Modernisering, strukturering og kontakt med bransjen var essensielt under utarbeidingen av en ny tilskuddsordning i Sverige.
Kristina Börjeson er til daglig enhetssjef for distribusjon og visning hos Svenska Filminstitutet (SFI). 27. august var hun i Oslo på Norske Filminstituttet (NFI) sitt filmformidlingsseminar. Der innviet hun norske filmaktører i den nye tilskuddsordningen de har i Sverige.
Börjeson startet 1. januar 2014 arbeidet med å omorganisere støtteordningene som eksisterte for filmformidling i Sverige. Innledningsvis fortalte hun at dette var et oppdrag som kom fra flere hold, og da blant annet fra den svenske regjeringen, som mente at dagens digitaliserte verden hadde skapt nye behov for støtteordningene. I tillegg viste rapporter at de svenske tilskuddene framsto som noe rotete og lite strategiske.
– Det er vanskelig å måle og se resultatene av støtteordningene, uttalte Börjeson, som videre forklarte at en modernisering sto sentralt i endringene som skulle foretas.
Tilskuddsordningene hadde over lang tid vært utsatt for kritikk fra bransjen selv. Både fra de som fikk tilskudd, som ikke var tilstrekkelig fornøyd tross økonomisk støtte, og selvfølgelig fra de som ikke fikk noe i det hele tatt. Börjeson uttalte at det er naturlig at de som ikke mottok støtte ble misfornøyd, men påpekte også at denne misnøyen ofte var godt begrunnet da støtteordningene ikke var så gode på å slippe inn nye aktører.
Å hjelpe filmen med å finne sitt publikum har vært sentralt i arbeidet. Kristina Börjeson trakk frem noen essensielle utfordringer ved denne omorganiseringen, for eksempel at støtteordningene skulle være både langsiktig og fleksible. Man skulle altså ha klare rammer og strategier, men samtidig gi plass til nye filmstemmer, slik det ble nevnt tidligere.
I tillegg var det et mål å utarbeide en effektiv og moderne støtteordning hvor det var en dialog med bransjen. Mange støttemottakere ble intervjuet som forarbeid til endringene som skulle gjøres. På den måten fikk bransjen selv komme med kritikk, ønsker og lignende.
Börjeson tror bransjeaktørene var fornøyd med å være en del av denne prosessen, slik at ikke beslutninger ble tatt over hodet på dem.
– Kinoen er det sentrale, sa Börjeson, men forklarte at alle de nye plattformene også har blitt tatt hensyn til i den nye støtteordningen.
Målene for den nye støtteordningen var mange. Börjeson listet opp hvordan ønskene var blant annet at barn og unge skulle settes i fokus, øke spredningen i svensk film med produksjosstøtte, gjøre film mer tilgjengelig for de med behov for tekst- eller synstolkning, spre film over hele landet, ivareta og utvikle god kinostruktur og gjøre mer internasjonal kvalitetsfilm tilgjengelig for det svenske folket.
Støtte til distribusjon og visning er viktig for å nå ut til publikum. Med gode resultater kan man nå bygge seg opp en tiltro til å motta årlig støtte. Men samtidig støttes det innovative for å klare å plukke opp de nyskapende og kreative hodene som sitter der ute.
Støtte til både svensk langfilm og kortfilm prioriteres, og spesielt for kortfilmen sin del må man finne plattformer hvor man kan nå ut til folket.
Det å skape sammenheng og stabilitet står sentralt i hele arbeidet. Derfor er også kinoene og deres ansatte en del av utviklingen.
– Det som føles bra er at vi nå har løftet på alle steiner som vi kunne finne, forklarte Börjeson, og påpekte at det også finnes videre påbyggingsmuligheter til dette systemet. Dermed er det mulig å utvikle den nye tilskuddsordningen videre ved behov.
Facebook
RSS