Stop motion-teknologien lever i beste velgående

Ove Heiberg forklarer hvor tidkrevende en stop motion-film er å lage og hvordan kulissene må være. Han er produsent og gründer av Qvisten Animation. Foto: Per Mork, KINOMAGASINET.no ©

Saken er hentet fra KINOMAGASINET 8•2016 SOM DU KAN LESE DIGITALT NEDERST I ARTIKKELEN.

BÆRUM: KINOMAGASINET ble invitert av Canon og Qvisten Animation bak kulissene til innspillingen av Dyrene i Hakkebakkeskogen.

Stedet er Grini Næringspark, hvor Qvisten har fått et lokale på omkring 1.000 kvm til disposisjon i forbindelse med filmproduksjonen av Thorbjørn Egners kjente og kjære eventyr.

Qvisten Animation, med gründer Ove Heiborg i spissen, ble etablert i 1994 og har produsert en lang rekke filmer, både helaftens spillefilmer og dataanimerte filmer i tillegg til andre stop motion-filmer. I sistnevnte kategori produserte de også de to siste Flåklypa-filmene fra Kjell Aukrusts magiske univers.

De ble svært populære og skal også få enda en oppfølger. Den vil få tittelen Månelyst i Flåklypa, og vil ha kinopremiere i løpet av 2018.

BILDE FOR BILDE

Metoden som blir benyttet er altså stop motion, en filmteknikk der man flytter og fotograferer disse dukkene bilde for bilde for å skape en illusjon av bevegelse og liv når bildene etterpå vises som sammenhengende film.

I Norge har denne filmtypen oftest blitt omtalt som dukkefilm, men internasjonalt er den benyttet som spesialeffekter i spillefilmer, omtrent til dataanimasjonens fremtreden kom med Spielberg-eventyret Jurassic Park (1993).

Ove Heiborg har fått med seg aktører som Egner-familien, Dyreparken I Kristiansand, Cappelen-Damm og SF Studios på dette fantastiske prosjektet.

Etter årevis av dialog med Egner-familien med sin høye integritet og stolthet, var det gitt tillatelse til å lage en nyinnspilling av Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen, som opprinnelig ble utgitt i 1953.

Familien, med Thorbjørn Egners sønn Bjørn Egner i spissen, var da sikre på at Hakkebakke-historien ville havne i trygge hender.

Med et budsjett på ca. 41 millioner kroner og en stab på rundt 30 personer skal altså alle brikkene falle på plass i Hakkebakke-puslespillet.

FANTASTISKE DETALJER

Produsent Heiborg tok oss med på en meget spennende og detaljert runde gjennom de 13 enhetene som fordelte seg over 1000 kvadratmeter med kulisser, innspillingssteder og dukkeproduksjoner.

Det er først når man får oppleve dette i virkeligheten at man innser hvor detaljert og virkelighetstro disse dukkene og kulissene er. De har tenkt på alt, og Egners ikoniske elementer er fulgt til punkt og prikke.

Vi har alle sett det i en eller annen film eller reklame opp igjennom, hvordan han ikke var opptatt av proporsjoner.

Enorme bær, gigantiske sopper, korte overkropper og lange bein. Alt dette er bragt til live i Hakkebakkeskogen også, ned til den aller minste detalj.

Alt er håndlaget, fra kulisser til dukker og gjenstander som bær, kopper, skåler, vogner, gjerder, mat og drikke.

Materialet som blir brukt i disse gjenstandene er for det meste cernit; en form for plastlignende leire.

Dukkene foreligger kun i en størrelse, så man har normalt ikke mer enn en dukke for hver setting.

Grunnen til dette er den enormt høye prisen på dukkene, som kan komme opp i 150.000 til 200.000 pr. dukke. Dukkene er også denne gangen bygget på et metallisk skjelett og er svært avanserte. Selve skjelettkonstruksjonen lages i Amsterdam. De kan beveges i mange ledd, slik at det ser mest mulig ekte ut.

De er leddet med settskruer, som er med på å justere bevegelsene til dukkene, og som foreligger under klærne på dem. De må til stadighet justeres og dette gjøres via små umbraconøkler. For å justere øyebevegelser, er det bittesmå hull i pupillene, som kan justeres via små nåler.

Hele bevegelsesprosessen er meget godt gjennomtenkt, og kvaliteten på dukkene er av ypperste klasse. Man beveger altså ikke bare armer og bein, her kan ansiktsformer endres og munnbevegelser justeres ved hjelp av den fineste presisjonsmekanikk.

Dukkemaker Liliana Swirska har enormt mye å bidra med, og det er ikke bare enkelt å kle et metallskjellett med et stykke tøy. Små detaljer som knapper og sømmer blir til via henne etter at kroppen er formet og støpt i et silikonlignende materiale.

