«Størrelsen sikrer forretningsmodellen»

Administrerende direktør John Amund Tønnes i Nordisk Film Biograferne. Foto: John Berge, KINOMAGASINET ©

Kinobransjen må konsolideres og profesjonaliseres ytterligere for å få den ønskede utvikling sett fra kinoeiernes ståsted, mener Nordisk Film-sjef John Amund Tønnes.

Administrerende direktør John Amund Tønnes i Nordisk Film Biograferne redegjorde for selskapets ambisjoner innen kinomarkedet under Den norske kinokonferansen 2013 i Trondheim tirsdag 19. november.

Tønnes innledet med å fortelle om selskapets stolte historie, fra starten med Egmont Harald Petersen og hans kjøkkenbordtrykkeri, til fusjonen med Nordisk Film i 1992.

– Romslig, lidenskapelige, ambisiøse.

Det er konsernets verdier. Egmont-konsernets slagord er «We bring stories to life». Norge er Egmonts største land, med tegneserie- og bladvirksomheten i fokus. Egmont er tilstede i hele 31 land. 15-20 prosent av overskuddet doneres til veldedige formål blant barn og unge. I 2013 gis det ut hele 70 millioner danske kroner. Egmont er en stiftelse, så resten av overskuddet går til nye investeringer.

I 1905 startet Ole Olsen Nordisk Film. Storhetstiden var frem til 1920. Allerede i 1908 laget Nordisk Film over 100 filmer i året.

Den dag i dag er dels kinoforretningen og dels film- og spilldistribusjonen dominerende, og står for hver ca 40 prosent av omsetningen. Filmdistribusjonsavdelingen har avtaler med Lionsgate, Summit og DreamWorks.

Selskapet jobber også med Sony og PlayStation.

– For meg som kinomann, er det viktig å si at vi skiller disse tingene. Det er grunnleggende to meget forskjellige forretningsmodeller, hhv. filmdistribusjon og kinovirksomhet. Vi har ikke sammenfellende interesser. Kinovirksomheten har en interesse av å drive kino lønnsomt. Filmdistributøren vil også gi gode filmopplevelser, men de har også interesser i video, og digitale hjemmeunderholdningssider, og en del mot produsentene hvor vi ikke er så involvert. Skal jeg være avhengig av hva Nordisk Film produserer og distribuerer av film, så ville jeg kun dekket 15-20 prosent av markedet. Mer enn 80 prosent av film vi viser kommer fra andre distributører, så vi gir ikke Nordisk Film fordeler

Nordisk Film Biograferne har nå 34 kinoer i Norge og Danmark, med 181 saler og nesten 30.000 seter. De har 9,5 millioner gjester og viser over 200 filmer per år, samt noen titler på filmfestivaler.

Selskapet driver Danmarks svar på Filmweb, Kino.dk (sammen med konkurrenten Cinemaxx). I Norge har selskapet 64,2 % eierandel av Filmweb, mens resterende eies av Norske filmbyråers forening (16,6 %), Trondheim kino (9,6 %) og Bergen kino (9,6 %).

Nordisk Film Biografer eier også det danske kinoreklameselskapet, Dansk Reklamefilm, som er Danmarks svar på Media Direct Norge, som inngår i Oslo Kino-konsernet.

– Hovedbudskapet vårt er at vi tror på kino og vi ønsker vekst i kinoforretningen. Vi tror det er nødvendig å være store, sa John Amund Tønnes i foredraget.

– Ser vi på gjestebesøk, ser vi et stabilt marked fra 2005 til 2012, og et svakt voksende marked, og fremover ser vi et fantastisk marked. Ser man på billettprisene og annet salg får vi økte inntekter. Vi har fått 3D og kan ta mer for disse billettene, og må differensiere billettprisene på tvers av produktene vi tilbyr.

– Kinobransjen er dømt til å dø flest ganger – fra årtier tilbake, da mange har sagt det siden man kan se alt hjemme eller nå på mobiltelefonen. Men det vil ikke skje. I dag kan man se film hvor som helst, når som helst, likevel er det et stabilt voksende kinomarked. Spør du forbrukerne sier de at de helt klart foretrekker å se film på kino. Det er all grunn til å ha stor tro på at kino har en sterk fremtid. Folk verdsetter opplevelsen og felleskapet og selvsagt er det ny film på kino.

John Amund Tønnes sa han tror på færre og større kinoaktører.

– Vi må være store for å sikre forretningsmodellen. Vil skje endringer rolig i vinduene. Size matters. Vi har investert i Oslo Kino og vil vil investere mer i det norsk marked. Jeg tror på konsolidering. Jeg tror det blir færre og større kinoaktører, ut fra den logikk at vi er nødt til å være store for å sikre at forretningsmodellen enten fastholdes eller utvikles slik at at vi også får en plass i markedet. Det vil komme en utvikling i vinduene. Det kommer stille og rolig. Vi må ha en forhandlingskraft og styrke for å tilpasse den utviklingen vi ønsker. Samtidig kan de store kinovirksomheter investere. De kan også utvikle og tiltrekke seg bedre medarbeidere, slik at det blir mer profesjonelle organisasjoner.

Tønnes viste også frem en plansje over kinoaktørene i Norden.

– Kino er lokal virksomhet. Selv om vi tror det er nødvendig å bli større. Når vi organiserer dette, så er det selvfølgelig en sjef for det hele, men vi har lokale direktører, og lokale kinosjefer i de byene vi er tilstede. Man kan ikke drive kinoer i Norge fra Danmark. Lokal ledelse er viktig.

Moderator Jørgen Stensland fra Film & Kino spurte så Tønnes om det er forskjeller på publikum i Norge og Danmark, hva de søker etter og opplever, eller er de de samme?

– Jeg tror ikke de opplever så stor forskjell på Norge og Danmark, men kinoer i Norge er dog preget av den politiske styringen. De danske kinoene er generelt hardere drevet, og de har generelt ikke et så bredt repertoar, så dere har mer smal film. Men dere har ikke så mange middelaldrende og litt eldre mennesker på kino. Vi har klubben Biograf Danmark som trekker en hel del av disse generasjonene med på kino. Så kinoen er mer skarpt drevet på omkostningssiden i Danmark, helt generelt. Kino i Norge er lengre frem digitalt. Den største forskjell er dere i Norge er bedre til å se internasjonale filmer. I Danmark ser man nesten ikke norske eller svenske filmer. Max Manus var en fantastisk film, men solgte lite kinobilletter i Danmark. Det skal vi jobbe med i Danmark. På kostsiden, skal vi overleve, må den delen forbedres i Norge.