Den nye sjefen for Verdensteatret kino og Cinematek i Tromsø er imponert over mindre distribusjonsbyråer som Mer Film og Another World Entertainment. – De står på for nesten hver eneste film de distribuerer, sier Sveinung Wålengen.
Navn: Sveinung Wålengen
Alder: 31 år
Stilling: Leder for Verdensteatret kino og Cinematek i Tromsø
Tid i bransjen: Fire år
– Fortell oss litt om din utdannings- og yrkesbakgrunn og hvordan du havnet i kinobransjen!
– Filminteressen begynte å utvikle seg for fullt på videregående, mens jeg gikk medier- og kommunikasjonslinja i Horten. Etter dette tok jeg en bachelorgrad i sosiologi, der jeg skrev en filmrelatert bacheloroppgave. Jeg hadde i løpet av sosiologistudiene bestemt meg for å gå videre med filmvitenskap ved NTNU – på dette tidspunktet tenkte jeg ikke så mye på jobbmuligheter, bare at jeg ville følge min store lidenskap. Men jeg hadde i alle fall lyst til å skrive mer om film, noe jeg fikk i Trondheims studentavis Under Dusken, før jeg senere begynte å skrive for Montages og NATT&DAG. Da jeg var ferdig med mastergraden i filmvitenskap våren 2012 flyttet jeg til Oslo. Etter noen måneder med jobbsøking og angst for fremtiden ble jeg ansatt som kinosjef i Ås, der man skulle starte opp den kommunale kinodriften igjen. Jeg jobbet ved kinoen frem til i fjor høst, da jeg begynte på et bokprosjekt om Bygdekinoen.
– Hvilken film er den beste du har sett?
– Et vanskelig spørsmål, men samtidig et spørsmål man som cineast er vant med å få – og mitt valg har falt på Apokalypse Nå!, den lange redux-versjonen. Det er en film jeg aldri blir lei av å synke ned i, den appellerer til meg på et dypt menneskelig plan.
– Hvor mange filmer ser du i uken?
– I gjennomsnitt tre-fire filmer.
– Foretrekker du å se en film på kino, BD eller DVD i hjemmekinoen og/eller et VOD-tilbud?
– Jeg foretrekker å se både ny og gammel film på kino, men det er klart – er det snakk om en gusten 35mm-kopi, er en oppgradert BD å foretrekke.
– Ser du 3D på kino og/eller i hjemmekinoen, eller ikke i det hele tatt?
– Hvis filmene kommer i 3D ser jeg dem ofte i det formatet på kino, men jeg synes det sjeldent er utnyttet i særlig god grad. Hugo, Pina og ikke minst Gravity er eksempler på unntak, og så var det stas å se Titanic på kino igjen – ikke først og fremst på grunn av 3D-konverteringen, riktignok.
– Hvem er favorittregissørene dine?
– Brian De Palma, John Carpenter, Andrej Tarkovskij, Martin Scorsese, Stanley Kubrick, Eric Rohmer, Werner Herzog, Terrence Malick, Alfred Hitchcock, Ingmar Bergman, Quentin Tarantino, Howard Hawks, James Gray, David Lynch, m.fl.
– Favorittskuespillerne?
– Allan Edwall, Amy Adams, Ezra Miller, Gene Tierney, Cary Grant, Marion Cotillard, Isabelle Adjani, Joaquin Phoenix, Kristen Stewart, m.fl.
– Hva gjør du helst når du skal slappe helt av?
– Ser gamle rap-videoer fra 90-tallet på YouTube.
Sveinung Wålengen møtte selveste Spike Lee i Brooklyn, New York i 2014. Foto: Privat
Sveinung Wålengen møtte selveste Spike Lee i Brooklyn, New York i 2014. Foto: Privat
– Hvilke filmer ser du mest frem til videre i 2016, eller har du sett årets beste film allerede?
– Tror kanskje jeg har sett det som blir min favoritt: American Honey, som er rett rundt hjørnet på norske kinoer. Men det har vært et sterkt filmår og jeg håper det gjenstår mange gode oppdagelser, enten det er snakk om mesterverk eller «mindre» rariteter.
