts initiativ, en uttalelse om at de «stiller seg uforstående til Norsk filminstitutts avslag om støtte og ber om at Cinemas klage behandles raskt og gis et annet og positivt utfall, til beste for bladets økonomi og filmkulturen i Norge.»
De skrevet siden, 6. mai 2015, et brev til Kulturdepartementet – en såkalt «bekymringsmelding» – der de uttrykte at ordningen for filmtidskriftstøtte må revurderes.
Holst skriver at han stiller seg tvilende til at instituttet kan begrense tilskuddet til et på forhånd fastlagt antall tidsskrift, all den stund dette er offentlig tilgjengelig støtte.
Dette brevet har også NFI besvart, i et brev 10. mai 2015. Der medgis det at innspill fra en del av søkerne og egen erfaring med ordningen er årsaken til de nye retningslinjene anno 2015.
«Upresise og lite forutsigbare», heter det videre. NFI skriver i svaret at de er uenige i at endringene gjør at tidligere søkere nå er diskvalifiserte. «En tydeliggjøring av praksis», og «mer vektlegging av hvem som er berettiget enn de som ikke kan søke», heter det videre.
HABILITET
Cinema-redaktør Geir Kamsvågs første klage på NFIs forvaltningspraksis kom allerede i 2012, da bladet ble utgitt av Pandora Forlag.
Der ble det påstått at saksbehandler Julie Ova, avdelingsdirektør for publikumsavdelingen i NFI, ikke kunne være habil, på grunn av nært vennskap med konen til en annen søker, redaktør Kjetil Lismoen i Rushprint.
NFI behandlet klagen og uttalte: «Det at Ova er venninne med Rushprint-redaktørens kone utgjør etter NFIs vurdering ikke «et særegent forhold som er egnet til å svekke tilliten til hennes upartiskhet».
Kulturdepartementet var enig og viste til at «forholdene i det norske filmmiljøet er små».
Også i 2015 har Geir Kamsvåg klaget. (Les mer om dette i en egen sak her, som også gir et solid bakteppe for hele problemstillingen).
«FORSTÅR INNVENDINGENE»
– Jeg forstår godt innvendingene rundt habilitet. Det er veldig rart at departementet ikke tar tak i dette. Deres svar fra viser ikke akkurat god forvaltningsskikk, sier Holst. – Dette kunne vært løst ved at andre saksbehandlere i NFI laget innstillingene. Rushprint kan ikke hindres i å søke støtte på grunn av påstått inhabilitet, men den som behandler søknadene bør vike, ettersom det stilles spørsmålstegn ved habiliteten. Da må hele hennes avdeling vike, siden saksbehandler er sjefen. Saksbehandlere fra andre avdelinger kan da tre inn.
– Dette forstår jeg ikke at de ikke forstår. Man skal være usedvanlig forsiktig i staten på inhabilitetsområdet. Bare det at det blir stilt spørsmålstegn, bør være grunn til å endre praksis, sier Holst videre.
Cinema har igjen klaget på tildelingen dette året, men svaret fra Kulturdepartementet foreligger ennå ikke. – Film & Kino hadde ikke behov for ekstern støtte da det var eid av organisasjonen Film & Kino (tidl. KKL). Men Cinema er jo relativt nytt som selvstendig tidsskrift og det samme er Kinomagasinet.
OMLEGGINGER AV STØTTEORDNINGEN
– Kort tid før utlysningen i år ble kriteriene for å kunne søke lagt om. Jeg mener helt at omleggingen som nå har skjedd er noe underlig. Det meddeles at NFI kan støtte 1-2 tidsskrift på papir eller nett. Det kan man imidlertid ikke skrive i en utlysningstekst. Man skal vurdere hvor mange søkere man kan tilgodese etter vurderingene. Men man kan ikke begrense det til en eller to på forhånd. Det er dårlig forvaltningsskikk. En offentlig tilskuddsordning må være åpen for alle. Så får man vurdere hvor mange som kan få støtte ut ifra prioriteringer og tilgjengelige midler, sier Holst til KINOMAGASINET.
Facebook
RSS