Dukkene er solide, massive og har god vekt. Det kan ta opptil en måned å lage en dukke, og hver av dem kan forstørres opp ca. 1000 ganger når de vises på kino, så det gjelder å være meget nøyaktig i konstruksjonen. For eksempel veier Bamsefar ca. 2,5kg. og Elgen er ca. 50 cm høy.

 

ENORMT TIDKREVENDE

Da vi snakket med regissør Sivertsen etter en pressevisning av Solan og Ludvig: Herfra til Flåklypa i desember 2015, fortalte han at tiden det faktisk tar å spille inn en slik film gjorde at det var teknisk umulig å bli fort ferdig med filmingen.

I innspillingen benyttes Canon 7D speilreflekskameraer til å fotografere handlingen bilde for bilde.

Animatørene, som fysisk beveger dukkene, klarer på en meget god dag å produsere ca. 3-4 sekunder med film. Disse fordeles på mellom 12 og 18 bilder pr. sekund. Her kontrolleres omgivelsene med stor nøyaktighet, og en «scenesetting» som er perfekt på en fredags ettermiddag må kanskje rigges om på mandag formiddag grunnet variasjoner i lysforhold. Dette må ivaretas, ellers vil det komme tydelig frem i det endelige resultatet.

Mye kan endres digitalt, men når fargene på modellene blir gjenspeilet av kamera vil dette sette sitt preg på kulissene og omgivelsene.

Dyrene i Hakkebakkeskogen er inndelt i ca. 1100 forskjellige scener, som er tydelig beskrevet i et såkalt Gantt-skjema, en veggbasert totaloversikt hvor man i dette tilfellet bruker lapper for å beskrive de enkelte scenene. De inneholder informasjon om hvor scenene skal filmes og hvilke dager de skal spilles inn på.

Her følger man ingen korrekt og kronologisk rekkefølge, men følger sceneoppsettene mht. filming og plassering av dukkene. Under selve fødselsdagen til Bamsefar, der hele 22 dyr er samlet rundt bordet i en scene, klarer ikke animatørene å leve opp til dagsproduksjonen på 3-4 sekunder.

Ettersom utallige bevegelser skal gjøres parallelt på alle dukkene, vil det maks kunne produseres 1-1,5 sekunders materiale denne dagen. Snakk om tålmodighetsarbeid!

Helgen før vi besøkte settet, fredag 10. juni 2016, hadde de produsert 53 minutter og 27 sekunder med film.

Kulissene ble laget i forkant av innspillingen, og i alt ti nasjonaliteter inngår i selve produksjonen av filmen.

LYD ER OGSÅ VIKTIG

En ny film krever sin nye identitet. Selv om vi har sett magiske øyeblikk i Flåklypa-filmene animert av Qvisten, med flotte audiovisuelle inntrykk, er det denne gangen duket for en mer lystig og munter setting, gjennom Torbjørn Egners folkekjære bilder og musikk.

For å bringe frem essensen i de gamle historiene og tonene er det særdeles viktig med gode skuespillere, som klarer å leve seg inn i rollene.

Produksjonsmessig startet Dyrene i Hakkebakkeskogen som en skissefilm.

Denne filmen, som består av lyd og tegnede bilder av handlingen, gjør at man etterskuddsvis kan bevege dukkene etter karakterenes stemmer og kroppsspråk.

Skuespillerne blir filmet under selve lydopptakene, noe som kan være med på å forme de ulike dukkene i etterkant, både når det gjelder munnbevegelser og væremåte.

På sine egne finurlige måter passet derfor Steinar Sagen og Stig Henrik Hoff perfekt inn som henholdsvis den store Elgen og Mikkel Rev, og Bestemor Skogmus bærer stemmeprakten til livlige Wenche Myhre. Heiborg og teamet hans så seg godt fornøyd med å ha fått selveste Katzenjammer med på det musikalske laget, og mye ny musikk ble skrevet i anledning filmen. Tempoet i låtene er justert opp, men de samme gamle gode tekstene er bevart.

Canons bidrag og rolle

Filmen inneholder 130-140.000 stillbilder, og en stor del av disse skal printes på papir/papp. Utsmykking og stor-print til store kinoer som Colosseum skal produseres og sendes ut i forkant av filmens lansering julen 2016. Mye profilering og dekorering skal pryde mang en kino over hele landet, i tillegg til spesialutgaver av foto-prints og spesialtrykk på diverse materiell.

Saken er hentet fra KINOMAGASINET 8•2016 SOM DU KAN LESE DIGITALT NEDERST I ARTIKKELEN.