– Hva slags TV-serier foretrekker du og hvordan ser du på de – på TV, via streamingtjenester eller DVD/Blu-ray Disc?
– Jeg er adskillig mer kresen når det kommer til TV-serier sammenlignet med film, så jeg har en tendens til heller å oppsøke gamle serier jeg liker og se dem på nytt. Denne sommeren har jeg for eksempel sett The Sopranos for tredje gang. I slike tilfeller blir det DVD. Jeg har også – omsider! – begynt å se Six Feet Under, sammen med kjæresten min i en slags «kombiløsning», med DVD og strømmetjeneste ut fra hva som passer best der vi er. Men jeg sjekker ut mange nye serier også, og i sommer var Stranger Things en Netflix-favoritt.
– Samler du på fysisk film, DVD, Blu-ray eller det nye formatet 4K Ultra HD?
– Jeg samler fortsatt på både DVD og Blu-ray, men kjøper mindre fysisk film nå enn under DVD-platens glansdager.
– Hvilke utfordringer står kinobransjen overfor?
– For det første tror jeg ikke man skal svartmale for mye. Kino er fortsatt det mest brukte kulturtilbudet i Norge og besøket på landsbasis har holdt seg stabilt. I konkurranse med strømmetjenester tror jeg kinobransjen bare må fortsette å rendyrke det sosiale aspektet ved det å gå på kino, og jeg synes særlig de små distributørene i Norge er flinke til å tilrettelegge for arrangementer rundt premiere- og spesialvisninger. Det er ekstra viktig fordi de små filmene har en tendens til å forsvinne fra kinoene før publikum som er i målgruppa rekker å oppdage/se dem. Film har blitt lettere tilgjengelig hjemme, men folk har fortsatt behov for å komme seg ut. Jeg tenker også at kinobyggene ikke må bli for like og generiske – det er fort gjort å nedprioritere estetikk, særpreg og stemning. Her skiller jo for eksempel Verdensteatret seg positivt ut. I tillegg tror jeg man må bli flinkere til å nå – og skape – et kinopublikum blant «den eldre garde» (de over 67), som ikke går på kino like hyppig som unge. Men dette kommer selvfølgelig også an på filmproduksjonen.
– Hvem imponerer deg mest i den norske kinobransjen og hvorfor?
– Mindre distribusjonsbyråer som Mer Film og Another World Entertainment, som jeg har inntrykk av at står på for nesten hver eneste film de distribuerer. Jeg synes også det er imponerende hvordan de norske cinematekene de senere årene har blitt flinkere til å bli en alternativ distributør for ny kinofilm som ikke får ordinær distribusjon.
– Hva er det beste med din kino?
– Jeg er rykende fersk i jobben ved Verdensteatret, men ut fra erfaringene jeg har fra tidligere vil jeg si et variert tilbud av kvalitetsfilm, en nydelig kinosal og inkluderende atmosfære. Verdensteatret er en kino som favner bredt, uten at det går på bekostning av filmkvaliteten.
– Hva er ditt beste kinominne?
– Det tror jeg faktisk må være på Verdensteatret! Mens jeg studerte i Tromsø gikk det et retrospektiv med Andrej Tarkovskijs filmer på Cinemateket, og å se Offret der for første gang var nærmest en religiøs opplevelse. Under sluttsekvensen sprutet tårene, heldigvis var det få i salen og jeg satt alene på andre rad; det er ikke det at det er flaut å gråte på kino, men det føltes greit å isolere seg litt når opplevelsen var så skjellsettende.
– Hvilken kino/sal er din favorittkino gjennom tidene?
– Grand Lake Theater i Oakland var veldig flott å se film i, men der har jeg bare vært én gang. Jeg har et spesielt forhold til Saga Kino fra da jeg var barn, ellers er Verdensteatret og Tancred gode saler på hvert sitt vis. –
– Hva mener du om Kinoklubben, rettet mot middelaldrende mennesker?
– Et godt tilbud!
– Hva er din beste egenskap i jobben din?
– Bred filmkunnskap og gode formidlingsevner.
– Hva synes du om KINOMAGASINET?
– Bransjenettstedet er en informativ kilde til nyheter fra norsk filmbransje.
Facebook
RSS